Daniel 12:8
Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på alt dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?
Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?»
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»
I heard but did not understand. So I asked, "My lord, what will be the outcome of these things?"
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
Og jeg hørte det, men forstod det ikke; og jeg sagde: Min Herre! hvad (skal) det Sidste af disse (Ting være)?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
And I heard, but I did not understand: then I said, "O my Lord, what shall be the end of these things?"
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men forstod det ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal utfallet av disse tingene bli?
Jeg hørte det, men jeg forstod ikke, og jeg sa: 'Min herre, hva skal slutten på dette være?'
Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?
And I heard,{H8085} but I understood{H995} not: then said{H559} I, O my lord,{H113} what shall be the issue{H319} of these things?
And I heard{H8085}{(H8804)}, but I understood{H995}{(H8799)} not: then said{H559}{(H8799)} I, O my Lord{H113}, what shall be the end{H319} of these things?
I herde it well, but I vnderstode it not. Then sayde I: O my lorde, what shal happen after that?
The I heard it, but I vnderstood it not: the said I, O my Lord, what shalbe ye end of these things?
Then I hearde it, but I vnderstoode it not: then sayde I, O my Lord, what shall be the ende of these thinges?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what [shall be] the end of these [things]?
I heard, but I didn't understand: then said I, my lord, what shall be the issue of these things?
And I have heard, and I do not understand, and I say, `O my lord, what `is' the latter end of these?'
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
I heard, but I didn't understand: then I said, my lord, what shall be the issue of these things?
I heard, but I did not understand. So I said,“Sir, what will happen after these things?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er hemmelige og forseglet inntil endetiden.
10 Mange skal bli prøvd og gjøre seg rene, og de onde vil gjøre ondt. Ingen av de onde vil forstå, men de kloke skal forstå.
13 Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig sa til den som talte, Hvor lenge skal synet vare mens det daglige offeret blir tatt bort, og den skremmende synden blir oppreist, og helligdommen trådt ned?
14 Og han sa til ham, I to tusen tre hundre kvelder og morgener; da skal helligdommen bli renset.
15 Og da jeg, Daniel, hadde sett dette synet, ønsket jeg å forstå betydningen av det; og jeg så en som liknet en mann stå foran meg.
16 Og jeg hørte en menneskelig stemme mellom sidene av Ulai, som ropte og sa, Gabriel, gjør dette synet tydelig for denne mannen.
17 Så kom han nær der jeg var; og da han kom, ble jeg fylt av redsel og falt med ansiktet mot jorden, men han sa til meg, Forstå, du mennesker, for synet gjelder tidsalderen ved slutten.
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
19 Og han sa, Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i tiden med vreden mot slutten, for den tilhører den bestemte tiden ved slutten.
4 Men du, Daniel, hold disse ordene hemmelige og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal synde, og prøvelsene skal øke.
5 Da så jeg, Daniel, to andre, en på den ene elvebredden og en på den andre.
6 Og jeg sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann: Hvor lenge vil det vare før enden på disse underverkene kommer?
7 Og jeg hørte mannen kledd i lin, som var over elvens vann, løfte sin høyre og venstre hånd mot himmelen, og han sverget ved ham som lever evig at det skal vare en tid, tider og en halv tid. Når makten til den som knuser det hellige folket, tar slutt, skal alt dette være fullført.
26 Og visjonen om kvelder og morgener som har blitt omtalt, er sann: og hold visjonen hemmelig; for den gjelder en fjern framtid.
27 Og jeg, Daniel, var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens oppgaver: og jeg var full av undring over synet, men ingen kunne gi meningen med det.
28 Her er slutten på beretningen. Når det gjelder meg, Daniel, ble jeg svært forstyrret av mine tanker, og fargen forlot mitt ansikt: men jeg beholdt dette i mitt hjerte.
15 Når det gjelder meg, Daniel, ble min ånd plaget på grunn av dette, og visjonene i mitt hode uroliget meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som var der, og spurte ham hva alt dette betydde. Og han sa til meg at han ville gjøre klart for meg betydningen av disse tingene.
14 Nå har jeg kommet for å gi deg kunnskap om ditt folks skjebne i de siste dagene; for det er fortsatt syn for disse dagene.
15 Etter at han hadde sagt disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og kunne ikke si noe.
16 Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan denne din tjener snakke med min herre? For min styrke forlot meg straks, og det var ikke pust i kroppen.
22 Og han lærte meg og talte til meg og sa: Å Daniel, jeg har nå kommet for å gi deg visdom.
23 Ved det første ordet av din bønn gikk et ord ut, og jeg har kommet for å gi deg kunnskap; for du er høyt elsket: så gi akt på ordet og la visjonen bli klar for deg.
7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; for de mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Så jeg var alene og så dette store synet, og all min kraft forlot meg; og fargen forsvant fra ansiktet.
9 Lyden av hans ord kom til mine ører, og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Så rørte en hånd ved meg, vekket meg, og fikk meg opp på knærne og hendene.
11 Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg sier til deg og reis deg opp; for jeg er nå sendt til deg. Og da han sa dette til meg, reiste jeg meg opp, skjelvende av frykt.
12 Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13 Han svarte meg: Vet du ikke hva dette er? Og jeg sa: Nei, herre.
4 Da svarte jeg og sa til engelen som snakket med meg: Hva betyr dette, herre?
5 Så svarte engelen som snakket med meg og sa: Vet du ikke hva dette er? Og jeg svarte: Nei, herre.
9 Da sa jeg: Min herre, hva er dette? Og engelen som talte med meg sa til meg: Jeg vil forklare deg hva det er.
4 Og jeg svarte og sa til engelen som snakket med meg, Hva er dette, herre?
16 Noe sto foran meg, men jeg kunne ikke se det tydelig; det var en skikkelse foran øynene mine: en stille stemme kom til mine ører, og sa:
13 Men du, gå din vei og hvil: for du skal innta din plass ved dagers ende.
12 Og de gir den til en som ikke kan lese, og sier: Forklar oss hva som er i boken: og han sier, Jeg kan ikke lese.
1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en hemmelighet avslørt for Daniel, som også het Belteshassar. Denne saken var sann og krevde et hardt arbeid; han forsto dette, og synet var tydelig for ham.
2 Det første året av hans styre, forsto jeg, Daniel, tydelig ut fra bøkene det antall år Herren hadde talt til profeten Jeremia, om at Jerusalems ødeleggelse skulle vare i sytti år.
3 Hvem er den som gjør Guds tanker uklare med ord uten innsikt? Jeg har snakket uten forståelse om ting for underfulle til å fatte.
9 Og han sa: Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men intet forstå; dere skal se og se, men intet fatte.
24 Dette er meningen, O konge, og det er Den Høyestes beslutning som har kommet over min herre kongen:
1 I det tredje året av Belsasars kongedømme, fikk jeg, Daniel, et syn, etter det jeg først hadde sett.
2 Og jeg så i synet, og jeg var i den sterke byen Susa, som ligger i landet Elam, og i synet befant jeg meg ved vannporten Ulai.
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
30 Når det gjelder meg, er denne hemmeligheten ikke gjort kjent for meg på grunn av noen visdom jeg har mer enn andre levende, men for at meningen med drømmen skal bli gjort kjent for kongen, så du får innsikt i din hjertes tanker.
28 Men det er en Gud i himmelen som avdekker hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som vil skje i de siste dager. Drømmene og synene du hadde på ditt leie er disse:
19 Så ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Og Daniel priste himmelens Gud.
20 Da sa jeg til dem, Herrens ord kom til meg og sa,