1 Krønikebok 21:27
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Then the LORD commanded the angel to put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren talede til Engelen, og han stak sit Sværd i Skeden igjen.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
And the LORD commanded the angel; and he put his sword back into its sheath.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
And Jehovah{H3068} commanded{H559} the angel;{H4397} and he put up{H7725} his sword{H2719} again{H7725} into the sheath{H5084} thereof.
And the LORD{H3068} commanded{H559}{(H8799)} the angel{H4397}; and he put up{H7725} his sword{H2719} again{H7725}{(H8686)} into the sheath{H5084} thereof.
And ye LORDE sayde vnto the angell, that he shulde put his swerde in to his sheeth.
And when the Lorde had spoken to the Angel, he put vp his sworde againe into his sheath.
And when the Lorde had spoken to the angel, he put vp his sword againe into the sheathe of it.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath of it.
And Jehovah saith to the messenger, and he turneth back his sword unto its sheath.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into its sheath.
The LORD ordered the messenger to put his sword back into its sheath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16 Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
18 Da ga Herrens engel ordre til Gad om å si til David at han skulle gå og sette opp et alter til Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 Og David dro opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20 Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
21 Og da David kom, så Ornan, han, og kom ut fra treskeplassen og neide seg til jorden foran ham.
22 Da sa David til Ornan: Gi meg stedet der denne treskeplassen er, så jeg kan sette opp et alter her til Herren: la meg få det for full pris; så sykdommen kan stoppes blant folket.
23 Og Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre som han finner rett. Se, jeg gir deg oksene til brennoffer og treskeredskapene til brensel, og kornet til grødeofferet; jeg gir alt.
24 Og kong David sa til Ornan: Nei; jeg vil absolutt gi deg full pris for det, fordi jeg ikke vil ta for Herren det som er ditt, eller gi et brennoffer uten betaling.
25 Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26 Og David satte opp et alter der til Herren, ofret brennoffer og fredsoffer med bønner til Herren; og han ga ham svar fra himmelen, ved å sende ild på brennofferets alter.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde gitt ham svar på treskeplassen til Ornan jebusitten, gjorde han et offer der.
29 For Herrens hus, som Moses hadde laget i ødemarken, og brennofferets alter, lå på den tiden på høyden ved Gibeon.
30 Men David var ikke i stand til å gå foran det for å få veiledning fra Herren, så stor var hans frykt for Herrens engelssverd.
16 Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
18 Den dagen kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19 Så David gikk opp, som Gad hadde sagt, og som Herren hadde gitt ordre om.
8 David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
9 Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.
25 Der reiste David et alter for Herren, og ofret brennofre og fredsoffer. Så hørte Herren på hans bønn for landet, og sykdommen endte i Israel.
16 David gjorde som Herren hadde sagt; og de beseiret filisternes hær, og forfulgte dem fra Gibeon til Gezer.
54 David tok filisterens hode til Jerusalem, men satte hans våpen i sitt telt.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
21 Arauna sa: Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener? David sa: For å gi deg en pris for treskeplassen din, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at sykdommen kan stoppe blant folket.
22 Arauna sa til David: La min herre kongen ta det som synes rett for ham, og ofre det: se, her er oksene for brennofferet, treskeverktøyene og oksekjernet til ved:
1 Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for Israels brennoffer.
9 Da kom Herrens ord til Gad, Davids seer, og sa,
4 Så spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i dine hender.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
25 David gjorde som Herren hadde sagt, og han slo filisterne fra Gibeon til nærheten av Geser.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
8 Og det ble igjen krig: David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem stor skader; de flyktet for ham.
15 Herrens engel ropte på ny til Abraham fra himmelen
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
15 David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
6 Å, Herrens sverd, hvor lenge vil du ikke ha ro? Gå tilbake til ditt slire; vær i fred, vær stille.
21 Og Herren sendte en engel som drepte alle krigerne og høvdingene og kapteinene i hæren til kongen av Assyria. Så vendte han tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt guds hus, drepte hans sønner, hans egne etterkommere, ham der med sverdet.
10 Han spurte Herren for ham, ga ham mat, og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.
17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til unnsetning og drepte filisteren. Davids menn sverget og sa: Aldri mer skal du dra ut med oss i strid, for ikke å sette Israels lys i fare.
17 De førte inn Herrens ark og satte den på sin plass i teltet som David hadde reist for den, og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
6 Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.
37 Og David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil redde meg fra denne filisterens hånd. Og Saul sa til David: Gå, og må Herren være med deg.
27 Han har baktalt meg for deg, men min herre kongen er som Guds engel; gjør da det som synes godt for deg.
20 Dette gjorde han for å få en forandring i denne saken. Min herre er klok som Guds engel og vet alt som skjer på jorden.
50 Slik beseiret David filisteren med slyngen og en stein, traff filisteren og drepte ham; men David hadde ikke sverd i hånden.
51 Så sprang David fremover, stilte seg over filisteren, grep hans sverd, trakk det ut av skjeden, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres kriger var død, flyktet de.
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.