Salmenes bok 38:13
Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
Men jeg er som en døv, jeg hører ikke; jeg er som en stum som ikke åpner munnen.
De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.
De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. Svik planlegger de hele dagen.
De som jakter på mitt liv setter opp feller, og de som ønsker meg ondt snakker om ulykker, de planlegger svik hele dagen.
Men jeg, som en døv, hørte ikke, og jeg var som en stum som ikke åpner sin munn.
Men jeg var som en døv mann og hørte ikke; jeg var som en stum mann som ikke åpner sin munn.
De som ønsker mitt liv, legger feller for meg, og de som søker min ulykke, snakker om hvordan de kan skade meg, og de tenker ut svik hele dagen.
De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
Men jeg hørte ikke, som en døv, og jeg var som en stum mann som ikke åpner munnen sin.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
De som søker å ta mitt liv, legger feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om skade, og de funderer på bedrageri hele dagen.
Those who seek my life lay snares for me; those who seek to harm me speak of ruin and plot deception all day long.
De som søker mitt liv, setter feller for meg; de som ønsker meg vondt, snakker om undergang og grunner hele dagen på svik.
Og de, som søge efter mit Liv, sætte Snarer, og de, som søge min Ulykke, tale om, (hvorledes de kunne gjøre mig) Skade, og grunde den ganske Dag paa allehaande Svig.
But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
Men jeg, som en døv mann, hører ikke; som en stum mann åpner jeg ikke min munn.
But I, like a deaf man, do not hear, and I am like a mute man who does not open his mouth.
But I, as a deaf man, heard not; and I was as a dumb man that openeth not his mouth.
Men jeg, som en døv, hører ikke, og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.
Men jeg lukket ørene som en mann uten hørsel; som en mann uten stemme, som aldri åpner munnen.
But I, as a deaf{H2795} man, hear{H8085} not; And I am as a dumb man{H483} that openeth{H6605} not his mouth.{H6310}
But I, as a deaf{H2795} man, heard{H8085}{(H8799)} not; and I was as a dumb man{H483} that openeth{H6605}{H8799)} not his mouth{H6310}.
As for me, I was like a deaf ma, and herde not: and as one that were domme, not openynge his mouth.
But I as a deafe man heard not, and am as a dumme man, which openeth not his mouth.
As for me, as one deafe I woulde not heare: and I was as one that is dumbe who coulde not open his mouth.
But I, as a deaf [man], heard not; and [I was] as a dumb man [that] openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, don't hear. I am as a mute man who doesn't open his mouth.
And I, as deaf, hear not. And as a dumb one who openeth not his mouth.
But I, as a deaf man, hear not; And I am as a dumb man that openeth not his mouth.
But I kept my ears shut like a man without hearing; like a man without a voice, never opening his mouth.
But I, as a deaf man, don't hear. I am as a mute man who doesn't open his mouth.
But I am like a deaf man– I hear nothing; I am like a mute who cannot speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og det er ingen tilrettevisninger i min munn.
15 For til deg, Herre, setter jeg mitt håp: Du vil svare, Herre min Gud.
16 For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.
9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du gjorde det.
10 Fjern ditt slag fra meg; jeg er knust av støtet fra din hånd.
1 Jeg sa: Jeg vil passe på mine veier så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil vokte min munn med et renneløkke mens de onde er foran meg.
2 Jeg ble stum av stillhet, jeg holdt meg rolig, til og med fra det gode, og min sorg ble rørt opp.
18 Hør, dere døve; og se, dere blinde, slik at dere kan se.
19 Hvem er blind, hvis ikke min tjener? Eller døv, som min budbringer jeg sender? Hvem er så blind som han som er i fred med meg, og blind som Herrens tjener?
20 Du ser mange ting, men du legger ikke merke til dem; hans ører er åpne, men han hører ikke.
16 De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke;
17 de har ører, men hører ikke; det er ingen livsånde i deres munn.
12 De som står meg etter livet, setter feller for meg, og de som søker å skade meg, snakker ondskapsfulle ting og pønsker på bedrag dagen lang.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, vendte meg ikke bort.
22 Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
15 Da han talte til meg etter disse ordene, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble målløs.
8 Åpne din munn for de stumme, for alle som er forlatt.
12 Jeg er glemt som en død mann ute av sinn, jeg er som et knust kar.
13 For jeg har hørt mange baktale meg, skrekk fra alle kanter; Mens de sammensvor seg mot meg, planla de å ta livet mitt.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
13 De åpner munnen mot meg, som rovgriske og brølende løver.
3 Da jeg tidde, ble mine ben borttæret, mens jeg stønnet hele dagen.
8 Jeg er kraftløs og sønderknust; jeg stønner på grunn av mitt urolige hjerte.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se og hører uten å høre eller forstå.
19 Men jeg var som et uskyldig lam som ble ført til slaktet; og jeg visste ikke at de tenkte ut planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt og avskjære ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
10 De edle sine stemmer ble tause, og deres tunge klebet seg til ganen.
11 For når øret hørte meg, så velsignet det meg; og når øyet så meg, vitnet det for meg:
19 Hvem er det som vil stride mot meg? For da ville jeg tie og forlate ånden.
34 Fordi jeg fryktet den store mengden, og familiens forakt skremte meg, så jeg holdt meg stille og gikk ikke ut av døren-
13 Jeg roet meg til morgenen; som en løve brøt han alle mine knokler. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
14 Som en svale eller trane kvidret jeg, jeg klaget som en due; mine øyne svek i sitt blikk oppover. Å, Herre, jeg er undertrykt, vær min sikkerhet.
15 Hva skal jeg si? Han har selv sagt det til meg og selv gjort det: Jeg skal vandre stille alle mine år over min sjels bitterhet.
3 Og de som ser, skal ha skarpe øyne, og de som hører, skal lytte.
26 Og jeg vil la din tunge klebe seg til ganen i din munn, så du blir stum og ikke kan være en tilretteviser for dem; for de er et gjenstridig hus.
14 For han har ikke rettet sine ord mot meg; heller ikke vil jeg svare ham med deres taler.
15 De er forskrekket, de svarer ikke mer; de har ikke et ord å si.
16 Og skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står stille og ikke svarer mer?
18 På den dagen skal de døve høre ordene fra boken, og de blindes øyne skal se ut av skjul og mørke.
8 Sannelig, du har talt slik jeg har hørt, og jeg har hørt stemmen av dine ord, som sier:
13 Jeg har heller ikke fulgt mine læreres røst, eller vendt øret til dem som veiledet meg!
6 De har ører, men hører ikke; neser har de, men lukter ikke.
17 Hør nøye på min tale, og la min erklæring være i deres ører.
4 Jeg blir regnet som de som går ned i graven; Jeg er som en mann uten hjelp,
21 Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd.
27 Den dagen skal din munn åpnes for ham som har sluppet unna, og du skal tale, og ikke lenger være stum: slik skal du være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.
22 Så uforstandig var jeg og uvitende; jeg var som et dyr foran deg.
12 For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha holdt det ut: det var ikke han som hatet meg som hevet seg mot meg; da kunne jeg ha skjult meg for ham.
20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står opp, og du ser på meg.
32 Skriftstedet han leste var dette: Han ble ført som et lam til slakting; og som et lam stum foran sin klipper, åpnet han ikke sin munn.
16 eller som et skjult, utidige foster som aldri hadde vært til, som spedbarn som aldri så lyset.