2 Korinterbrev 3:7
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
For hvis tjenesten av loven, som gir død, innskrevet på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn måtte vende øynene bort fra Moses' ansikt på grunn av stråleglansen, en herlighet som bare var i en tid:
Men om dødens tjeneste, skrevet og inngravert på steintavler, kom med herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans – den glansen som skulle forsvinne:
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
Når tjenesten som fører til død, med bokstaver inngravert på steintavler, kom i herlighet, så Israels barn ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt – en glans som ble borte –
Men hvis tjenesten for døden, skrevet og gravert på steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mooses' ansikt på grunn av den herlighet som ble borte,
Men dersom tjenesten med døden, skrevet med bokstaver på steiner, hadde ære, slik at Israels barn ikke kunne se på Mozes' ansikt på grunn av den æren som strålte fra hans ansikt; som ble tatt bort.
Men hvis døds-tjenesten, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se på Moses' ansikt på grunn av den kortvarige herligheten, som skulle bli borte,
Hvis bokstavens tjeneste, som resulterer i død og var inngravert på steiner, skjedde i herlighet slik at Israels barn ikke kunne se på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som likevel skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var inngravert i steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på Moses sitt ansikt for herligheten i hans ansikt, hvilken herlighet som skulle forsvinne:
Hvis dødens tjeneste inngravert i stein kom i herlighet, så mye at Israels barn ikke kunne se inn i ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som går bort,
Men hvis dødens tjeneste, inngravert i stein, var så herlig at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av hans ansikts herlighet, som skulle opphøre,
Men om tjenesten under dødens pakt, skrevet og inngravert i steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne stirre uavbrutt på Moses’ ansikt på grunn av den praktfullheten i hans utstråling, en herlighet som likevel skulle bortfalle:
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Men hvis dødens tjeneste, som var skrevet og inngravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se direkte på Moses’ ansikt på grunn av stråleglansen, som dog var en herlighet som skulle forsvinne,
Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
If the ministry of death, carved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not look intently at Moses’ face because of its glory, which was passing away,
Hvis tjenesten som førte til død, med bokstaver skrevet på steintavler, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt, som ble borte,
Men dersom den dødbringende Bogstavs Tjeneste, som var indgraven i Stene, skede i Herlighed, saa at Israels Børn ikke kunde betragte Mose Ansigt formedelst hans Ansigts Herlighed, som dog skulde forsvinde,
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Hvis tjenesten som fører til død, ved bokstaver gravert på steiner, var så herlig at Israels barn ikke kunne se ufravendt på ansiktet til Moses på grunn av glansen, som nå forsvinner,
But if the ministry of death, written and engraved on stones, was glorious, so that the children of Israel could not steadily behold the face of Moses because of the glory of his countenance; which glory was to be done away:
But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:
Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
Hvis dødens tjeneste, som ble hogget i steinbokstaver, kom i herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av glansen som snart skulle bort,
Men hvis dødens tjeneste, innskrevet og risset på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av herligheten i hans ansikt som var på vei bort,
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death,{G1722} written,{G1121} [and] engraven{G1795} on{G1722} stones,{G3037} came{G1096} with{G1722} glory,{G1391} so that{G5620} the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410} not{G3361} look{G816} stedfastly upon{G1519} the face{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} face;{G4383} which{G3588} [glory] was passing away:{G2673}
But{G1161} if{G1487} the ministration{G1248} of death{G2288}, written{G1722}{G1121} and engraven{G1795}{(G5772)} in{G1722} stones{G3037}, was{G1096}{(G5675)} glorious{G1722}{G1391}, so{G5620} that the children{G5207} of Israel{G2474} could{G1410}{(G5738)} not{G3361} stedfastly behold{G816}{(G5658)} the face{G1519}{G4383} of Moses{G3475} for{G1223} the glory{G1391} of his{G846} countenance{G4383}; which{G3588} glory was to be done away{G2673}{(G5746)}:
Yf the ministracion of deeth thorow the letters figured in stones was glorious so yt the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moses for the glory of his countenauce (which glory neverthelesse is done awaye)
But yf the mynistracion yt kylleth thorow the letter, and was figured in stones, was glorious, so that the childre of Israel mighte not beholde the face of Moses, for ye clearnesse of his countenauce, (which glory neuertheles is done awaye)
If then the ministration of death written with letters and ingrauen in stones, was glorious, so that the children of Israel coulde not beholde the face of Moses, for the glorie of his countenance (which glorie is done away.)
Yf the ministration of death, through the letters figured in stones, was in glorie, so that the chyldren of Israel coulde not beholde the face of Moyses, for the glorie of his countenaunce, whiche glorie is done away:
But if the ministration of death, written [and] engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which [glory] was to be done away:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
and if the ministration of the death, in letters, engraved in stones, came in glory, so that the sons of Israel were not able to look stedfastly to the face of Moses, because of the glory of his face -- which was being made useless,
But if the ministration of death, written, `and' engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which `glory' was passing away:
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face; which was passing away:
The Greater Glory of the Spirit’s Ministry But if the ministry that produced death– carved in letters on stone tablets– came with glory, so that the Israelites could not keep their eyes fixed on the face of Moses because of the glory of his face(a glory which was made ineffective),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Vil ikke tjenesten av Ånden ha en mye større herlighet?
9 For hvis tjenesten av loven, som gir fordømmelse, hadde sin herlighet, hvor mye større vil ikke tjenesten av Ånden være, som gir rettferdighet?
10 For den første herligheten synes ikke lenger å være herlighet på grunn av den større herlighet som kommer etter.
11 For hvis den ordningen som var for en tid hadde sin herlighet, vil den evige ordningen ha mye større herlighet.
12 Når vi da har et slikt håp, holder vi ingenting tilbake,
13 Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
14 Men deres sinn ble gjort harde: for til denne dag, ved lesningen av den gamle pakt, er det samme slør fortsatt ikke tatt bort; selv om det tas bort i Kristus.
15 Men til denne dag, når Moseloven leses, er et slør over deres hjerter.
16 Men når det vendes til Herren, vil sløret bli tatt bort.
6 Som har gjort oss i stand til å være tjenere for en ny pakt; ikke av bokstaven, men av Ånden: for bokstaven gir død, men Ånden gir liv.
2 Dere selv er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker;
3 For dere er tydelig et brev fra Kristus, frukten av vårt arbeid, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds ånd; ikke på steintavler, men på hjerter av kjøtt.
33 Og etter at han hadde talt til dem, la Moses et slør over ansiktet sitt.
34 Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret til han kom ut. Og når han kom ut, fortalte han israelittene hva han hadde fått befalt.
35 Og israelittene så at ansiktet til Moses skinte; derfor la Moses sløret over ansiktet sitt igjen til han gikk inn for å tale med Herren.
18 Men vi alle, med utildekket ansikt som i et speil reflekterer Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet, som fra Herren, som er Ånden.
6 Men nå er vi frigjort fra loven, ved å ha dødd for det som holdt oss fanget; så vi tjener i Åndens nye liv, ikke etter bokstavens gamle vei.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte. Men jeg ville ikke kjent synden uten loven: for jeg ville ikke ha visst om begjær hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
29 Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
30 Men da Aron og alle israelittene så Moses, og ansiktet hans skinte, våget de ikke å komme nær ham.
10 Men hele folket truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barns øyne.
6 For det er Gud som sa: La lyset skinne ut av mørket, han har lagt i våre hjerter lyset av kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7 Men vi har denne rikdommen i leirkar, så det kan bli sett at kraften ikke kommer fra oss, men fra Gud;
5 De tjener et skyggebilde og en avglans av de himmelske tingene, slik Moses fikk spesielle instrukser fra Gud når han skulle lage Teltet: «Se,» sa han, «at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
6 Men nå har han fått en høyere prestetjeneste fordi han gjennomfører en bedre pakt, grunngitt på bedre løfter.
7 For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for en ny.
13 Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
16 Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
17 Herrens herlighet var som en ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
38 Dette er han som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai, og med våre fedre; og ham ble de levende ord gitt, for at han skulle gi dem til dere.
10 Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
12 Så da, døden virker i oss, men livet i dere.
6 Og Moses sa: Dette er hva Herren har pålagt dere å gjøre; og dere vil se Herrens herlighet.
13 Når han sier ‘en ny pakt’, så har han gjort den første gammel. Og det som er gammelt og til bry, vil snart forsvinne.»
17 For loven ble gitt ved Moses; nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
1 Derfor, fordi vi har blitt gjort til tjenere for denne nye ordenen, ved den nåde som er gitt oss, er vi sterke:
2 Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3 Og Moses og Elias viste seg for dem, og de snakket med ham.
18 Og da samtalen med Moses på Sinai-fjellet var slutt, ga han ham de to steintavlene med loven, to tavler med skrift skrevet med Guds finger.
20 for de kunne ikke tåle denne befaling: Hvis et dyr berører fjellet, skal det steines.
21 Og synet var så fryktinngytende at selv Moses sa: Jeg skjelver av frykt.
3 Men om vårt gode budskap er tildekket, er det tildekket for dem som går mot undergang:
18 Dermed er den tidligere loven satt til side fordi den var svak og uten nytte.
3 Vi gir ingen årsak til snublestener i noe, for at ingen skal kritisere vår tjeneste.
21 Er loven da imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha vært ved loven.
28 En mann som har gått imot Moses' lov blir drept uten nåde på ordet av to eller tre vitner:
3 For denne personen fortjente mer ære enn Moses, slik som den som bygger et hus har større ære enn huset selv.
1 Loven er bare en skygge av det gode som kommer, ikke det sanne bildet av tingene. Den kan aldri gjøre dem som kommer til alteret hvert år med de samme ofringene fullstendig rene.
17 For vår nåværende trengsel, som bare er for en kort stund, virker for oss en mye større og evig vekt av herlighet;
12 Vi søker ikke igjen deres godkjenning, men gir dere mulighet til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.