1 Krønikebok 11:19
og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
og sa: Min Gud, langt derifra at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt livet sitt på spill? For med fare for sitt liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektigste.
Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: «Min Gud fri meg fra dette! Skulle jeg drikke blodet av disse menn som risikerte sine liv? For de har brakt det med sitt livs risiko.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
Og sa: Min Gud forby meg det, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sitt liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde disse tre mektige menn.
Og han sa: Gud forby at jeg gjør dette: Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som har risikert livene sine? For med faren for sine liv bragte de det. Derfor ville han ikke drikke av det. Dette gjorde de tre mektigste.
Han sa: Det være langt fra meg, min Gud, å gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte livet på spill? De hentet det med fare for sitt liv. Så han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: «Måtte Gud bevare meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse mennene, som har risikert sine liv? For med fare for sine liv hentet de det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige krigerne.
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: "Måtte Gud forby at jeg gjør dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det." Derfor ville han ikke drikke det. Slikt gjorde disse tre mektige krigerne.
He said, "Far be it from me, O my God, to do this! Should I drink the blood of these men who risked their lives? Because they risked their lives to bring it, I would not drink it." Such were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennens blod, når det er deres liv de har satt på spill? For med fare for sitt liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Og han sagde: Det lade min Gud være langt fra mig at gjøre dette; skulde jeg drikke disse Mænds Blod, (som de have hentet) med deres Livs (Fare)? thi de have ført det (hid) med deres Livs (Fare); og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with the jeopardy of their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
Han sa: Min Gud gi meg å ikke gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sitt liv i fare? For med livet som innsats bragte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektigste.
And said, My God forbid that I should do this thing: shall I drink the blood of these men who have risked their lives? For they risked their lives to bring it. Therefore, he would not drink it. These things were done by these three mighty men.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with the jeopardy of their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
og sa: Min Gud, la det være fjernt fra meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det være langt fra meg, ved min Gud, å gjøre dette; skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med sine liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
og sa: Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse ting gjorde de tre mektige menn.
and said,{H559} My God{H430} forbid{H2486} it me, that I should do{H6213} this:{H2063} shall I drink{H8354} the blood{H1818} of these men{H582} that have put their lives in jeopardy?{H5315} for with [the jeopardy of] their lives{H5315} they brought{H935} it. Therefore he would{H14} not drink{H8354} it. These things did{H6213} the three{H7969} mighty{H1368} men.
And said{H559}{(H8799)}, My God{H430} forbid{H2486} it me, that I should do{H6213}{(H8800)} this thing{H2063}: shall I drink{H8354}{(H8799)} the blood{H1818} of these men{H582} that have put their lives in jeopardy{H5315}? for with the jeopardy of their lives{H5315} they brought{H935}{(H8689)} it. Therefore he would{H14}{(H8804)} not drink{H8354}{(H8800)} it. These things did{H6213}{(H8804)} these three{H7969} mightiest{H1368}.
and sayde: God let this be farre fro me, yt I shulde do it, and drynke the bloude of these men in ye parell of their life: for with the parell of their life haue they broughte it: therfore wolde he not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, Let not my God suffer me to do this: should I drinke the blood of these mens liues? for they haue brought it with the ieopardie of their liues: therefore he would not drinke it: these things did these three mightie men.
And sayd: my God forbyd it me that I shoulde do this thing: Shall I drinke the blood of these men, that haue put their liues in ieoperdie? for with the ieoperdie of their liues they brought it: therefore he would not drinke it. And this did these three mightiest.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men who have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, by my God, to do this; the blood of these men do I drink with their lives? for with their lives they have brought it;' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with `the jeopardy of' their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and said, "My God forbid it me, that I should do this! Shall I drink the blood of these men who have put their lives in jeopardy?" For they risked their lives to bring it. Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“God forbid that I should do this! Should I drink the blood of these men who risked their lives?” Because they risked their lives to bring it to him, he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
16 Og de tre mennene brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra kilden i Betlehem, ved byporten, og tok det tilbake til David: men han ville ikke drikke av det, men helte det ut som et offer til Herren.
17 Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
18 Abisjai, Joabs bror, sønn av Seruja, var leder av de tretti. Han felte tre hundre med sitt spyd, og skaffet seg et navn blant de tretti.
19 Var han ikke den edleste av de tretti? Så han ble gjort til deres leder: men han var ikke lik de tre første.
17 David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
18 De tre brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, og tok det med til David; men David ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren,
20 Abisjai, Joabs bror, var leder for de tretti, for han drepte tre hundre med sitt spyd, men han hadde ikke samme ære som de tre.
9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
11 Aldri skal min hånd løftes mot Herrens salvede; men ta spydet ved hodet hans og krukken med vann, og la oss gå.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
6 Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.
11 Dette er listen over Davids krigere: Jashobam, sønn av en hakmonitt, ledet de tre. Han drepte tre hundre med sitt spyd på én gang.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
35 Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
20 Joab svarte: Langt i fra meg å være en årsak til død eller ødeleggelse.
3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
39 I tre dager var de der med David, festet ved hans bord, for deres brødre hadde gjort klar mat til dem.
24 Dette var de gjerningene Benaja, sønn av Jojada, som hadde et stort navn blant de tretti krigerne.
22 Dette var gjerningene til Benaia, sønn av Jojada, som hadde et stort navn blant de tretti mennene.
18 Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
3 David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp for den urett som ble gjort mot dere, så dere kan velsigne Herrens arv?
17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til unnsetning og drepte filisteren. Davids menn sverget og sa: Aldri mer skal du dra ut med oss i strid, for ikke å sette Israels lys i fare.
13 Hvis jeg hadde drept ham i hemmelighet (ingenting er skjult for kongen), ville du ha latt meg i stikken.
14 Joab sa: Jeg kunne ha reddet deg fra det. Så tok han tre spyd og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i treet.
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
6 Antallet av dem som tok vann opp med tungen var 300; alle de andre knelte ned for å drikke.
9 Så sa han til meg: Kom her og ta livet av meg, for dødens smerte har grepet meg, men livet er fortsatt sterkt i meg.
10 Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
11 De fant en egypter ute på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
9 Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
15 Tre av de tretti krigerne gikk ned til David, til klippen, inn i Adullams festning; og filisternes hær hadde slått leir i Refaim-dalen.
16 Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
13 Han var med David ved Pas-Dammim, hvor filisterne hadde samlet seg til kamp, på et stykke land fullt av bygg; og folket flyktet for filisterne.
19 Han sa: De var mine brødre, min mors sønner: Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
13 Og tre av de tretti dro ned ved begynnelsen av kornhøsten og kom til David på Adullams sterkning; og flokk av filistere hadde tatt opp sin posisjon i Refaimdalen.