1 Kongebok 12:13
Kongen ga dem et hardt svar og brydde seg ikke om de gamles råd.
Kongen ga dem et hardt svar og brydde seg ikke om de gamles råd.
Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt og forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket med hardhet og avviste de eldres råd som de hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
But the king answered the people harshly, rejecting the advice given to him by the elders.
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldre hadde gitt ham.
Og Kongen svarede Folket haardt og forlod de Ældstes Raad, som de havde raadet ham.
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt ham.
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men that they gave him,
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
Kongen svarte folket med harde ord og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle menn hadde gitt ham.
And the king{H4428} answered{H6030} the people{H5971} roughly,{H7186} and forsook{H5800} the counsel{H6098} of the old men{H2205} which they had given{H3289} him,
And the king{H4428} answered{H6030}{(H8799)} the people{H5971} roughly{H7186}, and forsook{H5800}{(H8799)} the old men's{H2205} counsel{H6098} that they gave{H3289}{(H8804)} him;
And the kynge gaue the people an harde rough answere, and forsoke the coucell that the Elders had geuen him,
And the king answered the people sharpely, and left the old mens counsell that they gaue him,
And the king aunswered the people churlishly, and left the old mens counsel that they gaue him:
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
The king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king answereth the people sharply, and forsaketh the counsel of the elders which they counselled him,
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
The king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 De sendte bud etter ham; og Jeroboam og hele Israel kom til Rehabeam og sa,
4 Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
5 Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Så folket gikk bort.
6 Så rådførte kong Rehabeam seg med de gamle mennene som hadde vært hos Salomo, hans far, da han levde, og sa: Hva mener dere jeg skal svare dette folket?
7 De svarte ham: Hvis du er vennlig mot dette folket, tilfredsstiller dem og taler gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
8 Men han brydde seg ikke om de gamle menns råd, men rådførte seg med de unge mennene i sin generasjon som var hos ham.
9 Han sa til dem: Hva er deres råd? Hva skal vi svare dette folket som har sagt til meg: Gjør tyngden av åket som din far la på oss lettere?
10 De unge mennene i hans generasjon sa til ham: Dette er svaret du skal gi til folket som kom til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere; si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje;
11 Hvis min far la et tungt åk på dere, vil jeg gjøre det tyngre: min far ga dere straff med pisker, men jeg vil gi dere straff med skorpioner.
12 Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam på den tredje dagen, slik kongen hadde befalt, og sa: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13 Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
14 Men ga dem svaret som de unge mennene foreslo, og sa: Min far gjorde deres åk hardt, men jeg vil gjøre det hardere; min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.
15 Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
17 Men Rehabeam ble konge over de israelittene som bodde i Judas byer.
3 Og hele Israel kom til Rehabeam og sa,
4 Din far la et tungt åk på oss. Hvis du gjør byrden han la på oss lettere og mildner vårt harde arbeid, vil vi tjene deg.
5 Han svarte dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Så gikk folket bort.
6 Da rådførte kong Rehabeam seg med de gamle som hadde vært hos Salomo, hans far, mens han levde, og spurte: Hva mener dere at jeg skal svare dette folket?
7 De sa til ham: Hvis du i dag blir en tjener for dette folket og gir dem et gunstig svar, vil de tjene deg for alltid.
8 Men han brydde seg ikke om de gamles råd og talte med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto i hans tjeneste.
9 Han spurte dem: Hva råder dere meg å svare dette folket som har sagt til meg at jeg skal lette åket som min far la på dem?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukket dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 På den tredje dagen kom hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
14 Men han svarte dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukket dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15 Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
17 (Men Rehabeam var fortsatt konge over de israelittene som bodde i Judas byer.)
18 Kong Rehabeam sendte Adoram, som hadde oppsyn med de tvangsutskrevne arbeidene, men hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam skyndte seg å stige opp i vognen sin for å flykte til Jerusalem.
1 Da Rehabeams posisjon som konge var sikret, og han var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
28 Etter å ha rådført seg laget kongen to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dette er dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
5 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: Herren har sagt: Fordi dere har forlatt meg, har jeg overlatt dere i Sjisjaks hånd.
3 Si til Rehabeam, sønn av Salomo, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
8 Alle de eldste og folket sa til ham: 'Ikke hør på ham eller gjør som han sier.'
7 Og visse dumme og ubrukelige menn slo seg sammen med ham, og styrket seg mot Rehabeam, Salomos sønn, da han var ung og uerfaren og ikke klarte å stå imot dem.
8 Og nå har dere til hensikt å gå imot den autoritet som Herren har gitt Davids etterkommere, og dere er mange, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til deres guder.
11 Jeg har gitt deg en konge fordi jeg var vred, og har tatt ham bort i min vrede.
11 Så sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg ga deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
30 De ønsket ikke min undervisning, og mine innsigelser var som intet for dem.
23 Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
7 Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg, de vil ikke ha meg som konge over seg.
25 Dere lot dere ikke styre av min veiledning, og ville ikke ha noe med mine skarpe ord å gjøre:
43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
16 Men mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til en del av kongens regjering? Si ikke mer, ellers blir det din død. Da sluttet profeten å protestere og sa: Det er klart for meg at Guds hensikt er din undergang, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mine ord.
12 Og da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, og fullstendig ødeleggelse kom ikke over ham, for det var fortsatt noe godt i Juda.
26 Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord,
16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
1 Rehabeam dro til Sikem, der hele Israel hadde samlet seg for å gjøre ham til konge.