Daniel 12:6
Og jeg sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann: Hvor lenge vil det vare før enden på disse underverkene kommer?
Og jeg sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann: Hvor lenge vil det vare før enden på disse underverkene kommer?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?
Den ene sa til mannen kledd i linklær, som sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på underene?
Den ene sa til mannen kledd i lin, han som var over elvens vann: «Hvor lenge er det til slutten på disse underfulle tingene?»
En av dem sa til mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet: "Hvor lenge vil det ta før disse utrolige hendelsene skjer?"
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over vannet i elven: Hvor lenge vil det være til slutten av disse underne?
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som stod over vannene i elven: Hvor lenge vil det gå før disse underverkene skjer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare før disse forunderlige ting får en ende?
En av dem sa til mannen som var kledd i lin, han som sto over elvens vann: Hvor lenge vil det gå før enden på disse under skjer?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Og den ene sa til mannen kledd i lin, som sto ved elvens vann: «Hvor lenge skal det vare før disse underverkene fullbyrdes?»
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Den ene sa til mannen kledd i linklær som stod over elvens vann: «Hvor lenge skal det gå før slutten på disse underfulle tingene er?»
One of them said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, "How long will it be until the end of these wondrous things?"
Den ene sa til mannen kledd i lin som sto over elvevannet: Hvor lenge vil det gå før disse underfulle tingene tar slutt?
Og (den Ene) sagde til den Mand, (som var) iført i de linnede (Klæder), som (stod) oven ved Flodens Vand: Hvorlænge (skal det vare), til disse underlige Ting (skulle faae) Ende?
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over elvens vann: Hvor lenge vil det være til slutten på disse underne?
And one said to the man clothed in linen, who was upon the waters of the river, "How long shall it be to the end of these wonders?"
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over vannet i elven: Hvor lenge skal det drøye før slutten på disse merkverdighetene kommer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, 'Hvor lenge skal det vare til enden av disse underne?'
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, Hvor lenge skal det gå før slutten på disse under skjer?
And one said{H559} to the man{H376} clothed{H3847} in linen,{H906} who was above{H4605} the waters{H4325} of the river,{H2975} How long shall it be to the end{H7093} of these wonders?{H6382}
And one said{H559}{(H8799)} to the man{H376} clothed{H3847}{(H8803)} in linen{H906}, which was upon{H4605} the waters{H4325} of the river{H2975}, How long shall it be to the end{H7093} of these wonders{H6382}?
And one of the sayde vnto him, which was clothed in lynnynge, and stode aboue vpon the waters of the floude: How longe shall it be to the ende of these wonderous workes?
And one saide vnto the man clothed in linen, which was vpon ye waters of the riuer, When shalbe the ende of these wonders?
And one sayde vnto the man clothed in linnen, whiche was ouer the waters of the riuer, When shal the ende of these wonders be?
And [one] said to the man clothed in linen, which [was] upon the waters of the river, How long [shall it be to] the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
and he saith to the one clothed in linen, who `is' upon the waters of the flood, `Till when `is' the end of these wonders?'
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen who was above the waters of the river,“When will the end of these wondrous events occur?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og jeg hørte mannen kledd i lin, som var over elvens vann, løfte sin høyre og venstre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever evig at det skal vare en tid, tider og en halv tid. Når makten til den som knuser det hellige folket, tar slutt, skal alt dette være fullført.
8 Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
9 Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er hemmelige og forseglet inntil endetiden.
10 Mange skal bli prøvd og gjøre seg rene, og de onde vil gjøre ondt. Ingen av de onde vil forstå, men de kloke skal forstå.
11 Fra den tid det daglige brennofferet fjernes og en forferdelig skremmelse blir satt opp, skal det gå tusen to hundre og nitti dager.
12 Salig er den som venter og når fram til tusen tre hundre og trettifem dager.
13 Men du, gå din vei og hvil: for du skal innta din plass ved dagers ende.
4 Men du, Daniel, hold disse ordene hemmelige og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal synde, og prøvelsene skal øke.
5 Da så jeg, Daniel, to andre, en på den ene elvebredden og en på den andre.
19 Og han sa, Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i tiden med vreden mot slutten, for den tilhører den bestemte tiden ved slutten.
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd plaget på grunn av dette, og visjonene i mitt hode uroliget meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som var der, og spurte ham hva alt dette betydde. Og han sa til meg at han ville gjøre klart for meg betydningen av disse tingene.
13 Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig sa til den som talte, Hvor lenge skal synet vare mens det daglige offeret blir tatt bort, og den skremmende synden blir oppreist, og helligdommen trådt ned?
14 Og han sa til ham, I to tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset.
15 Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
16 Og jeg hørte en menneskelig stemme mellom sidene av Ulai, som ropte og sa, Gabriel, gjør dette synet tydelig for denne mannen.
17 Så kom han nær der jeg var; og da han kom, ble jeg fylt av redsel og falt med ansiktet mot jorden, men han sa til meg, Forstå, du mennesker, for synet gjelder tidsalderen ved slutten.
6 Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg til elvebredden.
26 Og visjonen om kvelder og morgener som har blitt omtalt, er sann: og hold visjonen hemmelig; for den gjelder en fjern framtid.
27 Menneskesønn, se, Israels barn sier: Det synet han ser gjelder dager som er langt borte, og hans ord er om tider som er langt unna.
5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
6 Og han svor ved ham som lever i evighet, som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, at det skal ikke være noen mer ventetid.
11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene er lagt øde og folketomt, husene uten mennesker, og landet ligger helt øde.
12 Når det gjaldt resten av dyrene, ble deres myndighet tatt bort: men de ble latt leve for en tid.
25 Og han vil tale mot den høyeste, og forsøke å få slutt på den høyestes hellige folk; og han vil ha ideen om å endre tider og lov; og de hellige vil bli gitt i hans hender for en tid og tider og en halv tid.
26 Men dommeren vil sette seg, og de vil få en slutt på hans myndighet, overvinne den og sende fullstendig ødeleggelse over den.
3 Og jeg vil gi mine to vitner myndighet til å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
4 På den tjuefjerde dagen i den første måneden var jeg ved bredden av den store elven.
5 Da løftet jeg blikket og så form av en mann kledd i en lin kjortel, og rundt ham var det et belte av det fineste gull.
1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en hemmelighet avslørt for Daniel, som også het Belteshassar. Denne saken var sann og krevde et hardt arbeid; han forsto dette, og synet var tydelig for ham.
2 Jeg hadde en visjon om natten, og så de fire himmelvinder som rørte opp det store havet.
14 Nå har jeg kommet for å gi deg kunnskap om ditt folks skjebne i de siste dagene; for det er fortsatt syn for disse dagene.
1 På den tiden skal Mikael, den store engelen, ta sin plass som beskytter for ditt folks barn. Det vil bli en tid med trengsel, en slik som det aldri har vært siden det ble nasjoner, til den samme tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli reddet, alle som er skrevet opp i boken.
2 Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne opp, noen til evig liv og andre til evig skam.
23 Og for synet som kongen så av en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen, og si: La treet bli hogget ned og ødelagt.
6 Og jeg spurte: Hva er det? Og han sa: Dette er et efah-mål som går ut. Og han sa videre: Dette er deres ondskap i hele landet.
9 Da sa jeg: Min herre, hva er dette? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg vil forklare deg hva det er.
26 Kong Darius sendte så ut et brev til alle folkene, nasjonene og språkene som bodde på jorden: Må deres fred bli stor.
13 En av de eldste svarte meg og sa: «Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?»
4 Og jeg svarte og sa til engelen som snakket med meg, Hva er dette, herre?
14 Den sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.
3 Mannen gikk østover med en målesnor i hånden, og etter å ha målt tusen alen, lot han meg gå gjennom vannet, som nådde opp til føttene mine.
10 Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, for å la overtredelse bli fullført og synd nå sitt fulle omfang, og for å fjerne ondskap og bringe inn evig rettferdighet: slik at visjonen og profetens ord kan bli bekreftet som sant, og å salve et høyt hellig sted.
5 Og jeg hørte vannengelens røst si: Rettferdig og sann er din dom, du Hellige, som er og var i all evighet:
7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; for de mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Han sa til meg: Disse vannene strømmer mot den østlige delen av landet og renner ut i Arabah-sletten. De går ut til havet, og vannene der vil bli gjort friske.
2 Jeg spurte engelen som snakket med meg: Hva er dette? Og han sa til meg: Dette er hornene som har jaget Juda, Israel og Jerusalem på flukt.
16 Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
6 Kvinnen flyktet til ørkenen, der hun hadde et sted gjort klart av Gud, for at hun skulle få næring i ett tusen to hundre og seksti dager.