Romerbrevet 7:10
Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.
Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.
Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
og jeg døde. Og det budet som skulle føre til liv, viste seg å føre til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Men jeg døde, og budet som skulle gi liv, viste seg for meg å føre til død.
I found that the very commandment that was intended to bring life actually brought death.
og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
Men jeg døde, og det Bud, som var (givet) til Liv, det fandtes at være mig til Død;
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
And the commandment, which was intended for life, I found to be leading to death.
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Budet som var til liv, fant jeg altså til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
and{G2532} the commandment,{G1785} which{G3588} [was] unto{G1519} life,{G2222} this I{G3427} found{G2147} [to be] unto{G1519} death:{G2288}
And{G2532} the commandment{G1785}, which{G3588} was ordained to{G1519} life{G2222}, I{G3427} found{G2147}{(G5681)}{G3778} to be unto{G1519} death{G2288}.
And the very same comaundement which was ordeyned vnto lyfe was founde to be vnto me an occasion of deeth.
And the very same commaundement that was geuen me vnto life, was founde to be vnto me on occasion of death.
But I died: and the same commandement which was ordeined vnto life, was found to be vnto me vnto death.
And I was dead. And the very same commaundemet, which was ordeyned vnto lyfe, was founde to be vnto me an occasion of death.
And the commandment, which [was ordained] to life, I found [to be] unto death.
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and the command that `is' for life, this was found by me for death;
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And I made the discovery that the law whose purpose was to give life had become a cause of death:
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and I died. So I found that the very commandment that was intended to bring life brought death!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Eller vet dere ikke, brødre (jeg taler til dem som kjenner loven), at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2 For en kvinne som har en ektemann, er bundet av loven til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
3 Så hvis hun blir med en annen mann mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryterinne. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir med en annen mann.
4 Derfor, mine brødre, ble også dere døde for loven ved Kristi kropp, for at dere skulle være forenet med en annen, nemlig ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
5 For da vi levde etter kjødet, virket de syndige lidenskapene, som kom gjennom loven, i våre lemmer for å bære frukt til døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, ved at vi er døde for det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nyhet og ikke i bokstavens gammelhet.
7 Hva skal vi si da? Er loven synd? Slett ikke. Likevel hadde jeg ikke kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst om begjæringen uten at loven sa: Du skal ikke begjære.
8 Men synden grep anledningen og skapte i meg all slags begjæring ved budet; for uten loven er synden død.
9 Og jeg levde en gang uten loven; men da budet kom, våknet synden til live, og jeg døde.
11 For synden, som fant anledning ved budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13 Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
14 For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synd.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for jeg gjør ikke det jeg vil, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i mitt kjød bor det intet godt, for viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
19 For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner da den loven, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nær.
22 For i mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg, med sinnets del, Guds lov; men med kjødets del syndens lov.
18 For hvis jeg gjenoppbygger det jeg har revet ned, beviser jeg meg selv som en overtreder.
19 For jeg er ved loven død for loven, slik at jeg kan leve for Gud.
2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som loven ikke kunne gjøre, siden den var maktesløs på grunn av kjødet, gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og dømte synden i kjødet,
56 Dødens brodd er synden; og syndens kraft er loven:
21 Er loven da mot Guds løfter? På ingen måte! For hvis en lov var blitt gitt som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig komme av loven.
7 Den som er død, er jo frikjent fra synden.
11 For han som sa: Du skal ikke bedra, sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du ikke bedrar, men dreper, er du blitt en lovbryter.
6 For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
12 Så døden virker i oss, men livet i dere.
5 For Moses skriver at den som gjør rettferdigheten som er av loven, skal leve ved den.
18 For en tidligere befaling er blitt opphevet på grunn av dens svakhet og nytteløshet
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10 For den død han døde, døde han bort fra synden én gang for alle. Men det liv han lever, lever han for Gud.
11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
12 Men loven bygger ikke på tro; den som gjør det, skal leve ved det.
13 For synd var i verden før loven kom, men synd tilregnes ikke der hvor det ikke er noen lov.
12 For alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
21 Hva slags frukt høstet dere den gang av det dere nå skammer dere over? For det ender med død.
7 Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
20 Men loven kom til for å gjøre falt større. Og der hvor synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For som synden hersket ved døden, skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv, ved Jesus Kristus, vår Herre.
15 For loven virker vrede; men der det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.
2 Slett ikke! Vi som døde fra synden, hvordan skal vi kunne leve i den lenger?
21 Jeg opphever ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død til ingen nytte.
20 for ved lovens gjerninger blir intet kjød rettferdiggjort i hans øyne; for ved loven kommer kunnskap om synd.