2 Krønikebok 18:4
Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
But Jehoshaphat also said to the king of Israel, 'Please, first seek the word of the LORD today.'
Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire for the word of the LORD today.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
And Jehoshaphat{H3092} said{H559} unto the king{H4428} of Israel,{H3478} Inquire{H1875} first,{H3117} I pray thee, for the word{H1697} of Jehovah.{H3068}
And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428} of Israel{H3478}, Enquire{H1875}{(H8798)}, I pray thee, at the word{H1697} of the LORD{H3068} to day{H3117}.
But Iosaphat sayde vnto the kynge of Israel: Axe councell (I praye the) this daye at the worde of the LORDE.
And Iehoshaphat sayde vnto the King of Israel, Aske counsel, I pray thee, at the worde of the Lord this day.
And Iehosaphat saide vnto the king of Israel: Seke counsel I pray thee at the worde of the Lorde this same day.
¶ And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, this day, the word of Jehovah.'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
Then Jehoshaphat said further to the king of Israel,“First, please seek an oracle from the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: Ser dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram?
4 Han sa også til Josjafat: Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat svarte kongen av Israel: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
6 Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds?
8 Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
9 Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
5 Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa, Finnes det ingen annen Herrens profet her som vi kan få råd fra?
7 Og Israels konge sa til Josjafat: Det er fortsatt én mann som vi kan få råd fra Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri vært en profet til godt for meg, men bare til ondt: det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
9 Nå satt Israels konge og Josjafat, Judas konge, på sine troner, kledd i sine kapper, ved inngangen til Samaria, og alle profetene profeterte for dem.
2 Og etter noen år dro han ned til Samaria for å besøke Ahab. Ahab laget et festmåltid for ham og folket som var med ham, og slaktet store mengder sauer og okser; og han overtalte Josjafat til å dra med ham til Ramot i Gilead.
3 For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
10 Da sa Israels konge: Her er en ulykke: for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
11 Men Josjafat sa: Er det ikke en profet av Herren her, gjennom hvem vi kan få råd fra Herren? Og en av Israels konges menn svarte: Elisja, Sjafats sønn, er her, som var tjener for Elia.
12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil endre klesdrakten min, så jeg ikke ser ut som kongen, og vil gå inn i kampen; men du, ta på deg dine kapper. Så endret Israels konge sin kledning, og de dro inn i kampen.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
31 Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen.
18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
26 Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord,
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
5 Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og han sa: Dra opp, og det skal gå godt for deg; de vil bli gitt i dine hender.
15 Og kongen sa til ham: Har jeg ikke gang på gang krevd at du kun sier sannheten til meg i Herrens navn?
2 Jehu, sønn av seeren Hanani, gikk til kong Jehosjafat og sa til ham: Er det riktig for deg å hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette har Herrens vrede kommet over deg.
19 Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Og han svarte: Dra opp, og det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn?
4 Men han vendte seg til sin fars Gud og holdt hans lover, og gjorde ikke som Israel gjorde.
44 Josjafat stiftet fred med kongen av Israel.
15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
20 Og Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp til Ramot i Gilead, så han faller der? Den ene sa et og den andre et annet.
3 Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste.
4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp; fra alle byene i Juda kom de for å tilbe Herren.
20 Tidlig om morgenen gikk de ut til Tekoa-ørkenen; da de dro ut, sto Josjafat der og sa: Lytt til meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal alt lykkes for dere.
17 Så sendte Amazja, kongen av Juda, etter råd fra sine tjenere, bud til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte ansikt til ansikt.
7 Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort seg fri fra meg: vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil gå med deg; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
41 Josjafat, Asa sønn, ble konge over Juda i det fjerde året av Ahabs styre over Israel.
1 Dette er hva Herren har sagt: Gå ned til huset til kongen av Juda og gi ham dette ordet,
21 Gå og søk råd fra Herren for meg og for de som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i denne boken som har blitt funnet; for stor er Herrens vrede som er sluppet løs over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord eller gjort det som står skrevet i denne boken.
27 Og Israels barn spurte Herren (for Herrens paktkiste var der i de dager,