5 Mosebok 26:7
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst, og han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, vår fedres Gud, og Herren hørte vår bønn. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt strev og vår undertrykkelse.
Og da vi ropte til Herren, våre fedres Gud, hørte Herren vår stemme, og så vår nød, vårt arbeid og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår stemme og så vår nød, vår slit og vår trengsel.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår stemme. Han så vår nød, slit og undertrykkelse.
Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da vi ropte til Herren, vår fedres Gud, hørte han vår røst og så på vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
Vi ropte da til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Then we cried out to the LORD, the God of our ancestors, and the LORD heard our voice. He saw our suffering, our toil, and our oppression.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår lidelse, vår nød og vår undertrykkelse.
Da skrege vi til Herren, vore Fædres Gud, og Herren hørte vor Røst, og saae vor Trængsel og vor Møie og vor Nød.
And when we cried unto the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labour, and our oppression:
Men da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, og han så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
And when we cried to the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labor, and our oppression:
And when we cried unto the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labour, and our oppression:
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst. Han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst, så vår nød, vår slit og vår undertrykkelse.
and we cried{H6817} unto Jehovah,{H3068} the God{H430} of our fathers,{H1} and Jehovah{H3068} heard{H8085} our voice,{H6963} and saw{H7200} our affliction,{H6040} and our toil,{H5999} and our oppression;{H3906}
And when we cried{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068} God{H430} of our fathers{H1}, the LORD{H3068} heard{H8085}{(H8799)} our voice{H6963}, and looked{H7200}{(H8799)} on our affliction{H6040}, and our labour{H5999}, and our oppression{H3906}:
And we cried vnto the Lorde God of oure fathers, and the Lorde herde oure voyce and loked on oure aduersyte, laboure and oppressyon.
Then cried we vnto ye LORDE, the God of oure fathers. And the LORDE herde oure cryenge, and loked on oure aduersite, laboure, and oppressio,
But when we cried vnto the Lord God of our fathers, the Lord heard our voyce, & looked on our aduersitie, and on our labour, and on our oppression.
And when we cryed vnto the Lorde God of our fathers, the Lorde hearde our voyce, and loked on our aduersitie, labour, and oppression.
And when we cried unto the LORD God of our fathers, the LORD heard our voice, and looked on our affliction, and our labour, and our oppression:
and we cried to Yahweh, the God of our fathers, and Yahweh heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
and we cry unto Jehovah, God of our fathers, and Jehovah heareth our voice, and seeth our affliction, and our labour, and our oppression;
and we cried unto Jehovah, the God of our fathers, and Jehovah heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
and we cried unto Jehovah, the God of our fathers, and Jehovah heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
and we cried to Yahweh, the God of our fathers, and Yahweh heard our voice, and saw our affliction, and our toil, and our oppression;
So we cried out to the LORD, the God of our ancestors, and he heard us and saw our humiliation, toil, and oppression.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.
6 Men egypterne behandlet oss ille og undertrykte oss, og la et hardt åk på oss.
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
16 Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte ropene deres ved Rødehavet.
8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store tegn og underverker.
7 Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, ut fra trellehuset, og som gjorde alle disse store tegnene foran våre øyne, og som bevarte oss på alle våre vandringer og blant alle de folk vi møtte på vår vei;
44 Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter:
23 Etter lang tid døde egypterkongen, og Israels barn sukket under arbeidets byrde, og deres rop om hjelp nådde Gud.
24 Og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob på grunn av deres klagerop.
9 Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har sett hvordan egypterne undertrykker dem.
6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
8 Da Jakob og hans sønner kom inn i Egypt, og ble undertrykt av egypterne, steg deres fedres bønner opp til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt, og han førte dem til dette stedet.
11 Men det ble hungersnød i hele Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre kunne ikke finne mat.
13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor gir du ingen tanke til vår nød og vår grusomme tilstand?
13 Som det står skrevet i Moseloven, har alt dette onde kommet over oss: men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud for å vende oss fra våre onde gjerninger og komme til sann visdom.
14 Så Herren har holdt øye med denne ondskapen og latt den komme over oss: for Herren vår Gud er rettskaffen i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
15 Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
6 Og Israel var i stor nød på grunn av Midian; og Israels barns rop steg opp til Herren.
7 Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
23 Hvis dere er grusomme mot dem, og deres rop når meg, vil jeg høre det;
1 En sang av oppgangen. I min nød ropte jeg til Herren, og han ga meg svar.
7 Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var slaver under Faraos makt i Egypt, men Herren tok oss ut av Egypt med sterk hånd.
22 Og Herren gjorde store tegn og undere for våre øyne mot Egypt, Farao og hele hans hus.
36 Nå, i dag, er vi tjenere, og når det gjelder landet som du ga våre fedre å nyte dens frukt og det gode, ser vi at vi er tjenere i det:
37 Og det gir stor avkastning til kongene du har satt over oss på grunn av våre synder: og de har makt over våre kropper og vårt fe i henhold til deres glede, og vi er i stor nød.
8 Tjenere hersker over oss, og ingen kan lose oss ut av deres hender.
7 Våre fedre tenkte ikke på dine underverker i Egypt; de husket ikke din store nåde, men vakte din vrede ved havet, ja, ved Rødehavet.
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.
9 Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.
5 Og jeg har hørt ropene fra Israels barn som egypterne holder under sitt åk, og jeg har husket min pakt.
39 Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
17 Israels Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyde folket da de bodde i Egypt, og med løftet hånd førte han dem ut derfra.
21 Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
5 Våre angripere er på våre halser: utslitte av tretthet, har vi ingen ro.
7 I min nød ropte jeg til Herren, og jeg ropte til min Gud: min stemme nådde hans ører i hans hellige tempel, og min bønn nådde hans hørsel.
6 Dette fattige menneskets rop nådde Herren, og han reddet ham fra alle hans trengsler.
8 Og Israels barn sa til Samuel: Fortsett å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
10 Da ropte de til Herren og sa: Vi har gjort ondt, fordi vi har vendt oss bort fra Herren og tilbedt Baalene og Astartene: men nå, fri oss fra dem som er mot oss, så skal vi være dine tjenere.
1 Til korlederen. Av Korahs barn. En læresalme. Gud, vi har hørt med egne ører, våre fedre har fortalt oss om gjerningene du gjorde i deres dager, i eldgamle tider.
28 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres vanskeligheter.
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.