Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene til din herre eller til deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sin egen urin, sammen med dere, når byen blir beleiret?'
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren – de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere!»
Men Rabsjake svarte: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, som vil spise sin egen skit og drikke sitt eget urin sammen med dere?'
Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
Men Rabsake svarte: Er det til din herre eller til deg jeg har blitt sendt for å si disse ordene? Nei, det er til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin sammen med dere.
Rab-Sjake svarte dem: «Er det bare din herre og deg min herre har sendt meg for å snakke disse ordene? Er det ikke også til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
But the Rab-shakeh replied, "Has my master sent me to speak these words to your master and to you only? Has he not sent me to the people sitting on the wall—who will have to eat their excrement and drink their urine with you?"
Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Men Rabsake sagde til dem: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rab-shakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rab-Sjake svarte dem: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til de mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, slik at de kan spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
Men Rabshake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
But Rabshakeh{H7262} said{H559} unto them, Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} on the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H6675} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)} unto them, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113}, and to thee, to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} which sit{H3427}{(H8802)} on the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H6675}{(H8675)}{H2755}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Neuertheles ye chefe butler sayde vnto the: Hath my lorde then sent me vnto thy lorde, or to the, to speake these wordes? Yee euen vnto the men, which syt vpon the wall, that they maye eate their owne donge and drynke their owne stale wt you.
But Rabshakeh saide vnto them, Hath my master sent me to thy master & to thee to speake these words, and not to the men which sit on the wall, that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
And Rabsakeh sayde vnto them: Hath my maister sent me to thy maister and thee, to speake these wordes? Hath he not sent me because of the men which sit on the wall, that they may eate their owne dongue, & drinke their owne pisse with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And the chief of the butlers saith unto them, `For thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men, those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water, with you?'
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said to them, "Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?"
But the chief adviser said to them,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Har jeg nå kommet for å ødelegge dette landet uten Herrens tillatelse? Det var Herren selv som sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joak til Rab-sjake: Vær så snill å snakke arameisk til dine tjenere, for vi forstår det, og bruk ikke jødenes språk slik at folket på muren hører det.
12 Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
13 Så reiste Rab-sjake seg og ropte med høy stemme på jødenes språk: Lytt til ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
25 Og har jeg nå dratt opp for å ødelegge dette land uten Herrens befaling? Det var Herren som sa til meg: 'Gå opp mot dette landet og ødelegg det.'
26 Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah sa da til Rab-Sjake: 'Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men tal ikke jødisk i folkets hørsel som står på muren.'
28 Deretter sto Rab-Sjake frem og ropte med høy stemme på jødisk: 'Hør det store kongens, kongens av Assyria, ord!'
29 Dette sier kongen: 'La dere ikke lure av Hiskia, for han kan ikke redde dere.'
17 Deretter sendte kongen av Assyria Tartan, Rab-Saris og Rab-Sjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Og de dro opp og kom til Jerusalem, og stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til vaskerens mark.
18 Og de sendte bud etter kongen, og Eljakim, sønn av Hilkia, som hadde overoppsynet med huset, kom ut til dem sammen med skriveren Sjebna og historieskriveren Joah, sønn av Asaf.
19 Og Rab-Sjake sa til dem: 'Si nå til Hiskia: Dette sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?'
20 Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
36 Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: 'Svar ham ikke.'
37 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som hadde ansvar for huset, og Sjebna skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historiografen, til Hiskia med sønderrevne klær, og rapporterte til ham hva Rab-Sjake hadde sagt.
4 Rab-sjake sa til dem: Si nå til Hiskia, Dette er ordene til den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
5 Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
21 Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
22 Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som hadde oppsyn med kongens hus, sammen med skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med klærne flaket som tegn på sorg, og ga ham en rapport om hva Rab-sjake hadde sagt.
2 Kongen av Assyria sendte Rab-sjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en sterk styrke, og han stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til vaskehuset.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem (på den tiden var han stasjonert med hele hæren sin foran Lakisj) for å si til Hiskia og alle mennene av Juda i Jerusalem:
10 Sankerib, kongen av Assyria, sier: Hva setter dere håpet deres til, som blir værende her i den befestede byen Jerusalem?
11 Er det ikke Hiskia som har fått dere til å gjøre dette, og forårsaker deres død av mangel på mat og vann ved å si: Herren vår Gud vil frelse oss fra hendene til kongen av Assyria?
6 Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har brukte til å håne meg.
31 Lytt ikke til Hiskia, for dette sier kongen av Assyria: 'Gjør fred med meg og kom ut til meg, og hver og en av dere skal få spise av sin egen vintre og fikentre og drikke vannet fra sin egen kilde.'
32 Inntil jeg kommer og fører dere til et land likt deres eget, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han forleder dere og sier: 'Herren vil redde oss.'
16 Lytt ikke til Hiskia, for dette sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg; og alle vil være fri til å spise av sitt eget vintre og sin egen fikentre, og drikke av sitt eget kildevann;
3 Og de sa til ham: Hiskia sier: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og skam; for barna er kommet til fødselsøyeblikket, men det er ingen kraft til å føde dem.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for det han har sagt. Be derfor for resten av folket.
6 Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Herren sier, vær ikke redd for ordene som Assyrias konges tjenere har sagt for å håne meg.
7 Se, jeg vil legge en ånd i ham, og han skal få nyheter som skremmer ham, og han vil vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverdet.
8 Da vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakis.
3 De sa til ham: Hiskia sier, denne dagen er en dag av nød, straff og skam; barna er klare til å fødes, men det finnes ingen styrke til å føde dem.
4 Kanskje vil Herren din Gud lytte til ordene fra Rabsake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ordene som er blitt sagt. Be derfor for resten av folket.
8 Rabshake vendte tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde forlatt Lakisj.
9 Da det kom bud til ham om at Tirhaka, kongen av Etiopia, hadde angrepet ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til Assyrias konges hånd.
11 Har du ikke hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene, hvordan de har lagt dem øde? Og hvordan skulle du bli reddet?
17 Og han sendte også brev for å sette Herren, Israels Gud, i forlegenhet og for å si ondt mot ham ved å si: På samme måte som gudene til folkene i andre land ikke har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, vil heller ikke Hiskias Gud holde sitt folk trygge fra mine hender.
18 Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen;
11 Du har sikkert hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle land, hvordan de har viet dem til undergang; og du tror at du vil bli reddet?
12 La maten din være byggkaker, stekt foran deres øyne med det menneskelige avfallet.
15 Så sa han til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskelig avfall, og på det skal du lage brødet ditt klart.
17 Herre, bøy ditt øre ned og hør, åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankeribs har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har lagt alle disse landene i ruiner
18 Men til Judas konge som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Dette sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
5 Så sa Jesaja til Hiskia, Lytt til ordet fra Herrens hærskarer:
21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, datteren av Sion, forakter deg, håner deg; datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham, Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia svarte, De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
18 Gi ikke akt på hva Hiskia sier når han forteller dere at Herren vil holde oss trygge. Har noen av gudene i de andre nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyria?