Esters bok 9:25
Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
But when the matter came before the king, he ordered by letter that the wicked scheme Haman had devised against the Jews should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Og der hun var gaaen ind for Kongens Ansigt, havde han ladet sige ved Brevet, at hans de onde Anslag, som han havde tænkt mod Jøderne, skulde komme tilbage paa hans Hoved; og de havde hængt ham og hans Sønner paa Træet.
But when ther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
but when [the matter] came{H935} before{H6440} the king,{H4428} he commanded{H559} by letters{H5612} that his wicked{H7451} device,{H4284} which he had devised{H2803} against the Jews,{H3064} should return{H7725} upon his own head,{H7218} and that he and his sons{H1121} should be hanged{H8518} on the gallows.{H6086}
But when Esther came{H935}{(H8800)} before{H6440} the king{H4428}, he commanded{H559}{(H8804)} by letters{H5612} that his wicked{H7451} device{H4284}, which he devised{H2803}{(H8804)} against the Jews{H3064}, should return{H7725}{(H8799)} upon his own head{H7218}, and that he and his sons{H1121} should be hanged{H8518}{(H8804)} on the gallows{H6086}.
and how Hester wente and spake to the kynge, that thorow letters his wicked deuyce (which he ymagyned agaynst the Iewes) might be turned vpon his awne heade, and how he and his sonnes were hanged on the tre.
And when she came before the King, he commanded by letters, Let this wicked deuise (which he imagined against the Iewes) turne vpon his owne head, and let them hang him and his sonnes on the tree.
But when Esther came before the king, he commaunded by letters that his wicked deuice which he imagined against the Iewes, should be turned vpon his owne head, and that he and his sonnes should be hanged on the tree.
But when [Esther] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
and in her coming in before the king, he said with the letter, `Let his evil device that he devised against the Jews turn back upon his own head,' and they have hanged him and his sons on the tree,
but when `the matter' came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when this became known to the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the matter came to the king’s attention, the king gave written orders that Haman’s evil intentions that he had devised against the Jews should fall on his own head. He and his sons were hanged on the gallows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
10 de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
11 På den dagen ble antallet av dem som var drept i byen Susa rapportert til kongen.
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept fem hundre menn i Susa, samt de ti sønnene til Haman; hva har de da gjort i resten av riket! Hva er din bønn nå? For den vil bli gitt til deg; hva annet ønsker du? og det skal gjøres.
13 Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
14 Og kongen sa at dette skulle gjøres, og ordren ble gitt i Susa, og henrettelsen av Hamans ti sønner ble gjennomført.
23 Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
5 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har tenkt opp dette onde i sitt hjerte?
6 Og Ester sa: Vår fiende og motstander er denne onde Haman. Da ble Haman fylt av frykt for kongen og dronningen.
7 Og kongen i sin vrede reiste seg fra måltidet og gikk ut i hagen. Haman reiste seg for å be om sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde onde hensikter mot ham.
8 Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
9 Så sa Harbona, en av kongens tjenere: Se, stolpen femti alen høy, som Haman lagde for Mordekai, han som talte vel om kongen, står fremdeles i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
10 Så ble Haman hengt på stolpen han hadde laget for Mordekai. Da stilnet kongens vrede.
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Haman-familiens eiendom.
3 Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
4 Kongen rakte ut gullstavens ende til Ester, og hun reiste seg og sto framfor kongen.
5 Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
22 Da Mordekai fikk vite om deres plan, sendte han beskjed til Ester, dronningen; og Ester fortalte kongen dette i Mordekais navn.
23 Og da saken ble undersøkt og funnet sann, ble de to hengt på et tre, og det ble nedtegnet i kongens krøniker.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
2 På den dagen samlet jødene seg i byene sine gjennom alle delene av riket til Ahasverus for å angripe alle som prøvde å gjøre ondt mot dem, og alle måtte vike for dem, for frykten for dem hadde kommet over alle folkeslagene.
13 Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14 Da sa hans kone Seres og alle hans venner til ham: La det bli gjort en galge, femti alen høy, klar til å henge ham, og be kongen om morgen å gi befaling om Mordekais hengning. Da vil du kunne gå til festen med kongen med et glad hjerte. Og Haman var fornøyd med forslaget, og han fikk galgen laget.
4 Kongen sa: Hvem er i det ytre rommet? Nå hadde Haman kommet inn i det ytre rommet for å få kongens tillatelse til å henge Mordekai på pælen som han hadde gjort klar for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: Haman står og venter i det ytre rommet. Og kongen sa: La ham komme inn.
9 Om det er kongens behag, la en erklæring om deres ødeleggelse bli nedskrevet: og jeg vil gi dem som har ansvar for kongens affærer, ti tusen talenter sølv for kongens skattkammer.
10 Og kongen tok ringen sin fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
13 Og brev ble sendt med budbringere til hver del av riket som befalte drap og ødeleggelse av alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner, på den samme dagen, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og tilegnelsen av alle deres eiendeler med makt.
6 Men det var ikke nok for ham å bare angripe Mordekai, for de hadde gjort det klart for ham hvem Mordekais folk var, så Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, selv Mordekais folk, gjennom hele Ahasverus' rike.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
29 Da sendte dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, et annet brev som ga styrke til deres befaling om Purim.
4 Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.
5 Da sa kongen: La Haman komme raskt, så vi kan gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festen som Esther hadde gjort klar.
31 som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
32 Befalingen gitt av Ester ga lovens kraft til reglene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
12 Og Mordekai kom tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, trist og med hodet tildekket.
1 Etter disse hendelsene, etter kongens ordre, ble Haman, sønn av Hammedata, agagitten, forfremmet og gitt en posisjon av ære høyere enn alle de andre kapteinene som var med ham.
15 Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
10 Da sa kongen til Haman: Gå straks og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør det samme for jøden Mordekai, som sitter ved kongens port: sørg for at du gjør alt slik som du har sagt.
11 I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
14 Mens de fortsatt snakket, kom kongens tjenere for å ta Haman med til festmåltidet som Ester hadde gjort klart.
12 De fortalte Mordekai dette.
13 Mordekai sendte tilbake dette svaret til Ester: Tro ikke at du alene blant jødene vil unnslippe fordi du er i kongens hus.