Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.
Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
Some men from Benjamin and Judah also came to David at the stronghold.
Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
Og David gik ud til dem og svarede og sagde til dem: Dersom I komme med Fred til mig for at hjælpe mig, da skal mit Hjerte være tillige til eder; men dersom (I komme) for at bedrage (og overgive) mig til mine Fjender, enddog der er ingen Fortrædelighed i mine Hænder, da skal vore Fædres Gud see (dertil) og straffe det.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
And David went out to meet them, and said to them, If you have come peacefully to help me, my heart shall be united with you; but if you have come to betray me to my enemies, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see and judge.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
And David{H1732} went out{H3318} to meet{H6440} them, and answered{H6030} and said{H559} unto them, If ye be come{H935} peaceably{H7965} unto me to help{H5826} me, my heart{H3824} shall be knit{H3162} unto you; but if [ye be come] to betray{H7411} me to mine adversaries,{H6862} seeing there is no{H3808} wrong{H2555} in my hands,{H3709} the God{H430} of our fathers{H1} look{H7200} thereon, and rebuke{H3198} it.
And David{H1732} went out{H3318}{(H8799)} to meet{H6440} them, and answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto them, If ye be come{H935}{(H8804)} peaceably{H7965} unto me to help{H5826}{(H8800)} me, mine heart{H3824} shall be knit{H3162} unto you: but if ye be come to betray{H7411}{(H8763)} me to mine enemies{H6862}, seeing there is no{H3808} wrong{H2555} in mine hands{H3709}, the God{H430} of our fathers{H1} look{H7200}{(H8799)} thereon, and rebuke{H3198}{(H8686)} it.
But Dauid wente forth vnto them, and answered and sayde vnto them: Yf ye come to me in peace, and to helpe me, my hert shal be with you. But yf ye come vpo disceate, and to be mine aduersaries (where as there is yet no vnrighte in me) the God of oure fathers loke vpon it, and rebuke it.
And Dauid went out to meete them, and answered and sayde vnto them, If yee be come peaceably vnto me to helpe me, mine heart shall be knit vnto you, but if you come to betray me to mine aduersaries, seeing there is no wickednes in mine handes, the God of our fathers beholde it, and rebuke it.
And Dauid went out to meete them, and aunswered, and sayd vnto them: If ye be come peaceably vnto me, to helpe me, myne heart shalbe knit vnto you: but and if you come to betraye me to myne aduersaries, seeing there is no wickednes in myne handes, the God of our fathers loke thereon and rebuke it.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine enemies, seeing [there is] no wrong in mine hands, the God of our fathers look [thereon], and rebuke [it].
David went out to meet them, and answered them, If you be come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if [you be come] to betray me to my adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
and David goeth out before them, and answereth and saith to them, `If for peace ye have come in unto me, to help me, I have a heart to unite with you; and if to betray me to mine adversaries -- without violence in my hands -- the God of our fathers doth see and reprove.'
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if `ye be come' to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.
David went out to meet them, and answered them, "If you have come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers look thereon, and rebuke it."
David went out to meet them and said,“If you come to me in peace and want to help me, then I will make an alliance with you. But if you come to betray me to my enemies when I have not harmed you, may the God of our ancestors take notice and judge!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Og noen av Benjamin og Juda kom til David ved hans festning.
18 Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
19 Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
28 Og da Eliab, hans eldste bror, hørte hva David sa til mennene, ble han sint på David og sa: Hvorfor har du kommet hit? Og hvem har fått ansvaret for de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner til ditt hovmod og dine onde hensikter, du har bare kommet for å se striden.
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
1 Dette er mennene som kom til David i Siklag mens han fortsatt måtte holde seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de sterke mennene, hans hjelpere i krigen.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
19 Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
2 Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
3 Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?
12 Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod; hvorfor er dere de siste til å gjeninnsette kongen?
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg hvis jeg ikke gjør deg til hærsjef i stedet for Joab!
45 Men David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels arméer, som du har hånet.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
33 Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
3 Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
6 Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
21 David hadde sagt: Hvorfor har jeg beskyttet denne mannens eiendeler i ødemarken, så ingenting av det som tilhørte ham gikk tapt? Han har bare gjengjeldt meg ondskap for godhet.
12 Og han sa: Hvis arameerne er sterkere og overvinner meg, så kom til min hjelp; og hvis Ammonittene overvinner deg, vil jeg komme til din hjelp.
21 Og de hjalp David mot troppene, for de var alle store krigere og kapteiner i hæren.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.
12 Abner sendte bud til David i Hebron og sa: Gjør en pakt med meg, så vil jeg hjelpe deg med å vinne hele Israels støtte.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
22 David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
11 David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se hvordan min egen sønn, som er av mitt kjøtt, har planer om å ta livet mitt. Hvor mye mer kan ikke denne benjaminitten gjøre det? La ham fortsette å forbanne; for Herren har gitt ham ordre.'
12 Det kan være at Herren legger merke til mine urettferdigheter og gir meg noe godt som svar på hans forbannelser i dag.
10 David søkte råd fra Gud og sa: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa: Dra opp, for jeg vil gi dem i dine hender.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
7 Hvis han sier: Det er greit, da kan jeg være trygg. Men hvis han blir sint, så vet du at han har onde tanker mot meg.
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
1 Da kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med deg?