1 Mosebok 18:2
Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.
Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.
Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
Han løftet opp blikket og så, og se, tre menn sto der ved ham. Da han så dem, løp han ut fra teltets dør for å møte dem og bøyde seg ned mot jorden.
Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
Da han løftet blikket, så han tre menn stå der. Da han så dem, løp han fra teltets åpning for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Looking up, he saw three men standing nearby. When he saw them, he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed down to the ground.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Og han opløftede sine Øine og saae, og see, tre Mænd stode for ham; og der han saae dem, løb han mod dem fra (sit) Pauluns Dør, og bøiede sig til Jorden.
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg mot bakken.
And he lifted up his eyes and looked, and behold, three men stood by him; and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the ground,
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så tre menn stå i nærheten av ham. Han så, løp for å møte dem fra teltåpningen, og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
and he lifted up{H5375} his eyes{H5869} and looked,{H7200} and, lo, three{H7969} men{H582} stood{H5324} over against him: and when he saw{H7200} them, he ran{H7323} to meet{H7125} them from the tent{H168} door,{H6607} and bowed{H7812} himself to the earth,{H776}
And he lift up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869} and looked{H7200}{(H8799)}, and, lo, three{H7969} men{H582} stood{H5324}{(H8737)} by him: and when he saw{H7200}{(H8799)} them, he ran{H7323}{(H8799)} to meet{H7125}{(H8800)} them from the tent{H168} door{H6607}, and bowed{H7812}{(H8691)} himself toward the ground{H776},
And he lyfte vp his eyes and looked: ad lo thre men stode not farr from hym. And whe he sawe them he ran agenst them from the tent dore and fell to the ground
And as he lift vp his eyes, and loked, beholde, there stode thre men ouer agaynst him. And whan he sawe them, he ranne to mete them from his tent dore, and bowed him self downe vpon the grounde,
And he lift vp his eyes, and looked: and lo, three men stoode by him, and when he sawe them, he ranne to meete them from the tent doore, and bowed himselfe to the grounde.
And he lift vp his eyes and loked, and loe, three men stoode by hym: And when he sawe them, he ranne to meete them from the tent doore, and bowed hym selfe towarde the grounde,
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw [them], he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
He lifted up his eyes and looked, and saw that three men stood opposite him. When he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
and he lifteth up his eyes and looketh, and lo, three men standing by him, and he seeth, and runneth to meet them from the opening of the tent, and boweth himself towards the earth,
and he lifted up his eyes and looked, and, lo, three men stood over against him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
and he lifted up his eyes and looked, and, lo, three men stood over against him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
He lifted up his eyes and looked, and saw that three men stood opposite him. When he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
Abraham looked up and saw three men standing across from him. When he saw them he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed low to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herren kom til ham ved mamreetreet mens han satt i døråpningen til teltet sitt midt på dagen.
3 Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
4 La meg hente litt vann til dere så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
5 La meg også hente et stykke brød til å styrke dere, slik at dere kan dra videre; for derfor har dere kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
1 Om kvelden kom de to englene til Sodoma, og Lot satt ved byporten. Da han så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
2 Han sa: Mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der i natt. Vask føttene deres, og i morgen tidlig kan dere dra videre. Men de sa: Nei, vi vil være på torget i natt.
3 Men han insisterte så sterkt at de gikk med ham inn i huset hans. Han lagde et måltid til dem og bakte usyret brød, som de spiste.
16 Da dro mennene videre mot Sodom, og Abraham fulgte dem på deres vei.
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?
18 For Abraham skal visselig bli et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsigne seg i ham.
7 Han løp til buskapen, hentet en ung og fin okse og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.
8 Han tok smør, melk og den tilberedte oksen og satte det fram for dem, og han stod ved dem under treet mens de spiste.
9 De spurte ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Hun er i teltet.
22 Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
3 Og Abram falt på sitt ansikt til jorden, og Herren Gud fortsatte å tale med ham og sa:
7 Abraham reiste seg og bøyde seg for hetittene, folket i landet.
27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til stedet hvor han hadde stått foran Herren.
28 Han så utover Sodoma og Gomorra og hele lavlandet og så røyken fra landet stige opp som røyken fra en ovn.
4 På den tredje dagen løftet Abraham blikket og så stedet langt borte.
17 Da han så den reisende på torget, sa den gamle mannen: Hvor er dere på vei? Og hvor kommer dere fra?
12 Abraham bøide seg for folkets land.
52 Og da Abraham's tjener hørte disse ordene, bøyde han seg og ga lovprisning til Herren.
26 Og han bøyde hodet og tilbad Herren.
27 Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
3 Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger inntil han nærmet seg sin bror.
12 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt for meg i dag, og vis nåde mot min herre Abraham.
3 Og mens han reiste videre fra Sørlandet, kom han til Betel, til stedet hvor teltet hans hadde stått før, mellom Betel og Ai;
17 Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
32 Da kom mannen inn i huset, og Laban løste båndene rundt kamelene og ga dem tørt gress og mat, og han ga vann til mannen og de som var med ham for å vaske føttene.
12 Og han drømte om en stige som gikk fra jorden til himmelen, og Guds engler steg opp og ned på den.
13 Og han så Herren ved siden av seg, som sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud: Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på.
3 Så skal du gå videre derfra, og når du kommer til Tabors eik, vil du møte tre menn som er på vei til Betel for å tilbe Gud; en har med seg tre unge geiter, en annen tre brød og en tredje en skinnsekk med vin.
2 Og han sa: Brødre og fedre, hør på meg. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran.
11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Her er jeg.
14 Og Herren sa til Abram, etter at Lot hadde skilt seg fra ham: Fra dette stedet hvor du er, se mot nord, sør, øst og vest:
12 Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
4 Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra busken og sa: «Moses, Moses.» Og han svarte: «Her er jeg.»
5 Så Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, og sa: Hvem er disse med deg? Og han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
63 Og da kvelden nærmet seg, gikk han ut i marken for å vandre, og løftet øynene, og så kameler komme.
20 Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og falt på ansiktet mot jorden foran kongen.
6 Han sa videre: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Moses skjulte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har stor barmhjertighet ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene uten at ulykken tar meg, og jeg dør.
24 Den natten viste Herren seg for ham i en visjon og sa: Jeg er din far Abrahams Gud; vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor på grunn av min tjener Abraham.