1 Kongebok 12:9
Han spurte dem: Hva råder dere meg å svare dette folket som har sagt til meg at jeg skal lette åket som min far la på dem?
Han spurte dem: Hva råder dere meg å svare dette folket som har sagt til meg at jeg skal lette åket som min far la på dem?
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: «Lett det åket som din far la på oss»?
Han sa til dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett den åken som din far la på oss?'
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til meg: Gjør det åket lettere som din far la på oss?'
Han sa til dem: "Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg om å lette det åket som min far la på dem?"
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere at vi skal svare dette folket, som til meg har sagt: ‘Let ned den byrden som faren din la på oss’?»
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til oss: Løsne åket som din far la på oss?
He asked them, "What is your advice? How should we reply to these people who have said to me, 'Lighten the yoke your father has put on us'?"
Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»
Og han sagde til dem: Hvad raade I, at vi skulle give dette Folk for Svar tilbage, som talede til mig, sigende: Gjør du os det Aag lettere, som din Fader lagde paa os?
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss, lettere?
and he said to them, What counsel do you give that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which your father put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss, lettere?
Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
And he said{H559} unto them, What counsel give{H3289} ye, that we may{H7725} return answer{H1697} to this people,{H5971} who have spoken{H1696} to me, saying,{H559} Make{H7043} the yoke{H5923} that thy father{H1} did put{H5414} upon us lighter?{H7043}
And he said{H559}{(H8799)} unto them, What counsel give{H3289}{(H8737)} ye that we may{H7725}{(H8686)} answer{H1697} this people{H5971}, who have spoken{H1696}{(H8765)} to me, saying{H559}{(H8800)}, Make{H7043} the yoke{H5923} which thy father{H1} did put{H5414}{(H8804)} upon us lighter{H7043}{(H8685)}?
And he sayde vnto them: What is youre councell that we maye answere this people which haue sayde vnto me: Make the yock lighter, that thy father hath layed vpo vs.
And he said vnto them, What counsell giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to me, saying, Make the yoke, which thy father did put vpon vs, lighter?
And he sayde vnto them: What counsell geue ye, that we may aunswere this people? for they haue communed with me, saying: Make the yocke whiche thy father did put vpon vs, lighter.
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
He said to them, What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
and he saith unto them, `What are ye counselling, and we answer this people, who have spoken unto me, saying, Lighten `somewhat' of the yoke that thy father put upon us?'
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
5 Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Så folket gikk bort.
6 Så rådførte kong Rehabeam seg med de gamle mennene som hadde vært hos Salomo, hans far, da han levde, og sa: Hva mener dere jeg skal svare dette folket?
7 De svarte ham: Hvis du er vennlig mot dette folket, tilfredsstiller dem og taler gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
8 Men han brydde seg ikke om de gamle menns råd, men rådførte seg med de unge mennene i sin generasjon som var hos ham.
9 Han sa til dem: Hva er deres råd? Hva skal vi svare dette folket som har sagt til meg: Gjør tyngden av åket som din far la på oss lettere?
10 De unge mennene i hans generasjon sa til ham: Dette er svaret du skal gi til folket som kom til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere; si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje;
11 Hvis min far la et tungt åk på dere, vil jeg gjøre det tyngre: min far ga dere straff med pisker, men jeg vil gi dere straff med skorpioner.
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukket dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
3 Og hele Israel kom til Rehabeam og sa,
4 Din far la et tungt åk på oss. Hvis du gjør byrden han la på oss lettere og mildner vårt harde arbeid, vil vi tjene deg.
5 Han svarte dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Så gikk folket bort.
6 Da rådførte kong Rehabeam seg med de gamle som hadde vært hos Salomo, hans far, mens han levde, og spurte: Hva mener dere at jeg skal svare dette folket?
7 De sa til ham: Hvis du i dag blir en tjener for dette folket og gir dem et gunstig svar, vil de tjene deg for alltid.
8 Men han brydde seg ikke om de gamles råd og talte med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto i hans tjeneste.
13 Kongen ga dem et hardt svar og brydde seg ikke om de gamles råd.
14 Men han svarte dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukket dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13 Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
14 Men ga dem svaret som de unge mennene foreslo, og sa: Min far gjorde deres åk hardt, men jeg vil gjøre det hardere; min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.
12 Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres vanskeligheter, problemer og strid?
13 Velg kloke, forutseende og respekterte menn blant dere fra hver stamme, så skal jeg sette dem over dere.
14 Dere svarte meg og sa: Det er godt for oss å gjøre som du sier.
19 Hør nå på mitt råd, og må Gud være med deg: Du skal være folkets representant overfor Gud, og bringe deres saker til ham.
20 Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
22 La dem dømme i folks saker til enhver tid: la dem bringe de viktige sakene til deg, men småsaker kan de ta beslutninger om selv: på denne måten blir det lettere for deg, og de bærer byrden sammen med deg.
9 Lytt derfor til deres krav, men advar dem alvorlig og forklar dem hva slags konge som vil herske over dem.
37 Og det gir stor avkastning til kongene du har satt over oss på grunn av våre synder: og de har makt over våre kropper og vårt fe i henhold til deres glede, og vi er i stor nød.
5 De sa til ham: Se, du er gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Innsett nå en konge som dømmer oss, lik de andre folkene.
12 Og jeg sa alt dette til Sidkia, kongen av Juda, og sa: Legg nakken deres under åket til kongen av Babylon og bli hans tjenere og hans folk, så dere kan holde deres liv.
7 Her er dere nå, Israels barn; gi nå deres råd om hva som bør gjøres.
43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
8 Alle de eldste og folket sa til ham: 'Ikke hør på ham eller gjør som han sier.'
28 Etter å ha rådført seg laget kongen to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dette er dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
11 Han sa: Slik vil den kongen som skal herske over dere være: Han vil ta sønnene deres og gjøre dem til sine tjenere og til ryttere og vognførere i sine krigsvogner, og de skal løpe foran vognene hans.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.
9 Og sa til dem: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge frem deres ønske:
8 Spør de unge mennene dine, så vil de si det samme. La nå mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit i en høytid. Vær så snill å gi noe av det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.