2 Mosebok 5:16
De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil.
De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men det blir sagt til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, og skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de ber oss: 'Lag murstein!' Og se, dine tjenere blir slått; men det er ditt folk som er skyld i dette.»
«Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.
Tjenerne dine får ikke halm, men de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men det er ditt folk som har skylden.
De gir ikke halm til dine tjenere, men sier: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som feiler.'
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til deres tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; likevel blir deres tjenere slått, mens skylden ligger på deres eget folk.
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.»
"No straw is given to your servants, yet we are told, 'Make bricks!' Your servants are being beaten, but the fault is with your own people."
'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
Dine Tjenere gives ikke Halm, og de sige til os: Gjører Tegl; og see, dine Tjenere faae Hug, dog dit Folk haver Skyld deri.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.»
There is no straw given to your servants, and they say to us, Make bricks: and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke strå til dine tjenere, og de sier til oss: 'Lag tegl!' og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt eget folk."
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som har syndet.»
Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
there is no strawe geuen vnto thy servauntes, and yet they saye vnto vs: make brycke. And loo, thy servauntes ar beaten, and thy people is foule intreated.
Thy seruauntes haue no strawe geuen the, & yet must we make the brycke that are appoynted vs. And beholde, thy seruauntes are beaten, & thy people are euell intreated.
There is no strawe giuen to thy seruantes, and they say vnto vs, Make bricke: and loe, thy seruants are beaten, and thy people is blamed.
There is no strawe geuen vnto thy seruauntes, and they say vnto vs, make brycke: and thy seruauntes are beaten, and the fault is thyne owne people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants [are] beaten; but the fault [is] in thine own people.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and, behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
Straw is not given to thy servants, and they are saying to us, Make bricks, and lo, thy servants are smitten -- and thy people hath sinned.'
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault it in thine own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
No straw is given to your servants, but we are told,‘Make bricks!’ Your servants are even being beaten, but the fault is with your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og egypterkongen sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra arbeidet? Tilbake til arbeidet!
5Og farao sa: Se, folkene i landet har blitt mange, og dere holder dem fra arbeidet.
6Samme dag ga farao ordre til tilsynsmennene og de som ledet arbeidet, og sa:
7Gi ikke mer halm til disse mennene til å lage murstein som før; la dem gå og samle det selv.
8Men la dem lage like mange murstein som før, og ikke mindre; for de har ikke lyst til å arbeide, og derfor roper de og sier: La oss dra og ofre til vår Gud.
9Gi mennene mer tungt arbeid, så de gjør det, og ikke lytter til falske ord.
10Tilsynsmennene og lederne gikk ut og sa til folket: Farao sier, Jeg vil ikke gi dere mer halm.
11Gå selv og finn halm hvor dere kan; men arbeidet deres skal ikke være mindre.
12Folket spredte seg over hele Egypt for å samle halm.
13Og tilsynsmennene fortsatte å presse dem og sa: Gjør det samme arbeidet som før, da dere fikk halm.
14Og lederne for Israels barn, som farao's tilsynsmenn hadde satt over dem, ble slått, og de sa til dem: Hvorfor har dere ikke gjort arbeidet deres som før, med å lage murstein?
15Så kom lederne for Israels barn og klaget til farao, og sa: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine?
17Men han sa: Dere har ikke lyst til å arbeide, det er derfor dere sier: La oss dra og ofre til Herren.
18Gå nå, kom dere tilbake til arbeidet; ingen halm vil bli gitt til dere, men dere skal lage det fulle antallet murstein.
19Så lederne for Israels barn så at de var i vanskeligheter da de sa: Antallet murstein dere skal lage daglig vil ikke være mindre enn før.
20Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto der for å møte dem,
21Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
5Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
11Så satte de arbeidsformenn over dem for å svekke dem med tunge arbeidsbyrder. Og de bygget forrådsbyer for Farao: Pitom og Ramses.
12Men desto mer de plaget dem, desto mer økte de i antall, slik at hele landet ble fullt av dem. Og egypterne hatet Israels barn.
13De påla Israels barn enda hardere arbeid.
14Og gjorde deres liv bitre med hardt arbeid, med å lage byggematerialer og murstein, og med alle slags oppgaver i markene under de hardeste forhold.
6Men egypterne behandlet oss ille og undertrykte oss, og la et hardt åk på oss.
9Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.
10Og Herren sa til Moses:
23For fra det øyeblikket jeg kom til farao for å tale dine ord, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke befridd dem.
15hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
8Tjenere hersker over oss, og ingen kan lose oss ut av deres hender.
11Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»
12«Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
5Våre angripere er på våre halser: utslitte av tretthet, har vi ingen ro.
6Vi har gitt våre hender til egypterne og assyrerne for å få nok brød.
5Men vårt kjøtt er som våre landsmenns kjøtt, og våre barn som deres barn: og nå gir vi våre sønner og døtre i andres hender, for å være deres tjenere, og noen av våre døtre er allerede tjenere: og vi har ingen makt til å sette en stopper for det; for andre har våre åkrer og vingårder.
3Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
17Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.
3Så gikk Moses og Aaron til farao og sa til ham: Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.