Hazael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisha svarte: Fordi jeg ser det onde du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette ild på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp kvinner som er med barn.
Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette festningene deres i brann, drepe de unge mennene deres med sverd, knuse barna deres og rive opp de gravide kvinnene.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres befestede byer i brann, du vil drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp de gravide kvinnene.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hva du vil gjøre mot Israels barn: Festningene deres vil du sette i brann, de unge mennene deres vil du drepe med sverd, småbarna deres vil du knuse, og de gravide kvinnene deres vil du skjære opp.
Hasael spurte: "Hvorfor gråter min herre?" Elisja svarte: "Fordi jeg vet hva ondt du vil gjøre mot Israels folk. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp kvinner med barn."
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, de unge menn vil du drepe med sverd, deres småbarn vil du knuse og de gravide kvinner vil du skjære opp.
Og Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Og han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette fyr på deres sterke festninger, drepe deres unge menn med sverd, ramme deres barn, og drepe gravide kvinner.
Hasael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisa svarte: Fordi jeg vet det onde du kommer til å gjøre mot Israels folk: Du vil sette ild på festningene deres, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp de gravide kvinnene.
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: «Hvorfor gråter du, min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil utøve mot Israels barn – du vil antente deres festninger, drepe deres unge menn med sverdet, ødelegge deres barn og rive opp deres gravide kvinner.»
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Haza'el spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot israelittene. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp deres gravide kvinner.'
Hazael asked, "Why is my lord weeping?" Elisha answered, "Because I know the harm you will do to the people of Israel. You will set their fortresses on fire, you will kill their young men with the sword, you will dash their little ones to pieces, and you will rip open their pregnant women."
Hasael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger skal du sette i brann, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres gravide kvinner skal du skjære opp.'
Da sagde Hasael: Hvi græder min Herre? og han sage: Fordi jeg veed det Onde, som du skal gjøre Israels Børn: Du skal sætte Ild paa deres faste Stæder og slaae deres udvalgte (Mandkjøn) ihjel med Sværd, og knuse deres spæde Børn og sønderhugge deres frugtsommelige (Qvinder).
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, knuse deres barn og sprette opp de gravide kvinnene.
And Hazael said, "Why does my lord weep?" And he answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds you will set on fire, and their young men you will slay with the sword, and will dash their children, and rip up their women with child."
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hasael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvor stor skade du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres småbarn og rive opp kvinner med barn.»
Hazael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilke onde ting du vil gjøre mot Israels barn. Deres befestede steder vil du sette fyr på, deres unge menn vil du drepe med sverd, deres spedbarn vil du knuse og deres gravide kvinner vil du rive opp.'
Hazael sa: «Hvorfor gråter min herre?» Elisha svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, slå deres små barn i stykker, og skjære opp deres gravide kvinner.»
And Hazael{H2371} said,{H559} Why weepeth{H1058} my lord?{H113} And he answered,{H559} Because I know{H3045} the evil{H7451} that thou wilt do{H6213} unto the children{H1121} of Israel:{H3478} their strongholds{H4013} wilt thou set{H7971} on fire,{H784} and their young men{H970} wilt thou slay{H2026} with the sword,{H2719} and wilt dash{H7376} in pieces their little ones,{H5768} and rip up{H1234} their women with child.{H2030}
And Hazael{H2371} said{H559}{(H8799)}, Why weepeth{H1058}{(H8802)} my lord{H113}? And he answered{H559}{(H8799)}, Because I know{H3045}{(H8804)} the evil{H7451} that thou wilt do{H6213}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}: their strong holds{H4013} wilt thou set{H7971}{(H8762)} on fire{H784}, and their young men{H970} wilt thou slay{H2026}{(H8799)} with the sword{H2719}, and wilt dash{H7376}{(H8762)} their children{H5768}, and rip up{H1234}{(H8762)} their women with child{H2030}.
The sayde Hasael: Wherfore wepeth my lorde? He sayde: I knowe what euell thou shalt do vnto the children of Israel. Thou shalt burne their stronge cities with fyre, and slaye their yonge men with the swerde, and kyll their yonge children, and ryppe vp their wemen with childe.
And Hazael sayde, Why weepeth my lord? And he answered, Because I knowe the euill that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their yong men shalt thou slay with the sworde, and shalt dash their infantes against the stones, and rent in pieces their women with child.
And Hazael sayde: Why weepeth my lorde? He aunswered: For I knowe the euyl thinges that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their young men shalt thou slay with the sword, and shalt dashe out the braynes of their sucking children, and al to teare their women with childe.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael said, Why weeps my lord? He answered, Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds will you set on fire, and their young men will you kill with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael saith, `Wherefore is my lord weeping?' and he saith, `Because I have known the evil that thou dost to the sons of Israel -- their fenced places thou dost send into fire, and their young men with sword thou dost slay, and their sucklings thou dost dash to pieces, and their pregnant women thou dost rip up.'
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
Hazael said, "Why do you weep, my lord?" He answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel. You will set their strongholds on fire, and you will kill their young men with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child."
Hazael asked,“Why are you crying, my master?” He replied,“Because I know the trouble you will cause the Israelites. You will set fire to their fortresses, kill their young men with the sword, smash their children to bits, and rip open their pregnant women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Hazael sa: Hvordan kan din tjener, som bare er en hund, gjøre så store ting? Elisha sa: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14 Så dro han bort fra Elisha og kom til sin herre, som spurte: Hva sa Elisha til deg? Han svarte: Han sa at du sikkert vil bli frisk.
15 Dagen etter tok Hazael et dekk, gjorde det vått, og la det over Ben-Hadads ansikt, slik at han døde. Og Hazael ble konge i hans sted.
8 Kongen sa da til Hazael: Ta med deg en gave, gå og møt Guds mann, og hør hva Herren har å si gjennom ham: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?
9 Hazael dro for å møte ham, og med seg hadde han førti kameler lastet med gaver av forskjellige gode ting fra Damaskus. Da han kom til Elisha, sa han: Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?
10 Elisha svarte: Gå og si til ham at han sikkert vil bli frisk; men Herren har gjort det klart for meg at han likevel skal dø.
11 Elisha stirret på ham inntil han ble skamfull, og Guds mann brast i gråt.
3 Dette er ordene fra Herren: For de tre overtredelsene til Damaskus, ja for de fire, vil jeg ikke endre deres skjebne, fordi de har knust Gilead med jernharver.
4 Jeg vil sende ild mot Hazaels hus, som skal fortære Ben-Hadads store palasser.
5 Jeg vil sprenge portene til Damaskus, og han som sitter med makt i Aven-dalen skal bli fjernet, og han som har herskerstaven i Bet-Eden; og Arams folk skal føres i eksil til Kir, sier Herren.
15 Herren sa til ham: Gå tilbake den veien du kom, gjennom ørkenen til Damaskus; når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram.
17 Den som slipper unna Hazels sverd skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd skal Elisha drepe.
4 For før barnet kan si 'far' eller 'mor', vil rikdommene i Damaskus og skattene i Samaria bli tatt av kongen av Assyria.
5 Og Herren talte igjen til meg,
3 Så brant Herrens vrede mot Israel, og han ga dem over i Hazaels, kongen av Aram, makt, og i Ben-Hadads, Hazaels sønn, makt igjen og igjen.
22 Og Israel var knust under Hazaels, kongen av Aram, makt, alle dagene til Joahas.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
32 I de dager begynte Herren å være vred på Israel; og Hasael gjorde angrep på hele Israels land.
21 Derfor, la deres barn være uten mat, og gi dem over til sverdets makt; la deres koner være barnløse og bli enker; la deres menn falle i døden, og deres unge menn bli drept i kamp.
17 Da dro Hazael, kongen av Aram, opp mot Gat og tok det; deretter ville han dra opp mot Jerusalem.
14 Så et stort skrik vil lyde fra blant ditt folk, og alle dine festninger vil bli brutt ned, slik Bet-Arbel ble ødelagt av Shalman på krigens dag, da moren ble knust med sine barn.
16 Deres små barn vil bli knust foran deres øyne; deres eiendeler vil bli røvet, og deres koner gjort til eiendom for andre.
7 Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
7 Du skal se til at Ahabs familie blir utryddet, slik at jeg kan hevne meg på Jesabel for blodet til mine tjenere, profetene, og for blodet til alle Herrens tjenere.
8 Ahabs hus skal bli utryddet; hver mannlig etterkommer av Ahabs familie vil bli drept, innestengt eller fri i Israel.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
31 Han sa: Måtte Gud straffe meg hardt om Elisas hode forblir på hans skuldre i dag.
18 I deres hender er buer og spyd; de er grusomme, og dreper voldsomt unge menn og knuser de unge kvinnene; de har ingen medfølelse for barn, og ingen nåde for livets frukt.
21 Se, jeg vil bringe ondt over deg og utslette deg fullstendig, avskjære fra Akab enhver mannlig etterkommer, både dem som er innelukket og dem som er fri i Israel;
20 Se! Herre, se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene ta som sin mat kroppens frukt, barna de holder i armene? skal presten og profeten bli drept på Herrens hellige sted?
27 Og jeg vil sette ild på murene i Damaskus, og brenne opp de store husene til Ben-Hadad.
13 Dette er ordene fra Herren: For de tre overtredelsene til Ammon, ja for de fire, vil jeg ikke endre deres skjebne, fordi de i Gilead skar opp gravide kvinner for å utvide sine grenser.
14 nå vil Herren sende stor ødeleggelse over ditt folk, dine barn og dine koner, og alt som er ditt.
5 Og på den dagen vil jeg knekke Israels bue i Jisreels dal.
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor er du urolig? Send mannen hit til meg så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
12 Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
8 Mens de gjorde dette, og jeg var uskadd, kastet jeg meg ned på ansiktet og ropte: Å, Herre! Vil du ødelegge hele Israel i å slippe løs din vrede over Jerusalem?
24 Og i min harme vil jeg drepe dere med sverdet, så deres koner blir enker og deres barn farløse.
19 Da ble Guds mann sint på ham og sa, Hadde du gjort det fem eller seks ganger, ville du ha overvunnet Aram fullstendig; men nå vil du bare overvinne dem tre ganger.
11 Mine øyne er sløvet av gråt, mine indre deler er dypt beveget, mitt indre er tømt ut på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter; for de små barna og spedbarna som faller uten styrke på byens åpne plasser.
5 Så overlot Herren, hans Gud, ham i hendene på kongen av Aram; og de beseiret ham, og tok med seg et stort antall av hans folk som fanger til Damaskus. Deretter ble han overgitt i hendene på kongen av Israel, som påførte ham stor ødeleggelse.
11 Kongen av Aram ble svært urolig og sa til sine tjenere: Hvem av oss bidrar til Israels konge?
8 Han skal slå dine døtre på landet med sverdet: han skal bygge sterke murer mot deg og bygge en voll mot deg, og ruste seg til krig mot deg.
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
8 Og Israels barn tok som fanger to hundre tusen fra sine brødre, kvinner og sønner og døtre, og tok også med seg et stort bytte, og førte dem til Samaria.
1 Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
28 Han dro sammen med Joram, sønn av Ahab, for å føre krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot-Gilead. Joram ble såret av arameerne.
5 Til disse sa han i min høring: Gå gjennom byen etter ham med øksene deres: la ikke deres øyne ha medlidenhet, og vis ingen nåde:
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?