2 Samuelsbok 23:17
Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
Han sa: Det være langt fra meg, HERRE, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette mennenes blod – de som satte livet sitt på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektige mennene.
Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: 'Herren fri meg fra å gjøre dette! Skal jeg drikke blodet fra mennene som risikerte livene sine?' Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige krigere.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet av de menn som gikk med fare for sitt liv? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det er utenkelig for meg, Herre, å gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet av de menn som satte sine liv i fare?» Derfor ville han ikke drikke av det. Dette var det de tre heltene gjorde.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
He said, 'Far be it from me, LORD, to do this! Is this not the blood of the men who risked their lives?' So he refused to drink it. These were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Herren fri meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av mennene som dro dit på livsfare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre modige menn.
Og han sagde: Det være langt fra mig, o Herre! at jeg skulde dette gjøre; mon (jeg skulde drikke) de Mænds Blod, som gik (derhen), med deres Livs (Fare)? og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: is not this the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
Og han sa: La det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til de menn som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
And he said, Far be it from me, O LORD, that I should do this: is this not the blood of the men who risked their lives? Therefore he would not drink it. These things the three mighty men did.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: is not this the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
Han sa: «Vær langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: [skal jeg drikke] blodet fra mennene som satte livet sitt i fare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Det være langt fra meg, Herre, å gjøre dette. Er dette blodet fra mennene som gikk i fare for sine liv? Og han ville ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Bort med det, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
And he said,{H559} Be it far{H2486} from me, O Jehovah,{H3068} that I should do{H6213} this: [shall I drink] the blood{H1818} of the men{H582} that went{H1980} in jeopardy of their lives?{H5315} therefore he would{H14} not drink{H8354} it. These things did{H6213} the three{H7969} mighty men.{H1368}
And he said{H559}{(H8799)}, Be it far{H2486} from me, O LORD{H3068}, that I should do{H6213}{(H8800)} this: is not this the blood{H1818} of the men{H582} that went{H1980}{(H8802)} in jeopardy of their lives{H5315}? therefore he would{H14}{(H8804)} not drink{H8354}{(H8800)} it. These things did{H6213}{(H8804)} these three{H7969} mighty men{H1368}.
& sayde: The LORDE let this be farre fro me, that I shulde do it. Is it not the bloude of the men that ioperded their lyues, and wente thither? And he wolde not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, O Lord, be it farre from me, that I should doe this. Is not this the blood of the men that went in ieopardie of their liues? Therefore he woulde not drinke it. These things did these three mightie men.
And saide, The Lorde forbyd that I should do so: Is not this the blood of the men that went in ieoperdie of theyr lyues? & therefore he would not drinke it. And these thinges did these three mightie men.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: [is not this] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
He said, Be it far from me, Yahweh, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men who went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, O Jehovah, to do this; is it the blood of the men who are going with their lives?' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: `shall I drink' the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
He said, "Be it far from me, Yahweh, that I should do this! Isn't it the blood of the men who went in jeopardy of their lives?" Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“O LORD, I will not do this! It is equivalent to the blood of the men who risked their lives by going.” So he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
18 De tre brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, og tok det med til David; men David ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren,
19 og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
20 Abisjai, Joabs bror, var leder for de tretti, for han drepte tre hundre med sitt spyd, men han hadde ikke samme ære som de tre.
15 Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
16 Og de tre mennene brøt gjennom filisternes hær, hentet vann fra kilden i Betlehem, ved byporten, og tok det tilbake til David: men han ville ikke drikke av det, men helte det ut som et offer til Herren.
18 Abisjai, Joabs bror, sønn av Seruja, var leder av de tretti. Han felte tre hundre med sitt spyd, og skaffet seg et navn blant de tretti.
19 Var han ikke den edleste av de tretti? Så han ble gjort til deres leder: men han var ikke lik de tre første.
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
11 Aldri skal min hånd løftes mot Herrens salvede; men ta spydet ved hodet hans og krukken med vann, og la oss gå.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
3 Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
6 Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.
22 Dette var gjerningene til Benaia, sønn av Jojada, som hadde et stort navn blant de tretti mennene.
35 Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
20 Joab svarte: Langt i fra meg å være en årsak til død eller ødeleggelse.
18 Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
3 David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp for den urett som ble gjort mot dere, så dere kan velsigne Herrens arv?
6 Antallet av dem som tok vann opp med tungen var 300; alle de andre knelte ned for å drikke.
16 Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
26 Og David sa til mennene rundt ham: Hva skal gjøres for denne mannen som overvinner denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, som har hånet den levende Guds hærer?
27 Og folket ga ham svaret: Slik skal det gjøres for mannen som overvinner ham.
13 Og tre av de tretti dro ned ved begynnelsen av kornhøsten og kom til David på Adullams sterkning; og flokk av filistere hadde tatt opp sin posisjon i Refaimdalen.
15 David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.
23 Herren vil gi enhver mann belønningen for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren i dag ga deg i min hånd, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.
24 Dette var de gjerningene Benaja, sønn av Jojada, som hadde et stort navn blant de tretti krigerne.
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
17 Kongen sa til sine vakter som sto omkring ham: Drep Herrens prester, for de holder med David. De visste om hans flukt, men fortalte meg ikke. Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til unnsetning og drepte filisteren. Davids menn sverget og sa: Aldri mer skal du dra ut med oss i strid, for ikke å sette Israels lys i fare.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
11 Dette er listen over Davids krigere: Jashobam, sønn av en hakmonitt, ledet de tre. Han drepte tre hundre med sitt spyd på én gang.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
28 Da David fikk høre om det, sa han: Måtte jeg og mitt rike for alltid være rene i Herrens øyne fra Abners blod, Ners sønn.
15 Var det første gang jeg spurte Gud for ham? Nei, langt ifra! La ikke kongen legge noen anklage mot sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste intet om dette, verken stort eller smått.
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.
23 Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
16 Men han svarte: Jeg kan ikke gå tilbake med deg eller gå inn i ditt hus; og jeg vil ikke spise mat eller drikke vann med deg på dette stedet.
17 For Herren har sagt til meg: Du skal ikke spise mat eller drikke vann der, eller gå tilbake samme vei som du kom.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
17 Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.
11 De fant en egypter ute på marken og førte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
11 Uria svarte David: "Israels og Judas menn og arken bor i telt, mens min herre Joab og herrens tjenere sover ute på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus og spise, drikke og ligge med min kone? Så sant Herren lever og du lever, jeg gjør ikke slikt."