2 Samuelsbok 14:26
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
And when he cut{H1548} the hair of his head{H7218} (now it was at every year's{H3117} end{H7093} that he cut{H1548} it; because it was heavy{H3513} on him, therefore he cut{H1548} it); he weighed{H8254} the hair{H8181} of his head{H7218} at two hundred{H3967} shekels,{H8255} after the king's{H4428} weight.{H68}
And when he polled{H1548}{(H8763)} his head{H7218},(for it was at every year's{H3117}{H3117} end{H7093} that he polled{H1548}{(H8762)} it: because the hair was heavy{H3513}{(H8804)} on him, therefore he polled{H1548}{(H8765)} it:) he weighed{H8254}{(H8804)} the hair{H8181} of his head{H7218} at two hundred{H3967} shekels{H8255} after the king's{H4428} weight{H68}.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Så dro Joab til Gesur og kom tilbake til Jerusalem med Absalom.
24 Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.
25 I hele Israel fantes det ingen som ble rost så høyt for sitt vakre utseende som Absalom; fra hode til fot var han feilfri.
23 Etter to fulle år hadde Absalom fest i Baal-Hazor, som er nær Efraim, der han hadde menn til å klippe ulla av sauene sine, og han inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"
25 Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
27 Absalom var far til tre sønner og en datter ved navn Tamar, som var meget vakker.
28 I to hele år bodde Absalom i Jerusalem uten å se kongens ansikt.
29 Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han kom fortsatt ikke.
5 Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss.
6 Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren.
22 Men håret hans begynte å vokse ut igjen etter at det ble klippet.
11 Joab sa til mannen som hadde fortalt dette: Hvorfor hogg du ikke ham ned der han hang? Jeg ville ha gitt deg ti sølvstykker og et belte.
12 Men mannen sa til Joab: Selv om du ga meg tusen sølvstykker, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn, for vi hørte kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom varsomt.
30 Han tok kronen fra Milkoms hode, som veide en talent gull, med edelstener, og satte den på sitt eget hode. Han tok også en stor mengde bytte fra byen.
1 Og du, menneskesønn, ta et skarpt sverd, bruk det som en barberkniv, og før det over hodet ditt og skjegget ditt: og ta en vekt for å dele håret etter vekt.
2 David tok kronen av Milkom fra hodet hans; den veide en talent gull og var utsmykket med kostbare steiner. Denne kronen ble satt på Davids hode, og han tok en stor mengde gods fra byen.
40 Og hvis en manns hår har falt av og han er skallet, er han likevel ren.
41 Og hvis håret har falt fra den fremre delen av hodet hans, så han er skallet på fremre del, er han likevel ren.
26 Gulløreringenes vekt som han fikk var ett tusen sju hundre sjekel gull, i tillegg til måneformede smykker, juvelene og purpurkappene som var på Midjans konger, og kjedene som var på kamelenes halser.
18 Før sin død hadde Absalom reist en søyle for seg selv i Kongens dal, og kalte den etter seg, for han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i levende minne. Og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.
52 Salomo sa: Hvis han viser seg å være en ærlig mann, skal ikke et hår på hans hode skades; men hvis han finnes skyldig i noe ondt, skal han dø.
11 To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, en av Davids rådgivere, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterkere, for stadig flere flokket seg om Absalom.
14 Vekten av gullet som kom til Salomo på ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter;
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
1 Det var tydelig for Joab, Serojas sønn, at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
33 Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
19 Hun fikk ham til å sove i fanget sitt, og tilkalte en mann for å klippe av de sju hårfleksene hans. Da ble han svak og mistet sin styrke.
10 Kongen svarte: Hvis noen sier noe til deg, la han komme til meg, så skal han ikke plage deg mer.
11 Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.
37 Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.
38 Kongen sørget over sin sønn hele tiden.
15 Og gull etter vekt for lysestakene og karene til lysene, vekten av gull for hver lysestake og hvert kar til lysene; og for sølvlystestakene, vekten av sølv for hver lysestake og for de forskjellige karene slik hvert skulle brukes;
2 Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
28 Og tusen, sju hundre og syttifem shekel sølv ble brukt til å lage krokene for søylene, og til å belegge toppene av søylene og for å lage båndene deres.
5 Ditt hode er som Karmel, og håret ditt er som purpur, i hvis nett kongen er fanget.
7 Hans spydstang var som en vevbom, og spydspissen hans veide seks hundre sjekel jern; og en våpenbærer gikk foran ham.
15 Ti unge menn, Joabs tjenere, omringet Absalom og drepte ham.
21 Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
9 Og på den syvende dagen skal han barbere alt håret på hodet, skjegget og brynene sine – alt håret skal barberes av. Han skal vaske klærne sine og kroppen i vann, og han vil bli ren.
24 David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
15 Absalom og Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
17 Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: Mitt hår har aldri blitt klippet, for jeg har vært viet til Gud fra min fødsel. Hvis håret mitt blir klippet, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli som hvem som helst annen mann.
5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var kledd i en brynje av metall som veide fem tusen sjekel bronse.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!