Salmenes bok 78:64
Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke.
Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke.
Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres fikk ikke klage.
Prestene hans falt for sverdet, og enker etter dem fikk ikke gråte.
Prestene hans falt for sverdet, og hans enker gråt ikke.
Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke.
Deres prester falt ved sverdet, og deres enker gråt ikke.
Deres prester falt for sverdet; og deres enker klaget ikke.
Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke.
Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke.
Deres prester falt ved sverdet; og deres enker sang ingen klagesanger.
Deres prester falt for sverdet, og deres enker utgaee ikke sin sorg.
Deres prester falt ved sverdet; og deres enker sang ingen klagesanger.
Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres kunne ikke gråte.
Their priests fell by the sword, and their widows could not weep.
Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke.
Dets Præster faldt ved Sværd, og dets Enker græd ikke.
Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.
Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke.
Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.
Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.
Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte.
Hans prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke.
Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte.
Their priests{H3548} fell{H5307} by the sword;{H2719} And their widows{H490} made no lamentation.{H1058}
Their priests{H3548} fell{H5307}{H8804)} by the sword{H2719}; and their widows{H490} made no lamentation{H1058}{H8799)}.
The fyre consumed their yonge men, and their maydes were not geuen to mariage.
Their Priestes fell by the sworde, and their widowes lamented not.
His priestes were slayne with the sworde: and his wydowes made no lamentation.
Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.
Their priests fell by the sword, And their widows couldn't weep.
His priests by the sword have fallen, And their widows weep not.
Their priests fell by the sword; And their widows made no lamentation.
Their priests were put to death by the sword, and their widows made no weeping for them.
Their priests fell by the sword, and their widows couldn't weep.
Their priests fell by the sword, but their widows did not weep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
62 Han ga sitt folk også til sverdet, og ble vred på sin arv.
63 Ild fortærte deres unge menn; og deres jomfruer fikk ikke giftesanger.
21 Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
15 De som er igjen av ham skal begraves i døden, og hans enker skal ikke sørge.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
9 Matofrene og drikkofrene er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
20 Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
24 Og min vrede skal bli heftig, og jeg vil drepe dere med sverdet; og deres koner skal bli enker, og deres barn farløse.
8 Deres enker er blitt flere for meg enn sanden ved havet; jeg har ført en ødelegger over dem mot moren til de unge mennene midt på dagen: Jeg har latt angst og uhyggelig frykt falle over henne plutselig.
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
65 Så våknet Herren som fra søvn, som en helt som roper av vinens kraft.
6 De dreper enker og fremmede, og myrder farløse.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
13 Kle dere i sekkduk og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom, ligg hele natten i sekkduk, dere tjenere for min Gud, for matofrene og drikkofrene er holdt tilbake fra deres Guds hus.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
17 La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
16 Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.
3 Deres blod har de utøst som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine sterke i krig.
4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.
17 Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og han skal ikke ha medfølelse med deres farløse og enker, for hver og en er ugudelig og en synder, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og hennes døtre, og henne drepte de med sverdet. Hun ble til et ordtak blant kvinnene, for de utførte straff over henne.
17 Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.
11 De har krenket kvinnene i Sion, jomfruene i Juda byer.
30 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle hennes krigsmenn skal bli slått til taushet den dagen, sier Herren.
16 Deres spedbarn skal også bli knust foran øynene deres; husene deres skal bli plyndret, og konene deres voldtatt.
34 Klag, dere hyrder, og rop; og rull dere i asken, dere lederne av flokken; for dagene for deres slakt og deres spredning er fullkommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
9 La hans barn bli farløse, og hans kone enke.
6 Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, eller lage seg skallet for deres skyld.
7 Ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem for de døde; heller ikke skal noen gi dem trøstens beger å drikke for deres far eller mor.
22 De skal heller ikke ta en enke eller en fraskilt kvinne til hustru, men de skal ta jomfruer av Israels hus og en enke som er prestens enke.
14 De er døde, de skal ikke leve; de er avdøde, de skal ikke stå opp: derfor har du besøkt og ødelagt dem, og gjort all minne om dem til intet.
27 Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!
19 Jeg kalte på mine elskere, men de bedro meg: Mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen, Mens de søkte mat for å styrke sine sjeler.
6 Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
9 Du har sendt enker bort med tomme hender, og den farløses armer er blitt knust.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
10 Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, og deres marker til dem som skal besitte dem: for alle, fra den minste til den største, er eter etter griskhet; fra profet til prest handler alle falskt.
4 De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller begravet, men skal ligge som gjødsel på bakken. De skal bli fortært av sverd og hungersnød; deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
19 Og Nob, prestenes by, slo han med sverdet - både menn og kvinner, barn og spedbarn, og okser og esler og sauer, med sverdets egg.
7 Se, deres tapre gråter utenfor; fredsambassadørene gråter bittert.
17 Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.
7 De er alle hete som en ovn og sluker sine dommere; alle deres konger har falt: ingen av dem kaller på meg.
3 Vi er foreldreløse, uten far; våre mødre er som enker.
11 Vold har reist seg til en stav av ugudelighet; ingen av dem skal forbli, verken av deres mangfoldighet eller rikdom; det skal heller ikke være noen fremstående blant dem.
17 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Betrakt dette, og kall på de sørgende kvinnene, så de kan komme; og send bud på de kloke kvinnene, så de kan komme:
14 Og ild har gått ut fra stengene av dens grener; den har fortært dens frukt, slik at den ikke har noen sterke stenger igjen til en herskerstav. Dette er en klagesang, og det skal være en klagesang.
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn.