1 Mosebok 20:15
Abimelek sa: Se, hele landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor du synes det er godt.
Abimelek sa: Se, hele landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor du synes det er godt.
Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent foran deg; bo der det behager deg.
Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg der du synes det er best.»
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bosett deg hvor som helst det ser bra ut for deg.'
Abimelek sa: Se, landet mitt ligger foran deg, slå deg ned der hvor det behager deg.
Og Abimelek sa: "Se, mitt land er foran deg: bo der hvor det faller deg inn."
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg. Bli boende hvor du synes best.'
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; slå deg ned der du finner det best.'
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Og Abimelek sa: 'Se, mitt land er ditt: slå deg ned hvor du vil.'
Abimelek sa: Se, mitt land ligger foran deg; bosett deg hvor det behager deg.
Abimelek sa: "Se, her er mitt land, bo hvor du vil i landet."
And Abimelech said, 'My land is before you; settle wherever you please.'
Og Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bo der det synes godt for deg.'
Og Abimelech sagde: See, mit Land er aabent for dig; du maa boe, hvor dig godt synes.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelek sa: «Se, landet mitt ligger foran deg; bo hvor du synes det passer.»
And Abimelech said, Behold, my land is before you: live where it pleases you.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelek sa: "Se, mitt land ligger foran deg. Bo der du vil."
Abimelek sa: 'Se, landet mitt ligger foran deg; bo der hvor du synes det er godt.'
Abimelek sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Bli der hvor du måtte ønske.»
And Abimelech{H40} said,{H559} Behold, my land{H776} is before thee: dwell{H3427} where it pleaseth{H2896} thee.
And Abimelech{H40} said{H559}{(H8799)}, Behold, my land{H776} is before thee{H6440}: dwell{H3427}{(H8798)} where it pleaseth{H2896}{H5869} thee.
And Abimelech sayde: beholde the lande lyeth be fore the dwell where it pleaseth ye best.
and sayde: Beholde, my londe stondeth open before the, dwell where it liketh the.
And Abimelech saide, Beholde, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech sayde: beholde my lande lyeth before thee, dwell where it pleaseth thee best.
And Abimelech said, Behold, my land [is] before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelech said, "Behold, my land is before you. Dwell where it pleases you."
and Abimelech saith, `Lo, my land `is' before thee, where it is good in thine eyes, dwell;'
And Abimelech said, Behold, my land is before thee. Dwell where it pleaseth thee.
And Abimelech said, Behold, my land is before thee: dwell where it pleaseth thee.
Abimelech said, "Behold, my land is before you. Dwell where it pleases you."
Then Abimelech said,“Look, my land is before you; live wherever you please.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da Gud sendte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er tegn på din kjærlighet til meg; si overalt hvor vi kommer at jeg er din bror.
14 Da ga Abimelek Abraham sauer, okser, tjenere og tjenestepiker, og ga ham tilbake hans kone Sara.
7 Så gi nå mannen tilbake hans kone, for han er en profet, og la ham be for deg, så du kan leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, vit da at du og hele ditt hus vil dø.
8 Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle sine tjenere og fortalte dem om alt dette, og de ble fylt av frykt.
9 Da sendte Abimelek bud etter Abraham og sa: Hva har du gjort mot oss? Hva ondt har jeg gjort mot deg, siden du har brakt stor synd over meg og mitt rike? Du har gjort mot meg det som ikke burde gjøres.
10 Og Abimelek sa til Abraham: Hvorfor gjorde du dette?
11 Og Abraham svarte: Fordi jeg tenkte at det ikke er Guds frykt på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
22 Nå, på den tiden, sa Abimelek og Pikol, lederen for hæren hans, til Abraham: Jeg ser at Gud er med deg i alt du gjør.
23 Så gi meg nå din ed, i Guds navn, at du ikke vil svike meg eller mine etterkommere, men at slik jeg har vært god mot deg, så vil du være god mot meg og dette landet hvor du har bodd.
1 Så dro Abraham videre til landet i sør og bodde mellom Kadesj og Sur, i Gerar.
2 Og Abraham sa om Sara, sin kone: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa: Sannelig, du er en død mann på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en andres kone.
4 Abimelek hadde ennå ikke nærmet seg henne, og han sa: Herre, vil du virkelig drepe en uskyldig nasjon?
5 Sa han ikke selv til meg: Hun er min søster? Og selv sa hun: Han er min bror. Med ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
29 Da sa Abimelek: Hva betyr disse sju lammene som du har satt til side?
30 Og han sa: Ta disse sju lammene fra meg som et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
10 Da sa Abimelek: Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og synden ville ha rammet oss.
11 Og Abimelek ga sine folk ordre om at den som rører Isak eller hans kone skulle dø.
25 Men Abraham klaget til Abimelek på grunn av en vannbrønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
26 Men Abimelek sa: Jeg har ingen anelse om hvem som har gjort dette; du har ikke fortalt meg om det, og jeg visste det ikke før i dag.
27 Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en avtale sammen.
10 Bli boende hos oss, landet er åpent for dere; driv handel og skaff dere eiendommer her.
16 Og han sa til Sara: Se, jeg har gitt din bror tusen sølvstykker for å rette på ditt urett; nå er din ære gjenopprettet i alles øyne.
17 Da bad Abraham til Gud, og Gud gjorde Abimelek frisk igjen, og hans kone og tjenerinner, slik at de kunne få barn.
18 For Herren hadde hindret alle kvinnene i Abimeleks hus fra å få barn på grunn av Sara, Abrahams kone.
9 Er ikke hele landet foran deg? La oss skille lag: Om du går til venstre, vil jeg gå til høyre; eller om du går til høyre, vil jeg gå til venstre.
12 Abraham bøide seg for folkets land.
13 Og i hetittenes påhør sa Abraham til Efron, «Vær så snill å høre meg! Jeg vil betale for marken. Ta imot betalingen fra meg, så jeg kan begrave min døde der.»
14 Efron svarte Abraham:
5 Hettittene svarte Abraham:
34 Og Abraham fortsatte å bo i filisternes land som i et fremmed land.
16 Og Abimelek sa til Isak: Gå bort fra oss, for du er blitt mektigere enn vi.
9 «så han gir meg Makpela-hulen, som eies av ham, ytterst på hans mark. La ham gi meg den for full pris, som gravsted blant dere.»
4 Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.
17 Reis deg, gå gjennom hele landet fra den ene enden til den andre, for jeg vil gi det til deg.