1 Mosebok 16:13
Og til Herren som talte med henne, ga hun dette navnet: Du er en Gud som ser; for hun sa: Har jeg ikke her sett Gud og likevel blitt i live?
Og til Herren som talte med henne, ga hun dette navnet: Du er en Gud som ser; for hun sa: Har jeg ikke her sett Gud og likevel blitt i live?
Da ga hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg også her sett ham som ser meg?
Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig her fått se etter at jeg er blitt sett?
Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»
Da kalte hun på Herren som talte til henne og sa: «Du er den Gud som ser meg,» for hun spurte: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du er en Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
Og hun kalte på Herrens navn som talte til henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?
Hun kalte Herrens navn som talte med henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg virkelig sett Gud og holdt meg i live etter å ha sett ham?»
Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
Så kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?"
So Hagar called the name of the LORD who spoke to her, 'You are the God who sees me,' for she said, 'Have I truly seen the One who sees me here?'
Da gav hun Herren som hadde talt til henne, navnet: «Du er en Gud som ser meg,» for hun sa: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»
Og hun kaldte Herrens Navn, som talede med hende: Du er Gud, som seer mig; thi hun sagde: Haver jeg ogsaa hidindtil seet efter den, som mig seer?
And she called the name of the LORD that spake unto her, Thou God seest me: for she said, Have I also here looked after him that seeth me?
Da kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett Ham som ser meg?"
And she called the name of the LORD who spoke to her, You are the God who sees; for she said, Have I also here seen him who sees me?
And she called the name of the LORD that spake unto her, Thou God seest me: for she said, Have I also here looked after him that seeth me?
Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne, "Du er en Gud som ser," for hun sa: "Har jeg virkelig blitt i live etter å ha sett ham?"
Så kalte hun Herrens navn, han som talte til henne: 'Du er Gud som ser meg,' for hun sa: 'Har jeg virkelig sett ham som ser meg?'
Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
And she called{H7121} the name{H8034} of Jehovah{H3068} that spake{H1696} unto her, Thou art a God{H410} that seeth:{H7210} for she said,{H559} Have I even here{H1988} looked{H7200} after him{H310} that seeth me?{H7210}
And she called{H7121}{(H8799)} the name{H8034} of the LORD{H3068} that spake{H1696}{(H8802)} unto her, Thou God{H410} seest me{H7210}: for she said{H559}{(H8804)}, Have I also here{H1988} looked{H7200}{(H8804)} after him{H310} that seeth me{H7210}?
And she called the name of the LORde that spake vnto her: thou art the God that lokest on me for she sayde: I haue of a suertie sene here the backe parties of him that seith me.
And she called the name of the LORDE yt spake vnto her: Thou art the God that seist me. For she sayde: Of a suertye I haue sene the back partes of him that sawe me.
Then she called the name of the Lorde, that spake vnto her, Thou God lookest on me: for she said, Haue I not also here looked after him that seeth me?
And she called the name of the Lorde that spake vnto her, Thou God lokest on me: for she sayde, haue I not also heare loked after hym that seeth mee?
And she called the name of the LORD that spake unto her, Thou God seest me: for she said, Have I also here looked after him that seeth me?
She called the name of Yahweh who spoke to her, "You are a God who sees," for she said, "Have I even stayed alive after seeing him?"
And she calleth the name of Jehovah who is speaking unto her, `Thou `art', O God, my beholder;' for she said, `Even here have I looked behind my beholder?'
And she called the name of Jehovah that spake unto her, Thou art a God that seeth: for she said, Have I even here looked after him that seeth me?
And she called the name of Jehovah that spake unto her, Thou art a God that seeth: for she said, Have I even here looked after him that seeth me?
She called the name of Yahweh who spoke to her, "You are a God who sees," for she said, "Have I even stayed alive after seeing him?"
So Hagar named the LORD who spoke to her,“You are the God who sees me,” for she said,“Here I have seen one who sees me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Derfor ble denne kilden kalt Livets og Synets Kildevann; den er mellom Kadesj og Bered.
15 Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga sønnen navnet Ismael.
16 Og hun gikk et stykke unna, omtrent et bueskudd, satte seg ned på jorden og brast i gråt, idet hun sa: La meg ikke se mitt barns død.
17 Og guttens rop nådde Guds ører, og Guds engel sa til Hagar fra himmelen: Hagar, hvorfor gråter du? Frykt ikke, for guttens rop har nådd Guds ører.
18 Reis deg, ta barnet i armene dine, for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
19 Da åpnet Gud øynene hennes, og hun så en kilde, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
10 Og Herrens engel sa: Din ætt vil jeg gjøre så stor at den ikke kan telles.
11 Og Herrens engel sa: Se, du er med barn og skal føde en sønn, som du skal gi navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.
4 Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun så at hun var blitt med barn, mistet hun respekten for sin herres kone.
5 Og Sarai sa til Abram: Må min urett komme over deg. Jeg ga deg min tjenestekvinne som kone, og da hun så at hun var blitt med barn, hadde hun ingen respekt for meg. Måtte Herren dømme mellom deg og meg.
6 Og Abram sa: Tjenestekvinnen er i din makt; gjør med henne som du synes er best. Og Sarai var hard mot henne, så hun flyktet fra henne.
7 Og en Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ødemarken, ved kilden på veien til Shur.
8 Og han sa: Hagar, Sarais tjenestekvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du? Og hun sa: Jeg flykter fra Sarai, min herres kone.
14 Abraham ga dette stedet navnet «Herren ser». Den dag i dag sies det: På fjellet der Herren ser.
26 Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
27 «Jeg ba for dette barnet, og Herren har gitt meg det jeg ba om.»
13 Og han så Herren ved siden av seg, som sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud: Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på.
5 Og han sa til dem: Det er tydelig for meg at farens deres holdning overfor meg ikke lenger er som før; men min fars Gud har vært med meg.
12 Og han sa: Se, alle bukkene er stripete, flekkete og spraglete: for jeg har sett hva Laban har gjort mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet en stenstøtte og avla en ed til meg: nå, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
13 Da Gud sendte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er tegn på din kjærlighet til meg; si overalt hvor vi kommer at jeg er din bror.
29 Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
2 Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
22 Da husket Gud Rakel, og han hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar.
23 Og hun ble med barn og fødte en sønn, og hun sa: Gud har tatt bort min skam.
24 Og hun ga ham navnet Josef og sa: Måtte Herren gi meg en annen sønn til.
3 Herrens engel kom til kvinnen og sa til henne: Se nå! Selv om du aldri har født barn, vil du bli med barn og føde en sønn.
22 Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
5 Jeg hadde hørt om deg med ørene, men nå har mitt øye sett deg.
14 Måtte den jenta jeg sier til: Sett ned din krukke og gi meg å drikke, og som svarer: Her har du å drikke, og jeg skal også gi vann til kamelene dine; måtte hun være den du har utvalgt for din tjener Isak. Så vil jeg vite at du har vært god mot min herre Abraham.
16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
43 La det skje at når jeg står her ved vannkilden, hvis en jente kommer for å hente vann og jeg sier til henne: Gi meg litt vann fra krukken din, og hun sier,
15 En mann så ham vandre rundt i landet og sa til ham: Hva leter du etter?
1 Og Herren kom til Sara slik han hadde sagt, og gjorde med henne som han hadde lovet.
15 Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
24 Den natten viste Herren seg for ham i en visjon og sa: Jeg er din far Abrahams Gud; vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor på grunn av min tjener Abraham.
16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din kjære eneste sønn,
19 Og Gud sa: Nei, men Sara, din kone, skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Isak, og jeg vil opprette min pakt med ham for alltid og med hans etterkommere etter ham.
9 De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Hun er i teltet.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
13 Og Herren sa: Hvorfor lo Sara og sa, kan jeg i min alderdom virkelig få barn?