2 Kongebok 11:14
Der så hun kongen stå ved søylen, som det var skikk, og kapteinene og hornene ved siden av ham, mens hele folket frydet seg og blåste i hornene. Da rev Athalia sønder klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Der så hun kongen stå ved søylen, som det var skikk, og kapteinene og hornene ved siden av ham, mens hele folket frydet seg og blåste i hornene. Da rev Athalia sønder klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Hun så, og se: Kongen sto ved søylen, slik skikken var, med fyrstene og trompetblåserne ved siden av seg. Hele folket i landet jublet og blåste i trompeter. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! Forræderi!
Da hun så opp, fikk hun se kongen stå ved søylen, som skikken var, med offiserene og trompetblåserne ved siden av. Hele folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Atalja i stykker klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Hun så: Der sto kongen ved søylen, som skikken er, med offiserene og trompetene ved kongen, og hele folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Atalja i stykker klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!»
Hun så, og der sto kongen ved søylen, som var den vanlige plassen, med høvdingene og basunistene ved siden av, og hele folket i landet frydet seg og blåste i basuner. Da rev Atalja sønder sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Da hun så dit, sto kongen ved søylen, som det var skikken. Høvdingene og trompetblåserne sto ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalja rev klærne sine og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Og da hun så, behold kongen sto ved en søyle, slik det var vanlig, prinsene og trompetene stod ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompet. Atalja rev sine klær og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun så kongen stå ved søylen, som skikken var, med lederne og trompetene rundt seg mens hele folket jublet og blåste i trompetene. Athalia flerret klærne sine og ropte: Opprør! Opprør!
Hun så at kongen sto ved søylen som skikken var, og at høvedsmennene og trompetene sto hos kongen. Hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Atalja rev sine klær i stykker og ropte: "Opprør, opprør!"
Da hun så, sto kongen ved søylen, slik det var skikken, med høvdingene og trompeterne ved kongens side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Athalia flerret klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Men da hun så, oppdaget hun at kongen sto ved en søyle, slik som var skikk, med prinsene og trompeterne ved hans side, og hele folket jublet og blåste i trompetene. Da rev Athalia sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Da hun så, sto kongen ved søylen, slik det var skikken, med høvdingene og trompeterne ved kongens side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Athalia flerret klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Hun så kongen stå ved søylen, slik skikken var, med førerne og trompetblåserne rundt seg; og alt folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Da rev Athaliah sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
She saw the king standing by the pillar as was the custom. The commanders and the trumpeters were with the king, and all the people of the land were rejoicing and blowing trumpets. Athaliah tore her clothes and shouted, 'Treason! Treason!'
Hun så og se, der sto kongen ved søylen, slik det var skikk, med lederne og trompetene ved siden av ham, og hele landets folk gledet seg og blåste i trompetene. Atalja flerret klærne sine og ropte: "Forræderi! Forræderi!"
Og hun saae, og see, da stod Kongen hos Støtten, som Skik var, og Fyrsterne og Basunerne vare hos Kongen, og alt Folket i Landet var glad og blæste i Basunerne; da sønderrev Athalia sine Klæder og raabte: Oprør! Oprør!
And when she looked, behold, the king stood by a pillar, as the manner was, and the princes and the trumpeters by the king, and all the people of the land rejoiced, and blew with trumpets: and Athaliah rent her clothes, and cried, Treason, Treason.
Da hun så seg omkring, sto kongen ved søylen som skikken var, sammen med lederne og trompeterne ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Atalia rev sønder klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
When she looked, there was the king standing by the pillar, according to the custom, with the princes and the trumpeters beside him. All the people of the land rejoiced and blew trumpets, and Athaliah tore her clothes and cried, 'Treason, Treason!'.
And when she looked, behold, the king stood by a pillar, as the manner was, and the princes and the trumpeters by the king, and all the people of the land rejoiced, and blew with trumpets: and Athaliah rent her clothes, and cried, Treason, Treason.
og hun så, og der sto kongen ved søylen, slik sedvane var, og høvedsmennene og trompeterne ved kongen, mens hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Da flerret Atalja sine klær og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun ser at kongen står ved søylen, etter skikken, og høvdingene og trompetene står ved kongen, og hele folket i landet gleder seg og blåser i trompeter. Da river Athalia klærne sine og roper: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!»
Hun så, og se, kongen sto ved søylen, slik skikken var, med lederne og trompetene ved kongen; og alt folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Athalja sine klær og ropte: "Forræderi! Forræderi!"
and she looked,{H7200} and, behold, the king{H4428} stood{H5975} by the pillar,{H5982} as the manner{H4941} was, and the captains{H8269} and the trumpets{H2689} by the king;{H4428} and all the people{H5971} of the land{H776} rejoiced,{H8056} and blew{H8628} trumpets.{H2689} Then Athaliah{H6271} rent{H7167} her clothes,{H899} and cried,{H7121} Treason!{H7195} treason!{H7195}
And when she looked{H7200}{(H8799)}, behold, the king{H4428} stood{H5975}{(H8802)} by a pillar{H5982}, as the manner{H4941} was, and the princes{H8269} and the trumpeters{H2689} by the king{H4428}, and all the people{H5971} of the land{H776} rejoiced{H8056}, and blew{H8628}{(H8802)} with trumpets{H2689}: and Athaliah{H6271} rent{H7167}{(H8799)} her clothes{H899}, and cried{H7121}{(H8799)}, Treason{H7195}, Treason{H7195}.
and loked, and beholde, the kynge stode by the piler, as the vse was, and the syngers and tropettes by the kynge: and all the people of ye lode were glad, and blewe with trompettes. But Athalia rente hir clothes, & sayde: Vproure, vproure.
And when shee looked, beholde, the King stoode by a pillar, as the maner was, & the princes & the trumpetters by the King, & al the people of the land reioyced, and blew with trumpets. Then Athaliah rent her clothes, and cryed, Treason, treason.
And whe she looked, behold, the king stoode by a piller as the maner was, & the singers & the trumpets by the king, and all the people of the land reioysed, and blew with trumpets: And Athalia rent her clothes & cryed, treason, treason.
And when she looked, behold, the king stood by a pillar, as the manner [was], and the princes and the trumpeters by the king, and all the people of the land rejoiced, and blew with trumpets: and Athaliah rent her clothes, and cried, Treason, Treason.
and she looked, and, behold, the king stood by the pillar, as the manner was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah tore her clothes, and cried, Treason! treason!
and looketh, and lo, the king is standing by the pillar, according to the ordinance, and the heads, and the trumpets, `are' by the king, and all the people of the land are rejoicing, and blowing with trumpets, and Athaliah rendeth her garments, and calleth, `Conspiracy! conspiracy!'
and she looked, and, behold, the king stood by the pillar, as the manner was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah rent her clothes, and cried, Treason! treason!
and she looked, and, behold, the king stood by the pillar, as the manner was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah rent her clothes, and cried, Treason! treason!
and she looked, and behold, the king stood by the pillar, as the tradition was, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets. Then Athaliah tore her clothes, and cried, "Treason! Treason!"
Then she saw the king standing by the pillar, according to custom. The officers stood beside the king with their trumpets and all the people of the land were celebrating and blowing trumpets. Athaliah tore her clothes and screamed,“Treason, treason!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og han satte alle folket i posisjon, hver mann med sine våpen i hånden, fra høyre side av huset til venstre, ved alteret og huset og rundt kongen.
11 Deretter førte de kongens sønn frem, satte kronen på hodet hans og ga ham armbåndene, og gjorde ham til konge. Jehojada og hans sønner salvet ham med den hellige oljen og sa, Lenge leve kongen.
12 Nå, da Atalja hørte folkets løpende og ropene for kongen, kom hun til folket i Herrens hus.
13 Og hun så kongen på sin plass ved søylen ved inngangen, og kapteinene og trompetene ved siden av ham; og alle folkets menn gledet seg og blåste i trompetene; og musikerne spilte på instrumenter og ledet lovsangen. Da rev Atalja sine klær i sinne og sa, Forræderi, forræderi!
14 Da ga Jehojada presten ordre til kapteinene over hundre som hadde myndighet over hæren, og sa, Ta henne med utenfor rekken, og la den som følger henne bli drept med sverdet. For presten sa, La henne ikke bli drept i Herrens hus.
15 Så de la hendene på henne, og hun gikk til kongens hus ved inngangen til kongens hester; og der ble hun drept.
16 Og Jehojada inngikk en pakt mellom Herren og folket og kongen, at de skulle være Herrens folk.
17 Da gikk alle folket til Baals hus og rev det ned, og dets altere og bilder ble knust; og Mattan, Baals prest, ble drept foran alterene.
11 Da stilte de væpnede mennene seg opp, hver med sine våpen i hånd, fra den høyre siden av huset til den venstre, rundt alteret og huset.
12 Så førte de kongens sønn ut, satte kronen på ham og armbåndene, og gjorde ham til konge. De salvet ham, og folket klappet i hendene og ropte: Lenge leve kongen!
13 Da Athalia hørte lyden av folket, gikk hun til folket i Herrens hus.
15 Da befalte presten Jojada dem som var satt over hæren: Før henne utenfor rekken, og den som følger etter henne, skal drepes med sverd. For han sa, La henne ikke bli drept i Herrens hus.
16 Så tok de henne, og hun gikk til kongens hus ved hesteporten, og der ble hun drept.
17 Og Jojada inngikk en pakt mellom Herren og kongen og folket, at de skulle være Herrens folk; på samme måte mellom kongen og folket.
18 Da gikk hele folket til Baals hus og rev det ned. De ødela alterne og bildene fullstendig, og Mattan, Baals prest, drepte de foran alterne. Og presten satte voktere over Herrens hus.
19 Han tok kapteinene over hundremannsavdelingene, karene, de væpnede mennene og hele folket med seg; de førte kongen ned fra Herrens hus gjennom porten til de væpnede mennene, til kongens hus. Og han tok plass på kongetronen.
20 Hele folket gledet seg, og byen var rolig, da de hadde drept Athalia med sverd i kongens hus.
21 Joasj var syv år gammel da han ble konge.
20 Deretter tok han kapteinene over hundre og lederne og herskerne over folket og alle folkets menn, og de kom ned med kongen fra Herrens hus gjennom den øvre inngangen til kongens hus, og satte kongen på kongens trone.
21 Så gledet hele folket seg og byen var stille, for de hadde drept Atalja med sverdet.
1 Da Athalia, mor til Ahazia, så at sønnen hennes var død, lot hun alle de andre kongelige slektningene drepe.
2 Men Jehosjeba, datter av kong Joram og søster til Ahazia, tok i hemmelighet Joasj, sønn av Ahazia, og barnepiken hans bort fra kongens sønner som ble drept, og gjemte ham i soverommet. På den måten holdt de ham skjult for Athalia, slik at han ikke ble drept.
3 I seks år holdt hun ham skjult i Herrens hus, mens Athalia regjerte i landet.
4 I det syvende året sendte Jojada bud etter kapteinene over hundremannsavdelingene fra karene og de væpnede mennene. Han brakte dem inn i Herrens hus, inngikk en pakt med dem, og lot dem sverge en ed i Herrens hus. Så viste han dem kongens sønn.
10 Da Atalja, Ahazjas mor, så at hennes sønn var død, lot hun alle de kongelige etterkommerne i Judas rike ta livet av.
11 Men Josjeba, kongens datter, tok hemmelig Joash, Ahazjas sønn, bort fra kongens sønner som ble drept, og satte ham og hans amme i et soverom. Slik holdt Josjeba, Jorams datter, presten Jojadas kone og Ahazjas søster, ham skjult for Atalja, så hun ikke drepte ham.
12 Og hun holdt ham trygg hos seg i Guds hus i seks år, mens Atalja regjerte landet.
10 Da sa Safan, skriveren, til kongen: Hilkia, presten, har gitt meg en bok, og han leste den for kongen.
11 Når kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær i fortvilelse.
13 Så tok straks alle sine klær og la dem under ham på trappen, og blåste i hornet og sa, Jehu er konge.
7 For Herrens hus hadde blitt ødelagt av Atalja, den onde kvinnen, og hennes sønner; og alle de hellige ting hadde de gitt til Baal-gudene.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
31 Kongen reiste seg i stor sorg, kastet seg ut på jorden, og alle hans tjenere sto ved siden av ham med klærne flerret.
19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine i sorg.
8 Dere skal omringe kongen, alle med våpen i hånd. Enhver som prøver å komme innenfor rekkene, skal drepes; bli hos kongen når han går ut og kommer inn.
17 Etter at Jojada døde, kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Kongen lyttet til dem.
14 Og Juda, da de vendte seg, så at de ble angrepet foran og bak; og de ropte til Herren om hjelp, mens prestene blåste i trompetene.
15 Og Judas menn ropte høyt; og ved deres rop, la Gud frykt i Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
1 Folket i Jerusalem gjorde Ahazja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, fordi gruppen av menn som kom med araberne i hæren hadde drept alle de eldre sønnene. Så Ahazja, sønn av Joram, ble konge.
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
23 Joram snudde vognen og ropte til Akasja: Svik, Akasja!
14 De sverget en ed til Herren med høy stemme, til lyden av trompeter og horn.
11 Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;
4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
30 Og Akia tok den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker.
22 Og Jehu sa til den som holdt draktene: Ta ut drakter til alle Baals tjenere. Så han tok ut drakter til dem.
26 Ahasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri, kongen av Israel.
30 Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jesabel vite det og sminket sine øyne og pyntet sitt hode, og så ut av vinduet.
41 Dette kom Adonja og alle gjestene hans for øre etter at de var ferdige med måltidet. Joab, som hørte lyden av hornet, spurte: Hvilken grunn er det for denne støyen som om byen er i opprør?
30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.