5 Mosebok 26:5
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.
Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.
Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du svare og si for Herren din Gud: «Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, fåtallig som han var; men der ble han et stort, mektig og tallrikt folk.»
Og du skal si: 'Min far var en omvandrende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk og bodde der som innvandrer, men ble der et stort, mektig og tallrikt folk.'
Så skal du tale og si foran Herren din Gud: «En arameer som holdt på å gå til grunne var min far, og han drog ned til Egypt og bodde der som fremmed med få mennesker, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Og du skal tale og si foran Herren din Gud: Min far var en syrer som var nær ved å gå under. Han reiste ned til Egypt og bodde der med få mennesker, og ble der en nasjon, stor, mektig og folkerik.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk, men der ble han et stort, sterkt og tallrikt folk.
Du skal da si høyt for Herren din Gud: 'Min far var en omstreifer fra Aram, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten skare, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Du skal tale og si foran Herren, din Gud: 'Min far var en sørasiat, som nær ved å gå til grunne, og han dro ned til Egypt, der han slo seg ned med noen få menn og ble til et folk – et stort, mektig og tallrikt folk:'
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Da skal du si følgende foran Herren din Gud: «En omvandrende arameer var min far. Han dro ned til Egypt og bodde der som en fremmed, med få folk. Der ble han til et stort, mektig og tallrikt folkeslag.
And you shall declare before the LORD your God, 'My father was a wandering Aramean, and he went down to Egypt, where he lived as a foreigner with only a few people. But there he became a great nation, powerful and numerous.'
Da skal du ta til orde og si foran Herren din Gud: 'Min far var en vandrende arameer, og han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter med få folk, men der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk.'
Da skal du svare og sige for Herrens din Guds Ansigt: Min Fader var en elendig Syrer, og han drog ned til Ægypten og var fremmed der med faa Mennesker; og han blev der til et stort, stærkt og mangfoldigt Folk.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si fram for Herren din Gud: «Min far var en arameer som sto i ferd med å omkomme, men han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
And you shall speak and say before the LORD your God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si foran Herren din Gud: En omstreifer av syrisk herkomst var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som utlending, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Du skal så svare og si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få menn og bodde der, og han ble der til en stor, mektig og tallrik nasjon.
Da skal du svare og si framfor Herren din Gud: En arameer som holdt på å gå til grunne var min far; han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og talrikt folk.
And thou shalt answer{H6030} and say{H559} before{H6440} Jehovah{H3068} thy God,{H430} A Syrian{H761} ready to perish{H6} was my father;{H1} and he went down{H3381} into Egypt,{H4714} and sojourned{H1481} there, few{H4592} in{H4962} number; and he became there a nation,{H1471} great,{H1419} mighty,{H6099} and populous.{H7227}
And thou shalt speak{H6030}{(H8804)} and say{H559}{(H8804)} before{H6440} the LORD{H3068} thy God{H430}, A Syrian{H761} ready to perish{H6}{(H8802)} was my father{H1}, and he went down{H3381}{(H8799)} into Egypt{H4714}, and sojourned{H1481}{(H8799)} there with{H4962} a few{H4592}, and became there a nation{H1471}, great{H1419}, mighty{H6099}, and populous{H7227}:
And thou shalt answere ad saye before the Lorde thy God: The Sirians wolde haue destroyed my father, and he went doune in to Egipte ad sogeorned there with a few folke and grewe there vnto a nacyon greate, myghtie and full of people.
Then shalt thou answere and saye before the LORDE thy God: The Syrians wolde haue destroyed my father, which wete downe in to Egipte, and was a strauger there with a small folke, and became there a nacio greate, mightie & full of people.
And thou shalt answere and say before the Lord thy God, A Syrian was my father, who being ready to perish for hunger, went downe into Egypt, and soiourned there with a smal company, and grew there vnto a nation great, mightie and full of people.
And thou shalt aunswere and say before the Lorde thy God: The Syrians went about to destroy my father, and he went downe into Egypt, and so soiourned there with a fewe folke, and grewe there vnto a nation great, mightie, and full of people.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish [was] my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
You shall answer and say before Yahweh your God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
`And thou hast answered and said before Jehovah thy God, A perishing Aramaean `is' my father! and he goeth down to Egypt, and sojourneth there with few men, and becometh there a nation, great, mighty, and numerous;
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
You shall answer and say before Yahweh your God, "A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and lived there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
Then you must affirm before the LORD your God,“A wandering Aramean was my ancestor, and he went down to Egypt and lived there as a foreigner with a household few in number, but there he became a great, powerful, and numerous people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var slaver under Faraos makt i Egypt, men Herren tok oss ut av Egypt med sterk hånd.
8 Da Jakob og hans sønner kom inn i Egypt, og ble undertrykt av egypterne, steg deres fedres bønner opp til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt, og han førte dem til dette stedet.
6 Men egypterne behandlet oss ille og undertrykte oss, og la et hardt åk på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store tegn og underverker.
19 Da dere ennå var få i antall, og fremmede i landet;
16 (For dere vet hvordan vi levde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom alle de folkene som var på veien;
14 Og når din sønn i fremtiden spør deg: Hva betyr dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trellehuset.
22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren din Gud gjort dere tallrike som stjernene på himmelen.
3 Gud sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Dra ned til Egypt uten frykt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, ut fra trellehuset, og som gjorde alle disse store tegnene foran våre øyne, og som bevarte oss på alle våre vandringer og blant alle de folk vi møtte på vår vei;
20 Men Herren har tatt dere ut av den brennende ild, ut av Egypt, for å være hans eget folk, som dere er i dag.
3 Og du skal gå til den som er prest på den tiden og si til ham: Jeg vitner i dag for Herren min Gud, at jeg er kommet inn i landet som Herren sverget å gi våre fedre.
4 Da skal presten ta kurven fra din hånd og sette den ned foran Herrens din Guds alter.
5 og han vil sette deg igjen i landet som var dine fedres arv, og han vil gjøre deg godt, så du blir mer tallrike enn dine fedre var.
26 Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
37 Og av kjærlighet til dine fedre tok han deres ætt og gjorde den til sin, og han, tilstede blant dere, tok dere ut av Egypt ved sin store kraft.
34 Har Gud noen gang tidligere tatt et folk for seg selv ut av et annet folk, ved straffer, tegn og underverk, ved krig og med en mektig hånd og utstrakt arm og store gjerninger av frykt og undring, som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for deres øyne?
5 Farao sa til Josef: La dem bo i landet Gosen, og hvis det finnes dyktige menn blant dem, sett dem til å ta vare på min buskap.
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en liten sønn, som han fikk da han var gammel; hans bror er død, og han er den eneste sønnen til sin mor, og han er svært kjær for sin far.
19 Og han vil sette deg høyt over alle de folk han har skapt, til pris, navn og ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, som han har sagt.
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte ropene deres ved Rødehavet.
8 Men på grunn av hans kjærlighet til dere, og for å holde sin ed til deres fedre, førte Herren dere ut med en sterk hånd, og frigjorde dere fra trellehuset og fra faraos, Egypts konges, hånd.
31 Josef sa til brødrene sine og sin fars folk: Jeg skal gå og gi beskjed til farao, og si til ham: Mine brødre og min fars folk fra Kanaans land har kommet til meg.
6 Gud sa også at hans ætlinger skulle bo i et fremmed land, hvor de skulle bli til slaver og mishandlet i fire hundre år.
11 Men det ble hungersnød i hele Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre kunne ikke finne mat.
18 Men husk at du var en tjener i Egyptens land, og Herren din Gud frigjorde deg: derfor gir jeg deg befaling om å gjøre dette.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: ‘Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett hva som har skjedd med dere i Egypt,
17 og jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts lidelser til kanaaneernes, hittittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.’
15 Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
12 Da de ennå var få i antall, og fremmede i landet;
27 Og Herren vil spre dere blant folkene; bare en liten gruppe av dere vil bli spart blant nasjonene der Herren vil sende dere.
27 En Guds mann kom til Eli og sa: Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg for din fars hus da de var i Egypt, i Faraos hus.
23 Han førte oss ut derfra for å føre oss inn og gi oss landet han med ed lovet våre fedre.
12 pass på at du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av landet Egypt, fra trellehuset.
8 Jeg har kommet ned for å befri dem fra egypternes hånd, og føre dem opp fra landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, det stedet hvor kanaaneerne, hittittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
19 Og det vil skje, når dere sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alle disse tingene mot oss? vil dere si til dem: Fordi dere har gitt meg opp, og gjort dere selv til tjenere for fremmede guder i deres land, slik skal dere bli tjenere for fremmede menn i et land som ikke er deres.
27 Og vår far sa til oss: Dere vet at min kone ga meg to sønner;
13 Herren, Israels Gud, har sagt: Jeg inngikk en avtale med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av fangenskapets hus, og sa:
4 For Herren Gud sier: Mitt folk dro først ned til Egypt for å finne et sted for seg selv der, og assyreren la et hardt åk på dem uten grunn.
8 Og den dagen skal du fortelle din sønn: Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
15 Så hør nå Herrens ord, dere siste av Juda: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har sagt: Hvis deres sinn er innstilt på å dra til Egypt og bli der,
4 Til det bud jeg ga deres fedre den dagen jeg tok dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alle de bud jeg har gitt dere, så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud: