Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.
Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
og at de Dage skulde blive ihukommede og holdte af alle og enhver Slægt, (af) ethvert Frændskab, hvert Landskab og hver Stad, og at de Purims Dage skulde ikke overtrædes iblandt Jøderne, og deres Ihukommelse skulde ikke ophøre fra deres Sæd.
And that the days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that the days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish among their descendants.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at disse dagene av Purim ikke skulle svikte blant jødene, og minnet om dem ikke gå tapt fra deres etterkommere.
Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
and that these days{H3117} should be remembered{H2142} and kept{H6213} throughout{H1755} every generation,{H1755} every family,{H4940} every province,{H4082} and every city;{H5892} and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674} from among{H8432} the Jews,{H3064} nor the remembrance{H2143} of them perish{H5486} from their seed.{H2233}
And that these days{H3117} should be remembered{H2142}{(H8737)} and kept{H6213}{(H8737)} throughout{H1755} every generation{H1755}, every family{H4940}, every province{H4082}, and every city{H5892}; and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674}{(H8799)} from among{H8432} the Jews{H3064}, nor the memorial{H2143} of them perish{H5486}{(H8799)} from their seed{H2233}.
how yt these dayes are not to be forgotten, but to be kepte of childers children amoge all kynreds in all londes and cities. They are the dayes of Purim, which are not to be ouerslipte amonge the Iewes, and the memoriall of them oughte not to perishe from their sede.
And that these dayes shoulde be remembred, and kept throughout euery generation and euery familie, and euery prouince, and euery citie: euen these daies of Purim should not faile among the Iewes, and the memoriall of them should not perish from their seede.
And that these dayes are to be remembred and to be kept of childers children among al kinredes in all landes and cities: In these dayes of Phurim which are not to be ouerslipt among ye Iewes, and the memoriall of them ought not to perishe from their seede.
And [that] these days [should be] remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and [that] these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
and these days are remembered and kept in every generation and generation, family and family, province and province, and city and city, and these days of Purim do not pass away from the midst of the Jews, and their memorial is not ended from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them [ perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
These days were to be remembered and to be celebrated in every generation and in every family, every province, and every city. The Jews were not to fail to observe these days of Purim; the remembrance of them was not to cease among their descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Dette gjorde de den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i samme måned hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
18 Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og den fjortende dagen i måneden; og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde det til en dag med fest og glede.
19 Så jødene på landsbygda som bor i byer uten murer, gjør den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med fest og glede, en god dag, en dag for å sende gaver til hverandre.
20 Og Mordekai sendte brev til alle jødene i alle deler av riket til Ahasverus, både nær og fjern,
21 hvor han befalte dem å holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned hvert år,
22 som dager hvor jødene fikk hvile fra sine hatere, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra gråt til en god dag; og at de skulle holde dem som dager med fest og glede, ved å sende gaver til hverandre og gode ting til de fattige.
23 Og jødene ga sitt ord om å fortsette som de hadde gjort og slik Mordekai hadde gitt dem ordrer skriftlig.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata agagitten, hater av alle jødene, hadde lagt planer for deres ødeleggelse, ved å forsøke å få et utfall ved Pur (det vil si, lodd) med tanke på å utrydde dem og utslette dem.
25 Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
26 Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
27 gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
29 Da sendte dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, et annet brev som ga styrke til deres befaling om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju delene av riket til Ahasverus, med sanne ord om fred,
31 som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
32 Befalingen gitt av Ester ga lovens kraft til reglene om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
12 Så på den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere tilkalt, og de skrev Hamans ordre til alle kongens kapteiner og lederne av hver del av hans rike og lederne av hvert folk; for hver del av riket i det skriftspråket som ble brukt der, og til hvert folk på deres språk; det ble signert i kong Ahasverus' navn og stemplet med kongens ring.
13 Og brev ble sendt med budbringere til hver del av riket som befalte drap og ødeleggelse av alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner, på den samme dagen, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og tilegnelsen av alle deres eiendeler med makt.
14 En kopi av skrivelsen, for å bli gjort offentlig i hele riket, ble sendt ut til alle folkene, slik at de kunne være klare når den dagen kom.
11 I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
12 På én dag i hele kong Ahasverus' kongerike, det vil si den trettende dag i den tolvte måneden, måneden Adar.
13 En kopi av denne skrivingen skulle offentliggjøres som en befaling i hver landsdel, slik at jødene kunne være forberedt når dagen kom til å hevne seg mot sine fiender.
1 Nå, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da tiden kom for at kongens befaling skulle iverksettes, på nettopp den dagen hatere av jødene hadde håpet å få makten over dem; selv om det motsatte hadde skjedd, og jødene hersket over sine hatere.
2 På den dagen samlet jødene seg i byene sine gjennom alle delene av riket til Ahasverus for å angripe alle som prøvde å gjøre ondt mot dem, og alle måtte vike for dem, for frykten for dem hadde kommet over alle folkeslagene.
3 Og alle lederne og høvdingene og herskerne og de som gjorde kongens arbeid støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde kommet over dem.
4 For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg gjennom hele riket; for Mordekai ble stadig større og mer anerkjent.
6 Men det var ikke nok for ham å bare angripe Mordekai, for de hadde gjort det klart for ham hvem Mordekais folk var, så Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, selv Mordekais folk, gjennom hele Ahasverus' rike.
7 I den første måneden, måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus prøvde de dag etter dag og måned etter måned å få et tegn ved Pur (det vil si lodd), foran Haman, til tegnet kom ut for den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er en viss nasjon som bor omkring i små grupper blant folkene i hele ditt rike; deres lover er forskjellige fra alle andre nasjoners, og de holder ikke kongens lover: derfor er det ikke rett for kongen å la dem være.
5 Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
6 For hvordan kan jeg utholde det onde som skal ramme mitt folk? Hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
8 Så nå kan dere skrive om jødene det som synes godt for dere, i kongens navn, og forsegle det med kongens signetring; for en skrift skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring kan ikke tilbakekalles.
9 På den tiden, den tjue-tredje dagen i den tredje måneden, måneden Sivan, ble kongens skrivere tilkalt; og alt Mordekai befalte ble skrevet ned og sendt til jødene og førerne og myndighetene og overhodene i alle delene av kongeriket fra India til Etiopia, hundreogtjuesju landsdeler, til hver landsdel i den skrift de vanligvis brukte der, og til hvert folk på sitt språk, og til jødene på deres skrift og språk.
12 De fortalte Mordekai dette.
13 Mordekai sendte tilbake dette svaret til Ester: Tro ikke at du alene blant jødene vil unnslippe fordi du er i kongens hus.
14 Hvis du tier stille i denne tiden, vil hjelp og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har kommet til kongeriket?
15 Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
16 Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Spis og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestejenter vil også faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Hvis det fører til min død, så får det skje.
2 Alle hans mektige gjerninger og store styrke, og hele beretningen om den høye posisjonen kongen ga Mordekai, er de ikke skrevet ned i historieboken til kongene i Media og Persia?
3 For Mordekai, jøden, var kun nest etter kong Ahasverus, og stor blant jødene og respektert av sine landsmenn; han arbeidet for sitt folks beste og talte fredens ord til hele sin slekt.
1 Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16 Og jødene hadde lys og glede og ære.
17 Og i enhver del av kongeriket og i enhver by, hvor kongens brev og hans befaling kom, gledet jødene seg med stor glede og hadde fest og en god dag. Og et stort antall mennesker fra landet ble jøder, for frykten for jødene hadde kommet over dem.
13 Da sa Ester: Om det er kongens vilje, la jødene i Susa få tillatelse til å gjøre i morgen som de har gjort i dag, og la det bli gitt ordrer om å henge Hamans ti sønner.
4 Da de hadde sagt dette til ham dag etter dag, og han ikke brydde seg, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais oppførsel ville bli oversett, for han hadde sagt til dem at han var jøde.
10 Ester hadde ikke sagt noe om sin slekt eller sitt folk, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt, og om beløpet Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å ødelegge jødene.
8 Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
10 Da sa kongen til Haman: Gå straks og ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør det samme for jøden Mordekai, som sitter ved kongens port: sørg for at du gjør alt slik som du har sagt.
18 Og i dag vil kvinner blant persiske og mediske fyrster, når de hører om dronningens handling, tale på samme måte til kongens fyrster, og det vil bli forakt og vrede i overflod.