Salmenes bok 132:10
For din tjener Davids skyld, Vend ikke bort ditt ansikts salvede.
For din tjener Davids skyld, Vend ikke bort ditt ansikts salvede.
For din tjener Davids skyld, forkast ikke din salvede.
For Davids, din tjeners, skyld: avvis ikke din salvede.
For din tjener Davids skyld, avvis ikke din salvede.
For din tjener Davids skyld, vend ditt blikk mot din Messias.
For din tjener Davids skyld, avvis ikke ditt salvedes ansikt.
For din tjener Davids skyld, vend ikke ansiktet bort fra din salvede.
Avvis ikke din salvedes ansikt for David, din tjeners skyld.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ditt salvede ansikt.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet til din salvede.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet mot den du har salvet.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet til din salvede.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort din salvedes ansikt.
For the sake of Your servant David, do not turn away the face of Your anointed one.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort din salvedes ansikt.
Forskyd ikke din Salvedes Ansigt for Davids, din Tjeners, Skyld.
For thy servant David's sake turn not away the face of thine anointed.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet til din salvede.
For Your servant David's sake, do not turn away the face of Your anointed.
For thy servant David's sake turn not away the face of thine anointed.
For din tjener Davids skyld, vend ikke ditt ansikt bort fra din salvede.
For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ditt salvedes ansikt.
For din tjener Davids skyld, gi ikke opp din salvede konge.
For thy servant{H5650} David's{H1732} sake Turn not away{H7725} the face{H6440} of thine anointed.{H4899}
For thy servant{H5650} David's{H1732} sake turn not away{H7725}{(H8686)} the face{H6440} of thine anointed{H4899}.
For thy seruaunte Dauids sake turne not awaye the presence of thine anoynted.
For thy seruant Dauids sake refuse not the face of thine Anointed.
For thy seruaunt Dauids sake: turne not away from the face of thyne annoynted.
For thy servant David's sake turn not away the face of thine anointed.
For your servant David's sake, Don't turn away the face of your anointed one.
For the sake of David Thy servant, Turn not back the face of Thine anointed.
For thy servant David's sake Turn not away the face of thine anointed.
Because of your servant David, do not give up your king.
For your servant David's sake, don't turn away the face of your anointed one.
For the sake of David, your servant, do not reject your chosen king!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42 Å, Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede: husk din tjeners David barmhjertighet.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
12 Hvis dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd, som jeg skal lære dem, Skal også deres barn sitte på din trone for alltid.
9 Se, Gud, vårt skjold, og se på ansiktet til din salvede.
38 Men du har forkastet og avvist; du har vært vred på din salvede.
24 du som har holdt hva du har lovet din tjener David, min far: Ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
25 Nå, Herre, Israels Gud, hold mot din tjener David, min far, hva du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine barn vil ta seg i akt på deres vei, og vandre for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
26 Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
15 men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
15 som har holdt ditt løfte til din tjener David, min far; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
9 Men David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være skyldfri?
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
9 La dine prester bli kledd med rettferdighet; Og la dine trofaste rope av glede.
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
16 La ditt ansikt lyse over din tjener; Frels meg i din kjærlighet.
8 Da du sa, Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte til deg: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.
9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forkast meg ikke, og forlat meg ikke, du min frelses Gud.
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
16 Og ditt hus og ditt kongedømme skal være trygge for evig for deg: din trone skal være etablert for evig.
14 David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
17 Der vil jeg la Davids horn spire; Jeg har bestemt en lampe for min salvede.
51 Stor frelse gir han til sin konge, Og viser barmhjertighet mot sin salvede, Mot David og hans ætt for evig.
5 da skal jeg opprette din konges trone over Israel for alltid, som jeg lovet din far David, og sa: Det skal aldri mangle en mann av deg på Israels trone.
10 Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
23 Måtte Herren belønne hver mann etter hans rettferdighet og troskap, for Herren overga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
23 Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har talt.
24 Og la ditt navn bli opphøyet og æret for evig, slik at det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, og Davids hus, din tjener, er grunnfestet foran deg.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
25 Og nå, O Herre Gud, det ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bekreft det for evig, og gjør som du har talt.
26 Og la ditt navn bli opphøyd for evig, mens det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel; og din tjener Davids hus skal bli etablert foran deg.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i dine dager; jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
18 Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
19 Herre, for din tjeners skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du gjort all denne storheten for å gjøre alle disse store tingene kjent.
50 Stor frelse gir han til sin konge og viser godhet mot sin salvede, mot David og hans slekt for alltid.
20 Jeg har funnet David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham.
39 Jeg vil for dette ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
28 Dine tjeneres barn skal fortsette, og deres ætt skal bli grunnfestet for ditt ansikt.
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som skal sitte på tronen i Israels hus;
17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener; for jeg er i nød; svar meg snart.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
11 Hold ikke din mildhet tilbake fra meg, Herre; la din miskunnhet og din sannhet stadig bevare meg.
51 som dine fiender, Herre, håner, som de håner din salvedes fotspor.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
21 For din ords skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du utført all denne storheten, for å la din tjener vite det.
18 da vil jeg grunnfeste tronen for ditt kongerike, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: «Det skal ikke mangle deg en mann som hersker i Israel.»
135 La ditt ansikt lyse over din tjener, og lær meg dine forskrifter.
4 Men for Davids skyld ga Herren hans Gud ham et lys i Jerusalem ved å la hans sønn etterfølge ham og bevare Jerusalem.