2 Samuelsbok 10:5
Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de fortalte det til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da dette ble meldt til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært fornedret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var sterkt skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres er vokst ut igjen, og vend deretter tilbake.'
Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake."
Da de fortalte dette til David, sendte han noen for å møte dem, fordi mennene var svært skamfulle; og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har blitt langt igjen, og så kom tilbake.
Da David fikk vite dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene hadde blitt sterkt vanæret. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for mennene var dypt skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake."
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake.
Da de fortalte dette til David, sendte han for å hente dem, for mennene var svært flau; og kongen sa: »Vent i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut, og vend deretter tilbake.«
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.»
When this was reported to David, he sent messengers to meet them, for the men were greatly humiliated. The king said, 'Stay at Jericho until your beards grow back, and then return.'
Da David fikk høre dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært ydmyket. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
Der de gave David det tilkjende, da sendte han dem (Bud) imøde, thi Mændene vare saare forhaanede; og Kongen lod sige: Bliver i Jericho, indtil eders Skjæg voxer, og kommer (da) tilbage.
When they told it unto David, he sent to meet them, because the men were greatly ashamed: and the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for de var sterkt skamfulle: og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
When they told David, he sent to meet them, for the men were greatly ashamed: and the king said, Stay at Jericho until your beards have grown, and then return.
When they told it unto David, he sent to meet them, because the men were greatly ashamed: and the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
Da dette ble fortalt til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.'
Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut, og kom så tilbake.
When they told{H5046} it unto David,{H1732} he sent{H7971} to meet{H7125} them; for the men{H582} were greatly{H3966} ashamed.{H3637} And the king{H4428} said,{H559} Tarry{H3427} at Jericho{H3405} until your beards{H2206} be grown,{H6779} and then return.{H7725}
When they told{H5046}{(H8686)} it unto David{H1732}, he sent{H7971}{(H8799)} to meet{H7125}{(H8800)} them, because the men{H582} were greatly{H3966} ashamed{H3637}{(H8737)}: and the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Tarry{H3427}{(H8798)} at Jericho{H3405} until your beards{H2206} be grown{H6779}{(H8762)}, and then return{H7725}{(H8804)}.
Wha this was tolde Dauid, he sent to mete them: for the men were put to greate shame. And the kynge caused to saye vnto them: Abyde at Iericho, tyll youre beerdes be growne, & then come agayne.
When it was told vnto Dauid, he sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the King sayde, Tary at Iericho, vntill your beards be growen, then returne.
When they tolde it vnto Dauid, he sent to meete them (for they were men exceedingly ashamed) and the king said: Tary at Iericho vntill your beardes be growen, and then returne.
When they told [it] unto David, he sent to meet them, because the men were greatly ashamed: and the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and [then] return.
When they told it to David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, Wait at Jericho until your beards be grown, and then return.
and they declare `it' to David, and he sendeth to meet them, for the men have been greatly ashamed, and the king saith, `Abide in Jericho till your beard doth spring up -- then ye have returned.'
When they told it unto David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
When they told it unto David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
When they told it to David, he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, "Wait at Jericho until your beards have grown, and then return."
Messengers told David what had happened, so he summoned them, for the men were thoroughly humiliated. The king said,“Stay in Jericho until your beards have grown again; then you may come back.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
3 Men høvdingene blant Ammonittene sa til Hanun: Ser det ut for deg som om David viser ære for faren din ved å sende trøstere til deg? Er det ikke klart at disse mennene bare har kommet for å snuse rundt i landet og for å gjøre hemmelige undersøkelser, slik at de kan overvinne det?
4 Så Hanun tok Davids tjenere og klipte av dem håret og skjørtene deres opp til midten og sendte dem bort.
5 Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6 Og da Ammonittene så at de hadde gjort seg hatet av David, sendte Hanun og Ammonittene tusen talenter sølv som betaling for krigsvogner og ryttere fra Mesopotamia og Aram-Maaka og Soba.
1 Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
3 Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte halvparten av skjegget deres og kuttet av kjortlene halvt ned; så sendte han dem bort.
6 Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
13 Da sa David til sine menn: Spenn sverdene på dere, hver eneste en. Og de spente på seg sverdene, og David gjorde det samme. Rundt fire hundre menn fulgte med David, mens to hundre ble igjen for å passe på utstyret.
17 Da de fortsatte å be om det, følte han seg skamfull og sa: Send dem da. Så sendte de femti menn, men etter å ha lett i tre dager kom de tilbake uten å ha funnet ham.
24 Mefiboset, sønnesønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke klippet håret eller vasket klærne fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
5 kom det noen menn fra Sikem, fra Sjilo og Samaria, åtti i tallet, med skjegg klippet og klærne revet i stykker, og med sår på kroppen. De hadde med seg grødeoffer og røkelse som de skulle føre til Herrens hus.
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
4 David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, til Nabal, og gi ham vennlige ord fra meg.
9 Joab sa til Amasa: Hvordan har du det, min bror? Og han tok ham i skjegget med høyre hånd for å gi ham en kyss.
15 Så vendte kongen tilbake og kom så langt som til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over elven.
16 Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg ned med Judas menn for å møte kong David.
8 Og da David hørte om det, sendte han Joab med hele hæren av krigere.
9 Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut derfra, han het Sjimi, sønn av Gera, og ropte forbannelser etter ham.
4 Mennene i Juda kom dit og salvet David til konge over folket i Juda. Så fikk David høre at det var mennene i Jabesj-Gilead som hadde begravet Sauls kropp.
5 Saul kom fra marken med oksene sine og spurte: Hvorfor gråter folket? Da fikk han høre hva mennene i Jabesj hadde sagt.
14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og dro til Jerusalem.
35 gikk jeg etter den, slo den ned og reddet lammet fra dens munn; og hvis den vendte seg mot meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
4 Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham. La ham ikke dra med oss i kampen, for han kan vende seg mot oss og bli illojal: Hvordan kunne han skape fred med sin herre om ikke ved disse mennenes hoder?
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
20 Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut til ham og sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg uten skam for sine tjenerinners øyne, slik som en simpel mann blottlegger seg!
9 David angrep stadig landet til ingen mann eller kvinne var igjen. Han tok sauer, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
7 Jeg har hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, heller ikke tatt noe fra dem mens de var i Karmel.
32 Og David sa: Send etter presten Sadok, profeten Natan og Benaja, sønn av Jojada. Og de kom inn for kongen.
3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
4 Så sa kongen til Amasa: Samle alle Judas menn, og vær her om tre dager.
11 Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;
43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
27 Da David kom til Mahanajim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba, ammonitten, og Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og Barsillai, gileaditten fra Rogelim,
13 Hva vil det bli av meg i min skam? Og hva med deg? Du vil bli sett ned på med avsky av hele Israel. Snakk nå med kongen, for han vil ikke hindre deg i å få meg."
30 Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
11 Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Hvorfor er dere de siste til å gå i gang med å bringe kongen tilbake til sitt hus?
17 Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.