Daniel 10:3
Jeg hadde ingen god mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg smurte ikke inn kroppen med olje før tre uker var gått.
Jeg hadde ingen god mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg smurte ikke inn kroppen med olje før tre uker var gått.
Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt og vin kom ikke inn i munnen min, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var over.
Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.
Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin kom i munnen min, ei heller smurte jeg meg, før tre hele uker var over.
Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
Jeg spiste ikke fin mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
I did not eat any rich or desirable food, nor did meat or wine touch my lips. I did not anoint myself at all until the three weeks were over.
Jeg spiste ikke noe delikat mat, og kjøtt og vin kom ikke inn i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før de tre ukene var omme.
Jeg aad ingen nydelig Mad, og der kom ikke Kjød eller Viin i min Mund, og jeg salvede mig aldeles ikke, indtil tre ganske Uger bleve fuldendte.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
Jeg spiste ikke noe lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, før tre hele uker var forbi.
I ate no desirable food, neither did meat nor wine enter my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were completed.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
Jeg spiste ikke lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
I ate{H398} no pleasant{H2532} bread,{H3899} neither came{H935} flesh{H1320} nor wine{H3196} into my mouth,{H6310} neither did I anoint{H5480} myself at all,{H5480} till three{H7969} whole{H3117} weeks{H7620} were fulfilled.{H4390}
I ate{H398}{(H8804)} no pleasant{H2532} bread{H3899}, neither came{H935}{(H8804)} flesh{H1320} nor wine{H3196} in my mouth{H6310}, neither did I anoint{H5480}{(H8804)} myself at all{H5480}{(H8800)}, till three{H7969} whole{H3117} weeks{H7620} were fulfilled{H4390}{(H8800)}.
so that I had no lust to eate bred: as for flesh and wyne, there came none within my mouth: No, I dyd not ones anoynte my self, till the whole thre wekes were out.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint my selfe at all, till three weekes of dayes were fulfilled.
I ate no pleasaunt bread, as for flesh and wine there came none within my mouth: no, I did not once annoynt my selfe till the whole three weekes of dayes were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine in my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.
desirable bread I have not eaten, and flesh and wine hath not come in unto my mouth, and I have not anointed myself at all, till the completion of three weeks of days.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, till three whole weeks were fulfilled.
I ate no pleasant bread, neither came flesh nor wine into my mouth, neither did I anoint myself at all, until three whole weeks were fulfilled.
I ate no choice food; no meat or wine came to my lips, nor did I anoint myself with oil until the end of those three weeks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en hemmelighet avslørt for Daniel, som også het Belteshassar. Denne saken var sann og krevde et hardt arbeid; han forsto dette, og synet var tydelig for ham.
2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
4 På den tjuefjerde dagen i den første måneden var jeg ved bredden av den store elven.
8 Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vin; så han ba lederen for evnukkene om lov til ikke å gjøre seg uren.
3 Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud i bønn, ba om hans nåde, fastet, kledde meg i sekkestrie og aske.
5 Og kongen befalte at de skulle få en daglig porsjon av maten og vinen fra hans bord; de skulle bry seg om dem i tre år, slik at de ved slutten av denne tiden kunne stå fram for kongen.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å få steinene med pakten Herren gjorde med dere, var jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å spise mat eller drikke vann.
18 Og jeg falt på mitt ansikt foran Herren, som først, i førti dager og førti netter, uten å spise mat eller drikke vann, på grunn av all synden deres, i å gjøre det onde i Herrens øyne og dermed vekke hans vrede.
10 Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12 Sett dine tjenere på prøve i ti dager; la oss få korn å spise og vann å drikke.
13 Så kan du sammenligne våre ansikter med de unge mennene som spiser av kongens mat; og når du har sett dem, kan du gjøre med dine tjenere som du finner riktig.
14 Så han hørte på dem og satte dem på prøve i ti dager.
15 Og etter de ti dagene så deres ansikter bedre ut og de var i bedre form enn alle de unge mennene som hadde spist av kongens bord.
16 Så tilsynsmannen tok regelmessig bort deres tiltenkte mat og vin, og ga dem korn.
27 Og jeg, Daniel, var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens oppgaver: og jeg var full av undring over synet, men ingen kunne gi meningen med det.
12 De ga ham også et stykke fikenboller og to klaser rosiner. Da han hadde spist, kom livskraften hans tilbake, for han hadde ikke spist eller drukket på tre dager og netter.
14 Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd plaget på grunn av dette, og visjonene i mitt hode uroliget meg.
9 Ta for deg hvete og bygg og ulike typer korn, legg dem i ett kar og lag brød for deg selv av dem; det vil være din mat alle dagene du ligger på siden.
10 Du skal ta maten din i riktig mengde, tjue sekler om dagen; spis det til faste tider.
14 Da sa jeg: Å, Herre! Se, min sjel har aldri vært uren, jeg har aldri spist noe som har dødd naturlig eller blitt revet i hjel av dyr, fra jeg var ung til nå; intet avskyelig kjøtt er kommet i min munn.
19 Ikke for en dag, eller fem eller ti eller tjue dager;
18 Nå, den maten som ble tilberedt for én dag, var en okse og seks fete sauer, samt fugler; og en gang hver tiende dag, vin i ulike slag: men likevel, tok jeg ikke den mat som herskeren hadde rett til, fordi folket var presset under et tungt åk.
8 Så jeg var alene og så dette store synet, og all min kraft forlot meg; og fargen forsvant fra ansiktet.
35 Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!
9 Og i tre dager kunne han ikke se, og han verken spiste eller drakk.
15 Etter at han hadde sagt disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og kunne ikke si noe.
16 Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
2 I førti dager ble han fristet av den Onde. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, var han sulten.
6 Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasib; men da han kom dit, tok han hverken mat eller drikke, for han sørget over syndene til de som hadde vendt tilbake.
6 Dere hadde verken brød, vin eller sterk drikk, for at dere skulle forstå at jeg er Herren deres Gud.
28 I førti dager og netter var Moses der med Herren, uten mat eller drikke. Og han skrev på steinene ordene i pakten, de ti forskriftene.
9 For jeg ble befalt av Herrens ord: Du skal verken spise mat eller drikke vann, og du skal ikke gå tilbake den veien du kom.
24 Mine knær svikter av mangel på mat; det er ikke fett på mine ben.
3 Og han sa til meg: Menneskesønn, la magen din spise den, og la innvollene dine fylles med denne bokrullen jeg gir deg. Så tok jeg den, og den var søt som honning i munnen min.
16 Men han svarte: Jeg kan ikke gå tilbake med deg eller gå inn i ditt hus; og jeg vil ikke spise mat eller drikke vann med deg på dette stedet.
17 For Herren har sagt til meg: Du skal ikke spise mat eller drikke vann der, eller gå tilbake samme vei som du kom.
33 Før daggry ba Paulus alle om å ta mat, og sa: Dette er den fjortende dagen dere har ventet uten mat og har fastet.
4 Da jeg hørte disse ordene, gråt jeg og sørget i flere dager, sittende på jorden. Jeg tok ikke mat og ba til himmelens Gud.
20 Han har ingen appetitt for mat, og hans sjel vender seg bort fra delikat mat;
8 Så sto han opp, spiste og drakk, og med den styrken fra maten gikk han førti dager og netter til Horeb, Guds berg.
14 Ingenting av dette har jeg spist i sorgens tid, ingenting har jeg satt til side i urenhet, og ingenting har jeg gitt for de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst, og har gjort alt du har befalt meg.
12 Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
18 Så tok de en stein og la den over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin ring og med sine stormenns segl, slik at avgjørelsen om Daniel ikke kunne endres.
34 Og kongen sørget for en fast mengde mat til ham hver dag til hans dødsdag, resten av hans liv.
4 Så lenge han er viet, skal han ikke spise noe som kommer fra vintreet, fra kjerner til skall.
23 Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
2 Etter å ha gått uten mat i førti dager og førti netter, følte han sult.