1 Krønikebok 21:30
Men David var ikke i stand til å gå foran det for å få veiledning fra Herren, så stor var hans frykt for Herrens engelssverd.
Men David var ikke i stand til å gå foran det for å få veiledning fra Herren, så stor var hans frykt for Herrens engelssverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var forferdet for sverdet til Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå frem for å spørre Gud; for han var redd på grunn av engelens sverd.
David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David våget ikke gå foran alteret for å søke Herrens råd, for han var redd for synet av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to seek God because he was terrified of the sword of the angel of the LORD.
David kunne ikke gå dit for å spørre Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
Og David kunde ikke gaae hen for det samme til at søge Gud; thi han var forfærdet for Herrens Engels Sværd.
But David could not go before it to inquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
But David could not go before it to enquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han fryktet for Herrens engels sverd.
men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, fordi han var redd for sverdet til Herrens utsending.
Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
But David{H1732} could{H3201} not go{H3212} before{H6440} it to inquire{H1875} of God;{H430} for he was afraid{H1204} because{H6440} of the sword{H2719} of the angel{H4397} of Jehovah.{H3068}
But David{H1732} could{H3201}{(H8804)} not go{H3212}{(H8800)} before{H6440} it to enquire{H1875}{(H8800)} of God{H430}: for he was afraid{H1204}{(H8738)} because{H6440} of the sword{H2719} of the angel{H4397} of the LORD{H3068}.
But Dauid coulde not go thither to seke God before it, for he feared the swerde of the LORDES angell.
And Dauid could not go before it to aske counsel at God: for he was afraide of the sworde of the Angel of the Lorde.)
And Dauid coulde not go before it, to aske counsell at God, for he was afrayde of the sword of the angel of the Lorde.
But David could not go before it to enquire of God: for he was afraid because of the sword of the angel of the LORD.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
and David is not able to go before it to seek God, for he hath been afraid because of the sword of the messenger of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David could not go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Jehovah.
But David couldn't go before it to inquire of God; for he was afraid because of the sword of the angel of Yahweh.
But David could not go before it to seek God’s will, for he was afraid of the sword of the LORD’s angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for dens ødeleggelse: og da han var i ferd med å gjøre det, så Herren, og angret det onde, og sa til ødeleggelsens engel: Det er nok; gjør ikke mer. Nå var Herrens engel ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16 Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
18 Da ga Herrens engel ordre til Gad om å si til David at han skulle gå og sette opp et alter til Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 Og David dro opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20 Og Ornan, da han snudde seg, så engelen, og hans fire sønner som var med ham gikk til et hemmelig sted. Nå holdt Ornan på å treske kornet.
21 Og da David kom, så Ornan, han, og kom ut fra treskeplassen og neide seg til jorden foran ham.
22 Da sa David til Ornan: Gi meg stedet der denne treskeplassen er, så jeg kan sette opp et alter her til Herren: la meg få det for full pris; så sykdommen kan stoppes blant folket.
12 Og David fryktet Gud så sterkt den dagen at han sa: Hvordan kan jeg la Guds ark komme til meg?
13 Så David lot ikke arken komme til seg, til David-byen, men han vendte den bort til Obed-Edoms hus, gattitten.
9 På den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
10 David ville ikke ta Herrens ark til Davids by, men han førte den til huset til Obed-Edom, gittitten.
27 Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde gitt ham svar på treskeplassen til Ornan jebusitten, gjorde han et offer der.
29 For Herrens hus, som Moses hadde laget i ødemarken, og brennofferets alter, lå på den tiden på høyden ved Gibeon.
8 David spurte Ahimelek: Har du ikke et sverd eller et spyd her? For jeg kom uten mitt sverd og andre våpen, fordi kongens sak krevde hastverk.
9 Presten sa: Sverdet til Goliat filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her, pakket inn i en klut bak efoden; ta det om du vil, for det er ingen andre sverd her. Og David sa: Det finnes ikke et sverd som dette; gi det til meg.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
4 Så spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Dra ned til Ke'ila; for jeg vil gi filisterne i dine hender.
1 Da kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med deg?
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul.
39 Og David tok Sauls sverd og spente det rundt seg over brynjen, men klarte ikke å gå, for han var ikke vant med det. Så sa David til Saul: Jeg kan ikke gå med disse, for jeg er ikke vant til dem. Og David tok dem av seg.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
23 Da søkte David Herren om råd, og han sa: Du skal ikke gå opp direkte mot dem, men gå rundt bak dem og kom mot dem foran balsamtrærne.
37 Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hender? Men han fikk ikke noe svar den dagen.
10 David søkte råd fra Gud og sa: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa: Dra opp, for jeg vil gi dem i dine hender.
16 Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17 Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
18 Den dagen kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19 Så David gikk opp, som Gad hadde sagt, og som Herren hadde gitt ordre om.
14 David søkte råd fra Gud; og Gud sa til ham: Du skal ikke dra opp etter dem, men sirkle rundt dem og møt dem foran balsamtrærne.
14 Og ikke hos Herren: derfor lot han ham dø, og riket ble gitt til David, Isais sønn.
9 Akisj svarte: Det er sant at i mine øyne er du god som en Guds engel, men likevel har filisternes ledere sagt at du ikke må dra med oss i kampen.
12 David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
11 Og Ishbosjets frykt for Abner var så stor at han ikke torde svare med et ord.
27 Og Israels barn spurte Herren (for Herrens paktkiste var der i de dager,
5 Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt.
16 David gjorde som Herren hadde sagt; og de beseiret filisternes hær, og forfulgte dem fra Gibeon til Gezer.
17 Davids navn ble æret i alle land; og Herren la frykten for ham på alle nasjoner.
3 Og la oss hente tilbake for oss Guds ark, for i Sauls dager søkte vi ikke råd ved den.
19 David spurte Herren om råd: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte: Dra opp, for jeg vil visselig gi filisterne i din hånd.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
21 Arauna sa: Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener? David sa: For å gi deg en pris for treskeplassen din, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at sykdommen kan stoppe blant folket.
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar hans skjold gikk foran ham.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
33 Og Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er bare en gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom av.
1 Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for Israels brennoffer.
45 Men David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels arméer, som du har hånet.