1 Mosebok 1:6
Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en himmel midt i vannene, og la den skille vannene under himmelen fra vannene over himmelen.
Gud sa: La det bli en hvelving mellom vannene, så den skiller vann fra vann.
Gud sa: «La det være en hvelving midt i vannene, som skiller vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Og Gud sa: «La det bli et hvelv midt i vannene, og la det skille vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"
And said God, Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it be dividing between waters and waters.
Then God said, 'Let there be a vault between the waters to separate water from water.'
Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Og Gud sagde: Der vorde en udstrakt Befæstning midt i Vandene, og den skal skille imellem Vand og Vand.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Og Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God said, Let there be a sky in the midst of the waters, and let it separate the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann."
Og Gud sa: «La det bli en velving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: "Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann."
And God{H430} said,{H559} Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters,{H4325} and let it divide{H914} the waters{H4325} from the waters.{H4325}
And God{H430} said{H559}{(H8799)}, Let there be a firmament{H7549} in the midst{H8432} of the waters{H4325}, and let it divide{H914}{(H8688)} the waters{H4325} from the waters{H4325}.
And God sayd: let there be a fyrmament betwene the waters ad let it devyde the waters a sonder.
And God sayde: let there be a firmament betwene the waters, and let it deuyde ye waters a sunder.
Againe God saide, Let there be a firmament in the middes of the waters: and let it separate the waters from the waters.
And God said: let there be a firmament betwene the waters, and let it make a diuision betwene waters and waters.
¶ And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters."
And God saith, `Let an expanse be in the midst of the waters, and let it be separating between waters and waters.'
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the middle of the waters, and let it divide the waters from the waters."
God said,“Let there be an expanse in the midst of the waters and let it separate water from water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen, og slik ble det.
8 Gud kalte hvelvingen Himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, den andre dagen.
9 Gud sa: «La vannene under himmelen samles på ett sted, så det tørre land kan komme til syne,» og slik ble det.
10 Gud kalte det tørre land for Jord, og vannene som var samlet kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «La jorden la gress vokse, frøbearbeidende planter og frukttrær som bærer frukt med frø etter sitt slag,» og slik ble det.
13 Det ble kveld, og det ble morgen, den tredje dagen.
14 Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til å markere årstider, dager og år,
15 og la dem være lys på himmelhvelvingen til å gi lys på jorden,» og slik ble det.
16 Gud laget de to store lysene, det større lyset til å styre dagen og det mindre lyset til å styre natten, og han laget stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å gi lys på jorden,
18 til å styre dagen og natten og til å skille lys fra mørke. Og Gud så at det var godt.
19 Det ble kveld, og det ble morgen, den fjerde dagen.
20 Gud sa: «La vannene vrimle av levende skapninger, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyrene og alle slags levende og bevegelige skapninger som vannet kryr av, etter sitt slag, og alle slags vingede fugler etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannene i havet, og la fuglene bli mange på jorden.»
23 Det ble kveld, og det ble morgen, den femte dagen.
24 Gud sa: «La jorden gi liv til alle slags levende skapninger, husdyr, krypdyr og vilde dyr etter sitt slag,» og slik ble det.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og uten form, og mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
3 Gud sa: «La det bli lys,» og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fisken i havet, fuglene under himmelen, kveget, hele jorden og alle krype som myldrer på jorden.»
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fisken i havet, fuglene under himmelen og alle levende skapninger som kryper på jorden.»
4 Dette er slektshistorien til himmelen og jorden da de ble skapt.
5 Men når de hevder dette, overser de at for lenge siden ble himmelen og jorden dannet ved Guds ord, vann ble skilt ut fra vann.
6 Og den verden som da var, gikk til grunne ved vannflommen.
6 Ved Herrens ord ble himlene skapt, og alle himmelens hærer ved pusten fra hans munn.
7 Han samler havets vann som en haug; han oppbevarer de dype havene i forrådshus.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele landets overflate.
1 Til den ledende musikeren. En salme av David. Himmelen forkynner Guds herlighet; himmelhvelvingen viser hans henders verk.
28 Da han gjorde himmelen sterk: da de dype kildene ble festet:
2 Kildene i dypet og himmelens sluser ble lukket, og regnet fra himmelen stoppet.
10 Ved ham er en sirkel trukket på vannets flate, til lysets og mørkets grense.
4 Gi ham ære, du høyeste himmel, og du vann over himmelen.
16 Ved lyden av hans røst samles vannene i himlene, og han lar dampen stige fra jordens ender; han lager lyn for regnet og sender ut vinden fra sine lagerrom.
10 Etter de sju dagene kom flommens vann over hele jorden.
1 Og himmelen og jorden og alt i dem var fullført.
25 Når de sto og senket vingene, var det en stemme fra over hvelvingen over hodene deres.
21 Og da Moses rakte hånden ut over havet, fikk Herren havet til å trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og vannene delte seg i to, og havet ble tørt land.
6 Du dekket den med havet som med et klede; vannet sto høyt over fjellene.
15 Og Gud sa til Noah,
22 Over hodene til de levende vesenene var det liksom en hvellignende struktur som så ut som is, utspent høyt over hodene deres.
18 Og vannet dekket alt og vokste kraftig på jorden, og arken fløt på vannets overflate.
6 Han bygger sine rom i himmelen, og grunnlaget for sin hvelving på jorden. Hans stemme lar havets vann flomme over jordens ansikt. Herren er hans navn.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Det ble kveld, og det ble morgen, den sjette dagen.