1 Samuelsbok 14:12
Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.
Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.
Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene fra posten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Jonatan sa da til sin våpenbærer: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."
Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og hans våpenbærer: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Da sa Jonatan til sin våpenbærer: «Følg etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
The men of the garrison called to Jonathan and his armor-bearer, 'Come up to us, and we will teach you a lesson!' So Jonathan said to his armor-bearer, 'Climb up after me, for the Lord has given them into the hand of Israel.'
Vaktene ropte til Jonatan og hans våpenbærer og sa: «Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe.» Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Og de Mænd i Besætningen svarede Jonathan og hans Vaabendrager, og sagde: Kommer op til os, saa ville vi lære eder Noget; da sagde Jonathan til sin Vaabendrager: Stig op efter mig, thi Herren haver givet dem i Israels Haand.
And the men of the garrison answered Jonathan and his armourbearer, and said, Come up to us, and we will shew you a thing. And Jonathan said unto his armourbearer, Come up after me: for the LORD hath delivered them into the hand of Israel.
Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'
The men of the garrison called to Jonathan and his armorbearer and said, "Come up to us, and we will show you something." Jonathan said to his armorbearer, "Come up after me, for the LORD has delivered them into the hand of Israel."
And the men of the garrison answered Jonathan and his armourbearer, and said, Come up to us, and we will shew you a thing. And Jonathan said unto his armourbearer, Come up after me: for the LORD hath delivered them into the hand of Israel.
Mennene i forlegningen ropte til Jonatan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til sin våpenbærer: Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
And the men{H582} of the garrison{H4675} answered{H6030} Jonathan{H3129} and his armorbearer,{H5375} and said,{H559} Come up{H5927} to us, and we will show{H3045} you a thing.{H1697} And Jonathan{H3129} said{H559} unto his armorbearer,{H5375} Come up{H5927} after{H310} me; for Jehovah{H3068} hath delivered{H5414} them into the hand{H3027} of Israel.{H3478}
And the men{H582} of the garrison{H4675} answered{H6030}{(H8799)} Jonathan{H3129} and his armourbearer{H5375}{(H8802)}{H3627}, and said{H559}{(H8799)}, Come up{H5927}{(H8798)} to us, and we will shew{H3045}{(H8686)} you a thing{H1697}. And Jonathan{H3129} said{H559}{(H8799)} unto his armourbearer{H5375}{(H8802)}{H3627}, Come up{H5927}{(H8798)} after{H310} me: for the LORD{H3068} hath delivered{H5414}{(H8804)} them into the hand{H3027} of Israel{H3478}.
And the men in the watch answered Ionathas and his wape bearer, and sayde: Come vp to vs, and we wyll teach you what the matter is. Then sayde Ionathas to his weapen bearer. Come vp after me, the LORDE hath delyuered them into Israels hande.
And the men of the garison answered Ionathan, and his armour bearer, and said, Come vp to vs: for we will shewe you a thing. Then Ionathan said vnto his armour bearer, Come vp after me: for the Lorde hath deliuered them into the hand of Israel.
And the men of the garison aunswered Ionathan & his harnesse bearer, & sayd: Come vp to vs, and we will shewe you a thing. And Ionathan sayde vnto his harnesse bearer: Come vp after me, for the Lorde hath deliuered them into the hande of Israel.
And the men of the garrison answered Jonathan and his armourbearer, and said, Come up to us, and we will shew you a thing. And Jonathan said unto his armourbearer, Come up after me: for the LORD hath delivered them into the hand of Israel.
The men of the garrison answered Jonathan and his armor bearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. Jonathan said to his armor bearer, Come up after me; for Yahweh has delivered them into the hand of Israel.
And the men of the station answer Jonathan, and the bearer of his weapons, and say, `Come up unto us, and we cause you to know something.' And Jonathan saith unto the bearer of his weapons, `Come up after me, for Jehovah hath given them into the hand of Israel.'
And the men of the garrison answered Jonathan and his armorbearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. And Jonathan said unto his armorbearer, Come up after me; for Jehovah hath delivered them into the hand of Israel.
And the men of the garrison answered Jonathan and his armorbearer, and said, Come up to us, and we will show you a thing. And Jonathan said unto his armorbearer, Come up after me; for Jehovah hath delivered them into the hand of Israel.
The men of the garrison answered Jonathan and his armor bearer, and said, "Come up to us, and we will show you something!" Jonathan said to his armor bearer, "Come up after me; for Yahweh has delivered them into the hand of Israel."
Then the men of the garrison said to Jonathan and his armor bearer,“Come on up to us so we can teach you a thing or two!” Then Jonathan said to his armor bearer,“Come up behind me, for the LORD has given them into the hand of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.
14 Ved det første slaget felte Jonathan og hans våpenbærer omkring tjue mann på et område på omtrent en halv mål.
15 Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
3 Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, hadde efoden. Folket visste ikke at Jonathan hadde gått.
4 Mellom passene, der Jonathan forsøkte å nå filisternes vakter, var det en bratt klippe på den ene siden og en annen på den andre siden; den ene het Bozes og den andre Sene.
5 Den ene klippen lå nord for Mikmas, den andre sør for Geba.
6 Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.
7 Våpenbæreren svarte: Gjør alt du har i tankene. Jeg er med deg, uansett hva du bestemmer deg for.
8 Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.
9 Hvis de sier til oss: Vent der til vi kommer ned til dere, så vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss, vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i våre hender. Dette skal være tegnet for oss.
11 De gjorde seg synlige for filisternes vakt, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut fra sine skjulesteder.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.
12 Jonatan sa til David: Måtte Herren, Israels Gud, være vitne. Når jeg har fått snakke med min far, i morgen eller overmorgen, og han har gode hensikter mot David, vil jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.
22 Og alle israelsmenn som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne var på flukt, og de fulgte etter dem i kamp.
37 Da gutten kom til stedet der pilen lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er pilen ikke bortenfor deg?
38 Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stå stille! Jonatans gutt plukket opp pilen og kom tilbake til sin herre.
39 Gutten visste ingenting om dette, bare Jonatan og David var klar over hva som var avtalt.
40 Jonatan ga pilene og buen til gutten og sa: Gå, ta dem med deg til byen.
3 Jonatan angrep en filisterstyrke i Gibea. Filisterne fikk beskjed om at hebreerne hadde vendt seg mot dem. Saul lot det blåses i horn over hele landet,
27 Men Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde pålagt folket eden. Han rakte ut staven i hånden, dyppet spissen i honningkakene og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans opp.
44 Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
41 Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.
14 Han stilte seg midt på jordstykket, forsvarte det, og slo filisterne; og Herren ga en stor seier.
22 Så på dagen for kampen ved Mikmas, var det ikke et sverd eller et spyd å se i hendene på folket som var med Saul og Jonatan, bare Saul og hans sønn Jonatan hadde dem.
23 Og den væpnede styrken til filisterne dro ut til øde veier ved Mikmas.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til det stedet hvor han hadde avtalt med David. En liten gutt var med ham.
52 Og Israels og Judas menn reiste seg, ga et rop og jaget filisterne helt til Gat og portene til Ekron. Hungersnøden blant filisterne falt langs veien fra Sa’arajim til Gat og Ekron.
16 Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
29 Da sa Jonathan: Min far har gjort stor skade for landet. Se hvordan øynene mine lyser etter at jeg har smakt litt honning!
30 Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
45 Men David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels arméer, som du har hånet.
4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet.
10 David søkte råd fra Gud og sa: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa: Dra opp, for jeg vil gi dem i dine hender.
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
14 Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
16 Saul, med sin sønn Jonatan og folket som var med dem, ventet i Geba i Benjamins land; men filisternes teltleir var i Mikmas.
47 Og alle som er til stede i dag skal vite at Herren ikke gir seier med sverd og spyd; for kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
18 Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.
25 Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.
2 Filisterne innhentet Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.