1 Mosebok 15:3
Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg avkom, og en som er født i mitt hus er min arving.
Abram fortsatte: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus vil arve meg.
Og Abram sa videre: "Se, Du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en slave født i mitt hus skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
And Abram said, "You have given me no children, so a servant in my household will be my heir."
Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
Og Abram sagde (fremdeles): See, mig haver du ingen Afkom givet; og see, min Børnede arver mig.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus skal arve meg.
And Abram said, Behold, to me You have given no offspring: and, lo, one born in my house is my heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
Og Abram sa: 'Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og se, en av mine tjenere skal arve meg.'
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og en som er født i mitt hus, blir min arving.
And Abram{H87} said,{H559} Behold, to me thou hast given{H5414} no{H3808} seed:{H2233} and, lo, one born{H1121} in my house{H1004} is mine heir.{H3423}
And Abram{H87} said{H559}{(H8799)}, Behold, to me thou hast given{H5414}{(H8804)} no{H3808} seed{H2233}: and, lo, one born{H1121} in my house{H1004} is mine heir{H3423}{(H8802)}.
And Abram sayd: se to me hast thou geven no seed: lo a lad borne in my housse shalbe myne heyre.
And Abram sayde morouer: Beholde, vnto me hast thou geuen no sede: and lo, the sonne of my housholde shal be myne heyre.
Againe Abram saide, Beholde, to me thou hast giuen no seede: wherefore loe, a seruant of mine house shalbe mine heire.
And Abram saide: See, to me thou hast geuen no seede: lo borne in my house is myne heire.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
And Abram saith, `Lo, to me Thou hast not given seed, and lo, a domestic doth heir me.'
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
Abram added,“Since you have not given me a descendant, then look, one born in my house will be my heir!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette kom Herrens ord til Abram i et syn, og sa: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være stor.
2 Da sa Abram: Herre Gud, hva kan du gi meg, for jeg har ingen barn, og Elieser fra Damaskus vil arve alt jeg har.
4 Da sa Herren: Denne mannen skal ikke bli din arving, men en sønn av ditt eget blod skal arve deg.
5 Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
1 Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke gitt ham barn; men hun hadde en tjenestekvinne fra Egypt som het Hagar.
2 Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har ikke gitt meg barn; gå inn til min tjenestekvinne, kanskje kan jeg få en familie gjennom henne. Og Abram gjorde som Sarai sa.
15 For hele landet som du ser, gir jeg til deg og din ætt for alltid.
36 Og da Sara, min herres kone, var gammel, fødte hun en sønn, til hvem han har gitt alt han eier.
18 Og Abraham sa til Gud: Hvis bare Ismael kunne få leve under din omsorg!
19 Og Gud sa: Nei, men Sara, din kone, skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Isak, og jeg vil opprette min pakt med ham for alltid og med hans etterkommere etter ham.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.
8 Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
12 Men Gud sa: La det ikke være en sorg for deg på grunn av gutten og Hagar hans mor; hør på det Sara sier til deg, for det er fra Isak ætten din skal kalles.
13 Og jeg vil gjøre en nasjon av sønnen til din tjenestekvinne, fordi han er din ætt.
5 Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
18 Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
30 Og Sarai var barnløs.
8 Og til deg og dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet hvor du bor, hele Kanaans land, som en evig arv; og jeg vil være deres Gud.
9 Og Gud sa til Abraham: Fra din side skal du holde min pakt, både du og dine etterkommere i alle generasjoner.
7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Dette landet vil jeg gi din ætt. Der bygde Abram et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
13 Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.
5 Og Sarai sa til Abram: Må min urett komme over deg. Jeg ga deg min tjenestekvinne som kone, og da hun så at hun var blitt med barn, hadde hun ingen respekt for meg. Måtte Herren dømme mellom deg og meg.
6 Og Abram sa: Tjenestekvinnen er i din makt; gjør med henne som du synes er best. Og Sarai var hard mot henne, så hun flyktet fra henne.
15 Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga sønnen navnet Ismael.
12 Og det landet jeg ga til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg; til din ætt etter deg vil jeg gi landet.»
10 Så sa hun til Abraham: Send bort denne kvinnen og hennes sønn, for denne kvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
4 Når det gjelder meg, er min pakt med deg, og du skal være far til mange folkeslag.
5 Du skal ikke lenger hete Abram, men Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.
6 Jeg vil gjøre deg meget fruktbar, så folkeslag skal komme fra deg og konger skal være dine etterkommere.
17 Reis deg, gå gjennom hele landet fra den ene enden til den andre, for jeg vil gi det til deg.
21 Men min pakt vil være med Isak, som Sara skal føde om et år fra nå.
16 Løftene ble gitt Abraham og hans ætt. Det står ikke 'og til dine ættlinger', som om mange, men som én: 'og til din ætt', som er Kristus.
16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din kjære eneste sønn,
7 og ikke alle er barn selv om de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
1 Herren sa til Abram: Gå ut fra landet ditt, fra slekten din og din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
15 Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
16 Og jeg vil gi henne en velsignelse så du får en sønn med henne: Sannelig, min velsignelse vil være på henne, og hun skal bli mor til folk: konger av folkeslag skal være hennes etterkommere.
18 Og gjennom dine etterkommere skal alle jordens folkeslag bli velsignet, fordi du har lydig gjort som jeg har befalt.
4 Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.
18 På den dagen dannet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufrat:
2 Og Abraham sa til sin hovedtjener, forvalteren av all hans eiendom: Kom nå, legg hånden din under låret mitt.
5 Abraham ga all sin eiendom til Isak;
6 Abraham sa: Pass deg for å la min sønn dra tilbake dit.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fødeland, og som sverget overfor meg, og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Han vil sende sin engel foran deg så du kan finne en kone til min sønn der.
3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og gi deg min velsignelse; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, i samsvar med den eden jeg ga til din far Abraham;