2 Krønikebok 18:12
Nå sa tjeneren som hadde gått for å hente Mika til ham: Se nå, alle profetene sier énstemmig gode ting til kongen; la dine ord være som deres, og si gode ting.
Nå sa tjeneren som hadde gått for å hente Mika til ham: Se nå, alle profetene sier énstemmig gode ting til kongen; la dine ord være som deres, og si gode ting.
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetene forkynner med én munn godt for kongen. La derfor ditt ord være som deres, og tal godt.'
Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mikaiah, sa til ham: «Se, profetene sier enstemmig noe godt for kongen; la derfor ditt ord være som deres, og si noe godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
The messenger who had gone to summon Micaiah said to him, 'Look, the other prophets are all in agreement, predicting success for the king. Let your word be like theirs and speak favorably.'
Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
Og Budet, som var gaaet hen at kalde Michæas, talede til ham, sigende: See, Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord og være som Ens af dem, og tal Godt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
And the messenger that went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one accord; let your word, I pray you, be like one of theirs, and speak good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord er som én munn, gode for kongen. La derfor, jeg ber deg, ordet ditt være som en av dem, og tal godt.'
Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
And the messenger{H4397} that went{H1980} to call{H7121} Micaiah{H4321} spake{H1696} to him, saying,{H559} Behold, the words{H1697} of the prophets{H5030} [declare] good{H2896} to the king{H4428} with one{H259} mouth:{H6310} let thy word{H1697} therefore, I pray thee, be like one{H259} of theirs, and speak{H1696} thou good.{H2896}
And the messenger{H4397} that went{H1980}{(H8804)} to call{H7121}{(H8800)} Micaiah{H4321} spake{H1696}{(H8765)} to him, saying{H559}{(H8800)}, Behold, the words{H1697} of the prophets{H5030} declare good{H2896} to the king{H4428} with one{H259} assent{H6310}; let thy word{H1697} therefore, I pray thee, be like one{H259} of theirs, and speak{H1696}{(H8765)} thou good{H2896}.
And the messaunger that wente to call Micheas, spake vnto him, and sayde: Beholde, ye wordes of the prophetes are with one acorde good before the kynge: let thy worde (I praye the) be as one of theirs, and speake thou good also.
And the messenger that went to call Michaiah, spake to him, saying, Beholde, the wordes of the Prophets declare good to the King with one accord: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speake thou good.
And the messenger that went to call Michea, spake to him, saying: Behold, the wordes of the prophetes speake good to the king with one assent: let thy wordes therefore I pray thee be like one of theirs, that thou speake that whiche is pleasaunt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let your word therefore, Please be like one of theirs, and speak you good.
And the messenger who hath gone to call for Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, the words of the prophets -- one mouth -- `are' good towards the king, and let, I pray thee, thy word be like one of theirs: and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets `declare' good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth. Let your word therefore, please be like one of theirs, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Alle profetene sa det samme, og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Tjeneren som hadde hentet Mika sa til ham: Se, alle profetene sier med ett sinn gode ting til kongen; la derfor dine ord være som deres, og si noe godt.
14 Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Og han svarte: Dra opp, og det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn?
17 Og han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem dra hjem i fred.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
19 Mika sa: Hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, med hele himmelens hærskare stående rundt ham, på hans høyre og venstre side.
20 Og Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Den ene sa et og den andre et annet.
11 Og alle profetene sa det samme, og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og det skal lykkes for deg, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og han sa: Dra opp, og det skal gå godt for deg; de vil bli gitt i dine hender.
15 Og kongen sa til ham: Har jeg ikke gang på gang krevd at du kun sier sannheten til meg i Herrens navn?
28 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.
21 Og han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Og Herren sa: Du skal lykkes i å bedra ham; gå ut og gjør så.
22 Og nå, se, Herren har satt en løgnånd i munnen på disse dine profeter; og Herren har talt ondt mot deg.
23 Da kom Sedekia, sønn av Kenana, nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd som talte gjennom deg?
24 Og Mika sa: Sannelig, du skal se det den dagen du går inn i det innerste kammer for å skjule deg.
25 Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
26 Og si: Etter kongens ordre skal denne mannen settes i fengsel, og få fengselsmat til jeg kommer tilbake i fred.
27 Og Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.
3 For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
5 Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa, Finnes det ingen annen Herrens profet her som vi kan få råd fra?
7 Og Israels konge sa til Josjafat: Det er fortsatt én mann som vi kan få råd fra Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri vært en profet til godt for meg, men bare til ondt: det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
9 Nå satt Israels konge og Josjafat, Judas konge, på sine troner, kledd i sine kapper, ved inngangen til Samaria, og alle profetene profeterte for dem.
6 Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds?
8 Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
9 Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt på sine troner, kledd i sine drakter, ved inngangen til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
22 Herren sa: Hvordan? Og han sa: Jeg skal gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lykkes med å lokke ham; gå ut og gjør det.
23 Så se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine; Herren har talt ondt mot deg.
24 Da gikk Sidkia, sønn av Kanaan, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
25 Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen når du går inn i et indre rom for å skjule deg.
26 Kongen av Israel sa: Ta Mika og send ham tilbake til Amon, byens hersker, og til Joaş, kongens sønn.
17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Så sa han: Hør nå Herrens ord: Jeg så Herren sittende på sin trone, og hele himmelens hærskare stod omkring ham, på hans høyre side og på hans venstre.
19 Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
17 Så sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt sagt.
12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
5 Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
7 Det er også sagt at du har profeter som forkynner om deg i Jerusalem og sier: Det er en konge i Juda. En rapport om disse ting vil bli sendt til kongen. Så kom nå, og la oss ha en diskusjon.
1 Dette er hva Herren har sagt: Gå ned til huset til kongen av Juda og gi ham dette ordet,
13 Så ga Mika dem en redegjørelse for alle ordene som hadde nådd hans ører da Baruk leste boken for folket.
17 Så sto noen av de fremstående mennene i landet opp og sa til hele folkemøtet:
16 Dette er hva Herren over hærskarene har sagt: Ikke lytt til ordene som profetene sier til dere: de gir dere lærdom av ingen verdi: det er fra dem selv visjonen kommer, og ikke fra Herrens munn.