1 Mosebok 18:15
Så sa Sara: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
Så sa Sara: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
Sara benektet dette og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo virkelig.'
Da nektet Sara, og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Og han sa: Nei, men du lo.
Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; fordi hun var redd. Og han sa: Nei, men du lo.
Sara nektet og sa: Jeg lo ikke, for hun var redd; men han sa: Nei, du lo.
Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke!'. For hun var redd. Men han sa: 'Jo, du lo.'
Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Jo, du lo.
Men Sara benekter og sier: «Jeg lo ikke», for hun var redd. Og Herren svarer: «Nei, du lo virkelig.»
Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Jo, du lo.
Men Sara nektet og sa: "Jeg lo ikke," for hun var redd. Men han sa: "Jo, du lo."
But Sarah denied it, saying, 'I did not laugh,' because she was afraid. But He replied, 'No, you did laugh.'
Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
Og Sara negtede og sagde: Jeg loe ikke; thi hun frygtede; men han sagde: Nei, thi du loe.
Then Sarah denied, saying, I laughed not; for she was afraid. And he said, Nay; but thou didst laugh.
Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke, for hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
Then Sarah denied, saying, I did not laugh; for she was afraid. And he said, No; but you did laugh.
Then Sarah denied, saying, I laughed not; for she was afraid. And he said, Nay; but thou didst laugh.
Da nektet Sara og sa: "Jeg lo ikke," for hun var redd. Men han sa: "Nei, du lo."
Da nektet Sara og sa: 'Jeg lo ikke,' fordi hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Men han sa: Nei, du lo.
Then Sarah{H8283} denied,{H3584} saying,{H559} I laughed{H6711} not; for she was afraid.{H3372} And he said,{H559} Nay;{H3808} but thou didst laugh.{H6711}
Then Sarah{H8283} denied{H3584}{(H8762)}, saying{H559}{(H8800)}, I laughed{H6711}{(H8804)} not; for she was afraid{H3372}{(H8804)}. And he said{H559}{(H8799)}, Nay{H3808}; but thou didst laugh{H6711}{(H8804)}.
Than Sara denyed it saynge: I laughed not for she was afrayde. But he sayde: yes thou laughtest.
Then Sara denyed it, and sayde: I laughed not, for she was afrayed. But he sayde: It is not so, thou dyddest laughe.
But Sarah denied, saying, I laughed not: for she was afraide; he said, It is not so: for thou laughedst.
The Sara denied it, saying: I laughed not: for she was afrayde. And he sayde: it is not so, but thou laughedst.
Then Sarah denied, saying, I laughed not; for she was afraid. And he said, Nay; but thou didst laugh.
Then Sarah denied, saying, "I didn't laugh," for she was afraid." He said, "No, but you did laugh."
And Sarah denieth, saying, `I did not laugh;' for she hath been afraid; and He saith, `Nay, but thou didst laugh.'
Then Sarah denied, saying, I laughed not; for she was afraid. And he said, Nay; but thou didst laugh.
Then Sarah denied, saying, I laughed not; for she was afraid. And he said, Nay; but thou didst laugh.
Then Sarah denied, saying, "I didn't laugh," for she was afraid. He said, "No, but you did laugh."
Then Sarah lied, saying,“I did not laugh,” because she was afraid. But the LORD said,“No! You did laugh.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Hun er i teltet.
10 Da sa han: Jeg vil komme tilbake til deg til våren, og din kone Sara skal ha en sønn. Og Saras øre fikk tak i det, der hun sto i bakgrunnen ved teltåpningen.
11 Nå var Abraham og Sara gamle og langt oppe i årene, og Sara var forbi alderen for å få barn.
12 Sara lo inni seg og sa: Nå, når jeg er blitt gammel, skal jeg kjenne lyst, når min herre også er gammel?
13 Og Herren sa: Hvorfor lo Sara og sa, kan jeg i min alderdom virkelig få barn?
14 Er noe for underlig for Herren? På den tid jeg har sagt, til våren, vil jeg komme tilbake til deg, og Sara skal ha et barn.
6 Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
7 Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle amme et barn? For se, jeg har gitt ham en sønn på sine gamle dager.
15 Og Gud sa: Når det gjelder Sarai, din kone, skal hennes navn ikke lenger være Sarai, men Sara.
16 Og jeg vil gi henne en velsignelse så du får en sønn med henne: Sannelig, min velsignelse vil være på henne, og hun skal bli mor til folk: konger av folkeslag skal være hennes etterkommere.
17 Da kastet Abraham seg ned på ansiktet, og lo og sa i sitt hjerte: Kan en mann på hundre år få et barn? Skal Sara, som er nitti år gammel, føde?
18 Og Abraham sa til Gud: Hvis bare Ismael kunne få leve under din omsorg!
19 Og Gud sa: Nei, men Sara, din kone, skal få en sønn, og du skal gi ham navnet Isak, og jeg vil opprette min pakt med ham for alltid og med hans etterkommere etter ham.
16 Da dro mennene videre mot Sodom, og Abraham fulgte dem på deres vei.
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?
1 Og Herren kom til Sara slik han hadde sagt, og gjorde med henne som han hadde lovet.
2 Og Sara ble gravid og ga Abraham en sønn da han var gammel, på den tiden Gud hadde angitt.
18 Da kalte Farao på Abram og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor sa du ikke at hun var din kone?
19 Hvorfor sa du at hun var din søster, så jeg tok henne til kone? Her er din kone, ta henne og dra!
10 Og Abimelek sa til Abraham: Hvorfor gjorde du dette?
11 Og Abraham svarte: Fordi jeg tenkte at det ikke er Guds frykt på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
12 Og faktisk er hun min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor, og hun ble min kone.
2 Og Abraham sa om Sara, sin kone: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
2 Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har ikke gitt meg barn; gå inn til min tjenestekvinne, kanskje kan jeg få en familie gjennom henne. Og Abram gjorde som Sarai sa.
21 Men min pakt vil være med Isak, som Sara skal føde om et år fra nå.
18 For Herren hadde hindret alle kvinnene i Abimeleks hus fra å få barn på grunn av Sara, Abrahams kone.
9 Og Sara så at Hagar, egypterinnens sønn, lekte med Isak.
5 Og Sarai sa til Abram: Må min urett komme over deg. Jeg ga deg min tjenestekvinne som kone, og da hun så at hun var blitt med barn, hadde hun ingen respekt for meg. Måtte Herren dømme mellom deg og meg.
6 Og Abram sa: Tjenestekvinnen er i din makt; gjør med henne som du synes er best. Og Sarai var hard mot henne, så hun flyktet fra henne.
6 Så skyndte Abraham seg inn i teltet og sa til Sara: Ta tre mål mel, kna det og bak kaker med det.
17 Deretter fortalte hun ham den samme historien, og sa: Den hebraiske tjeneren du har tatt inn i vårt hus, kom for å gjøre narr av meg.
30 Og Sarai var barnløs.
5 Sa han ikke selv til meg: Hun er min søster? Og selv sa hun: Han er min bror. Med ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
36 Og da Sara, min herres kone, var gammel, fødte hun en sønn, til hvem han har gitt alt han eier.
28 Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: 'Ikke gi meg falske håp'?»
9 Og han sa til Isak: Det er tydelig at hun er din kone. Hvorfor sa du da: Hun er min søster? Og Isak sa: Fordi jeg fryktet at jeg kunne bli drept på grunn av henne.
53 De lo av ham, sikre på at hun var død.