Og Israels konge sa til Josjafat: Det er fortsatt én mann som vi kan få råd fra Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri vært en profet til godt for meg, men bare til ondt: det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han sier alltid noe ondt om meg. Han er Mika, sønn av Jimla.' Men Jehosafat sa: 'La ikke kongen si slik.'
Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Det finnes én til, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri profetert noe godt for meg, bare dårlig: han er Mikaiah, Imlas sønn.» Jehosjafat svarte: «La ikke kongen si det slik.»
Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man we can inquire of the LORD through, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat said, 'The king should not say such things.'
Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad, — men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men alle sine Dage Ondt — det er Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of the LORD, but I hate him, for he never prophesies good to me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Jehoshaphat,{H3092} There is yet one{H259} man{H376} by whom we may inquire{H1875} of Jehovah:{H3068} but I hate{H8130} him; for he never prophesieth{H5012} good{H2896} concerning me, but always{H3117} evil:{H7451} the same is Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imla.{H3229} And Jehoshaphat{H3092} said,{H559} Let not the king{H4428} say{H559} so.
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Jehoshaphat{H3092}, There is yet one{H259} man{H376}, by whom we may enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}: but I hate{H8130}{(H8804)} him; for he never prophesied{H5012}{(H8693)} good{H2896} unto me, but always{H3117} evil{H7451}: the same is Micaiah{H4321} the son{H1121} of Imla{H3229}. And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)}, Let not the king{H4428} say{H559}{(H8799)} so.
The kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: There is yet one man, at whom we maye axe of ye LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but allwaye euell, namely Micheas the sonne of Iemla. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel sayd vnto Iehoshaphat, There is yet one man, by whome wee may aske counsell of the Lorde, but I hate him: for he doeth not prophesie good vnto me, but alway euil: it is Michaiah the sonne of Imla. Then Iehoshaphat said, Let not the King say so.
And the king of Israel said vnto Iehosaphat: There is yet one man by who we may aske the Lorde: but I hate him, for he neuer prophecieth me good, but alway euill, and the same is Michea the sonne of Iemla. And Iehosaphat sayde, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same [is] Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh: but I hate him; for he never prophesies good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. Jehoshaphat said, Don't let the king say so.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Still -- one man to seek Jehovah from him, and I -- I have hated him, for he is not prophesying concerning me of good, but all his days of evil, he `is' Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh; but I hate him, for he never prophesies good concerning me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will– But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but always disaster–Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
6 Så kongen av Israel samlet alle profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Er det ikke en annen profet for Herren her, som vi kan spørre til råds?
8 Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
9 Så kongen av Israel kalte på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt på sine troner, kledd i sine drakter, ved inngangen til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
8 Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
9 Nå satt Israels konge og Josjafat, Judas konge, på sine troner, kledd i sine kapper, ved inngangen til Samaria, og alle profetene profeterte for dem.
17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Så sa han: Hør nå Herrens ord: Jeg så Herren sittende på sin trone, og hele himmelens hærskare stod omkring ham, på hans høyre side og på hans venstre.
19 Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
12 Alle profetene sa det samme, og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Tjeneren som hadde hentet Mika sa til ham: Se, alle profetene sier med ett sinn gode ting til kongen; la derfor dine ord være som deres, og si noe godt.
14 Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Og han svarte: Dra opp, og det vil gå deg godt, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du ikke forteller meg annet enn sannheten i Herrens navn?
17 Og han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem dra hjem i fred.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?
19 Mika sa: Hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, med hele himmelens hærskare stående rundt ham, på hans høyre og venstre side.
3 For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
5 Så samlet Israels konge alle profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa, Finnes det ingen annen Herrens profet her som vi kan få råd fra?
2 Jehu, sønn av seeren Hanani, gikk til kong Jehosjafat og sa til ham: Er det riktig for deg å hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette har Herrens vrede kommet over deg.
11 Og alle profetene sa det samme, og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og det skal lykkes for deg, for Herren vil gi det i kongens hånd.
12 Nå sa tjeneren som hadde gått for å hente Mika til ham: Se nå, alle profetene sier énstemmig gode ting til kongen; la dine ord være som deres, og si gode ting.
13 Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og han sa: Dra opp, og det skal gå godt for deg; de vil bli gitt i dine hender.
15 Og kongen sa til ham: Har jeg ikke gang på gang krevd at du kun sier sannheten til meg i Herrens navn?
28 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.
22 Og nå, se, Herren har satt en løgnånd i munnen på disse dine profeter; og Herren har talt ondt mot deg.
23 Da kom Sedekia, sønn av Kenana, nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor er Herrens ånd som talte gjennom deg?
24 Og Mika sa: Sannelig, du skal se det den dagen du går inn i det innerste kammer for å skjule deg.
25 Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn;
26 Og si: Etter kongens ordre skal denne mannen settes i fengsel, og få fengselsmat til jeg kommer tilbake i fred.
27 Og Mika sa: Hvis du kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.
26 Kongen av Israel sa: Ta Mika og send ham tilbake til Amon, byens hersker, og til Joaş, kongens sønn.
23 Så se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine; Herren har talt ondt mot deg.
24 Da gikk Sidkia, sønn av Kanaan, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
10 Da sa Israels konge: Her er en ulykke: for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
11 Men Josjafat sa: Er det ikke en profet av Herren her, gjennom hvem vi kan få råd fra Herren? Og en av Israels konges menn svarte: Elisja, Sjafats sønn, er her, som var tjener for Elia.
12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.
18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
26 Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord,
16 Men mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til en del av kongens regjering? Si ikke mer, ellers blir det din død. Da sluttet profeten å protestere og sa: Det er klart for meg at Guds hensikt er din undergang, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mine ord.
7 Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
35 En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke.