2 Krønikebok 10:15
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king{H4428} hearkened{H8085} not unto the people;{H5971} for it was brought{H5252} about of God,{H430} that Jehovah{H3068} might establish{H6965} his word,{H1697} which he spake{H1696} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat.{H5028}
So the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto the people{H5971}: for the cause{H5252} was of God{H430}, that the LORD{H3068} might perform{H6965}{(H8687)} his word{H1697}, which he spake{H1696}{(H8765)} by the hand{H3027} of Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat{H5028}.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
16 Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
7 Gå og si til Jeroboam: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud: Selv om jeg tok deg fra folkemengden og løftet deg opp til å være hersker over mitt folk Israel,
8 og tok riket ved makt fra Davids ætt og ga det til deg, har du ikke vært som min tjener David, som fulgte mine påbud og var tro mot meg av hele sitt hjerte, og gjorde kun det som var rett i mine øyne.
13 Kongen ga dem et hardt svar og brydde seg ikke om de gamles råd.
20 Men Amazja ga ingen oppmerksomhet; og dette var Guds hensikt, så han kunne overgi dem i hendene på Joash fordi de hadde vendt seg til edomittenes guder.
31 Og han sa til Jeroboam: Ta ti av delene, for dette sier Herren: Se, jeg vil rive riket fra Salomo og gi deg ti stammer.
21 For Israel ble skilt fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; han fikk dem til å begå en stor synd og få dem bort fra Herrens vei.
22 Israels barn fortsatte i alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de forlot dem ikke;
2 Men Herrens ord kom til Semaja, Guds mann, og sa:
3 Si til Rehabeam, sønn av Salomo, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
26 Jeroboam tenkte med seg selv: Nå vil kongeriket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
29 Så snart han var blitt konge, ryddet han ut hele Jeroboams slekt. Han lot ikke noen av Jeroboams etterkommere bli i live, slik at Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener Ahija fra Sjilo, ble oppfylt.
30 Dette skjedde på grunn av de syndene som Jeroboam hadde gjort, og som han hadde fått Israel til å gjøre, og som hadde vakt Herrens, Israels Guds, vrede.
14 Herren vil reise en konge over Israel som vil ødelegge Jeroboams hus den dagen.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.
13 Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
8 Og nå har dere til hensikt å gå imot den autoritet som Herren har gitt Davids etterkommere, og dere er mange, og dere har med dere de gullkalvene som Jeroboam laget til deres guder.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte nyheten, (for han var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomo,) vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud etter ham; og Jeroboam og hele Israel kom til Rehabeam og sa,
2 Og Jeroboam sa til sin kone:
10 Herrens ord kom til Manasse og hans folk, men de ga ingen oppmerksomhet.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam hadde vendt tilbake, sendte de bud på ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.
15 Dermed ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du vendt deg til folkets guder som ikke har reddet folket fra dine hender?
16 Men mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til en del av kongens regjering? Si ikke mer, ellers blir det din død. Da sluttet profeten å protestere og sa: Det er klart for meg at Guds hensikt er din undergang, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mine ord.
16 Han vil gi Israel opp på grunn av syndene som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å begå.
31 Men Jehu tok ikke vare på å holde Herrens lov av hele sitt hjerte; han holdt seg ikke unna den synd som Jeroboam gjorde, og fikk Israel til å synde.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til ordene fra Herren som han sa gjennom profeten Jeremia.
15 Og Judas menn ropte høyt; og ved deres rop, la Gud frykt i Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
27 Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
4 Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
10 og hadde gitt ham befaling om dette, at han ikke skulle følge andre guder; men han holdt ikke Herrens befalinger.
11 Så sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg ga deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
12 Jeg skal ikke gjøre det i din levetid, på grunn av din far David, men jeg skal rive det fra din sønn.
8 Alle de eldste og folket sa til ham: 'Ikke hør på ham eller gjør som han sier.'
18 Da vil dere rope på grunn av kongen dere har valgt, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
11 Men mitt folk lyttet ikke til min stemme; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
26 Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord,
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som fortsatt var i Egypt hvor han hadde flyktet fra Salomo, fikk høre dette, kom han tilbake til sin hjemby Sereda i Efraims fjellområde.
34 Og dette ble en synd for Jeroboams hus, så det ble avskåret og utslettet fra jordens overflate.
7 Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg, de vil ikke ha meg som konge over seg.
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra ut for å kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem, hver til sitt. Det er jeg som har styrt det slik. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
15 Men hvis dere ikke lytter til Herrens røst, men går mot hans befalinger, da vil Herrens hånd være mot dere og mot deres konge til ødeleggelse, slik det var mot deres fedre.
4 Så Jeroboams kone gjorde som han sa, reiste seg og dro til Silo og kom til Ahijas hus. Ahija var nå ute av stand til å se, fordi han var meget gammel.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vendte seg ikke fra de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre.
18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
10 Og Herren talte gjennom sine tjenere profetene,