Salmenes bok 42:9

Norsk oversettelse av ASV1901

Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 38:6 : 6 Jeg er full av smerte og bøyd ned dypt; jeg sørger hele dagen.
  • Sal 43:2 : 2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre sorgfull på grunn av fiendens undertrykkelse?
  • Sal 18:2 : 2 Herren er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min klippe, som jeg søker tilflukt hos; mitt skjold og min frelses horn, mitt høye tårn.
  • Job 30:26-31 : 26 Da jeg ventet det gode, kom det onde; og da jeg ventet lys, kom mørket. 27 Mitt hjerte er urolig og finner ikke hvile; plagedager har kommet over meg. 28 Jeg går klagende uten solens lys: Jeg står i forsamlingen og roper etter hjelp. 29 Jeg er en bror til sjakaler og en venn til strutser. 30 Min hud er svart og faller av meg, og mine bein brenner med hete. 31 Derfor er min harpe snudd til sørgesang, og min fløyte til gråtens røst.
  • Klag 5:1-9 : 1 Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære. 2 Vår arv har gått over til fremmede, våre hus til utlendinger. 3 Vi er foreldreløse, uten far; våre mødre er som enker. 4 Vi drikker vårt eget vann for penger; vårt ved må vi kjøpe. 5 Våre forfølgere er på våre nakker: Vi er trette og finner ingen hvile. 6 Vi har gitt vår hånd til egypterne og assyrerne for å få brød. 7 Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger. 8 Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd. 9 Vi skaffer vårt brød med livet som innsats, på grunn av sverdet i ørkenen. 10 Vår hud er svart som en ovn på grunn av den brennende hete i hungersnøden. 11 De har krenket kvinnene i Sion, jomfruene i Juda byer. 12 Fyrstene ble hengt opp ved sine hender, de gamles ansikter ble ikke respektert. 13 Unge menn bærer møllesteinen, guttene snubler under veden. 14 De gamle har forlatt byporten, de unge menn sin musikk. 15 Vår hjertes glede er borte; vår dans er blitt til sørgmodighet. 16 Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
  • Sal 55:3 : 3 På grunn av fiendens røst, på grunn av de ondes undertrykkelse; for de kaster misgjerning på meg, og i vrede forfølger de meg.
  • Sal 62:2 : 2 Han alene er min klippe og min frelse; han er mitt høye tårn, jeg skal ikke rokkes mye.
  • Sal 62:6-7 : 6 Han alene er min klippe og min frelse; han er mitt høye tårn, jeg skal ikke rokkes. 7 Hos Gud er min frelse og min ære; klippen av min styrke, min tilflukt, er i Gud.
  • Sal 77:9 : 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt sin barmhjertighet? Sela.
  • Sal 78:35 : 35 De husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud, deres forløser.
  • Sal 88:9 : 9 Mitt øye svinner bort på grunn av lidelse: Jeg har daglig ropt på deg, Herre; Jeg har bredt ut mine hender til deg.
  • Fork 4:1 : 1 Så vendte jeg tilbake og så alle undertrykkelsene som skjer under solen: Se, tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; på undertrykkernes side var det makt, men de hadde ingen trøster.
  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
  • Jes 49:15 : 15 Kan en kvinne glemme sitt dietbarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt livs sønn? Selv om de kan glemme, vil jeg ikke glemme deg.
  • Sal 44:23-24 : 23 Våkne opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid. 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og trengsel?
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra ordene i mitt rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; Også om natten, men jeg tier ikke.
  • Sal 28:1 : 1 Til deg, Herre, vil jeg rope: Min klippe, vær ikke taus mot meg, for hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1 Døm meg, Gud, og føre min sak mot et ugudelig folk: Fri meg fra den svikefulle og urettferdige mann.

    2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre sorgfull på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 85%

    10 Som et stikk i mine bein håner mine fiender meg, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?

    11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud og min frelse.

  • 81%

    2 Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og tre frem for Gud?

    3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?

    4 Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

    5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for hans frelse.

    6 Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons fjell, fra fjellet Mizar.

    7 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall, alle dine brenninger og bølger skyller over meg.

    8 Likevel vil Herren pålegge sin nåde om dagen, og om natten vil hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.

  • 79%

    1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?

    2 Hvor lenge skal jeg ha sorg i min sjel, med sorg i mitt hjerte hele dagen? Hvor lenge skal min fiende seire over meg?

  • 14 Herre, hvorfor har du kastet min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?

  • 78%

    1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra ordene i mitt rop?

    2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; Også om natten, men jeg tier ikke.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og trengsel?

  • 77%

    4 Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min store glede; Og jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.

    5 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal ennå prise ham, min frelses lys og min Gud.

  • 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede stengt sin barmhjertighet? Sela.

  • 1 Til deg, Herre, vil jeg rope: Min klippe, vær ikke taus mot meg, for hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.

  • 75%

    3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden: Han har latt meg bo i mørke steder, som de som har vært døde lenge.

    4 Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde inni meg.

  • 17 Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt lykke.

  • 3 Jeg er utslitt av å gråte; min strupe er tørr; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.

  • 11 Har ikke du forkastet oss, Gud? Og du går ikke ut, Gud, med våre hærstyrker.

  • 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis ikke bort din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forkast meg ikke, og forlat meg ikke, du min frelses Gud.

  • 4 Ellers vil min fiende si: Jeg har overvunnet ham. Mine motstandere vil glede seg når jeg vakler.

  • 49 Herre, hvor er dine tidligere nådegaver, som du sverget til David i din trofasthet?

  • 3 På grunn av fiendens røst, på grunn av de ondes undertrykkelse; for de kaster misgjerning på meg, og i vrede forfølger de meg.

  • 1 Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?

  • 21 Forlat meg ikke, Herre, min Gud, vær ikke langt fra meg.

  • 74%

    2 På nødens dag søkte jeg Herren: Min hånd var utstrakt om natten og ga seg ikke; min sjel nektet å trøstes.

    3 Jeg minnes Gud, og jeg er urolig; jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.

  • 14 Men jeg satte min lit til deg, Herre; Jeg sa: Du er min Gud.

  • 1 Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene i din eng?

  • 13 Vis miskunn mot meg, Jehova; se min nød fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.

  • 2 Fra jordens ende vil jeg rope til deg når mitt hjerte er overveldet: Led meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 2 og han sa: Herren er min klippe, mitt festning og min befrier, min egen.

  • 21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade over at du har gjort det: Du vil bringe den dagen du har kunngjort, og de skal bli som meg.

  • 11 De sier: Gud har forlatt ham; Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder.

  • 7 Hos Gud er min frelse og min ære; klippen av min styrke, min tilflukt, er i Gud.

  • 13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.

  • 27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?

  • 14 Som en svale eller trane kvidret jeg, jeg klaget som en due; mine øyne svek i sitt blikk oppover. Å, Herre, jeg er undertrykt, vær min sikkerhet.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre; til Herren bad jeg inderlig:

  • 10 Har ikke du, Gud, kastet oss bort? Og du går ikke ut med våre hærstyrker, Gud.

  • 27 Hvis jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge av meg mitt dystre ansikt og være ved godt mot;

  • 46 Hvor lenge, Herre? Vil du gjemme deg for alltid? Hvor lenge skal din vrede brenne som ild?