1 Mosebok 30:24

Norsk oversettelse av BBE

Og hun ga ham navnet Josef og sa: Måtte Herren gi meg en annen sønn til.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:24 : 24 Rakels sønner: Josef og Benjamin;
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er Jakobs historie: Josef, en sytten år gammel gutt, gjette sauer sammen med sine brødre, sønnene til Bilha og Silpa, farens koner; og Josef ga deres far en dårlig rapport om dem.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er en ung okse, som er vendt mot kilden. 23 Han ble plaget av bueskytterne; de sendte ut sine piler mot ham og såret han grusomt. 24 Men deres buer ble brutt av en sterk en, og strengene på armene deres ble kuttet av Jakobs styrke, ved navnet Israels stein. 25 Av din fars Gud, som vil være til din hjelp, og ved den allmektige, som vil fylle deg med velsignelser fra himmelens høye, velsignelser fra dypet under jorden, velsignelser fra brystene og den fruktbare kroppen. 26 Sønnenes velsignelser, gamle og unge, til faren: velsignelser fra de eldste fjellene og fruktene fra de evige høydene; la dem komme på hodet til Josef, på kronen til ham som var atskilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han, La Herrens velsignelse være over hans land; for de gode ting fra himmelen i høyden, og de dype vannene som flyter under jorden, 14 Og de gode ting fra solens frukter, og de gode ting fra månens vekst, 15 Og de ypperste av de eldste fjellene, og de gode ting fra de evige åsene, 16 De gode tingene fra jorden og all dens rikdom, den gode viljen fra ham som ble sett i den brennende busken: måtte de komme over Josefs hode, over ham som var fyrste blant sine brødre. 17 Han er en ung okse, hans herlighet er stor; hans horn er som fjelloksens horn, med hvilke han skal skade alle folkene til jordens ender: de er de titusener av Efraim og de tusener av Manasse.
  • Esek 37:16 : 16 Og du, menneskesønn, ta en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn som er med ham. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, staven til Efraim, og for hele Israels hus som er med ham.
  • Apg 7:9-9 : 9 Og brødrene, som misunte Josef, solgte ham til Egypt; men Gud var med ham. 10 Og befridde ham fra alle hans trengsler, og ga ham visdom og gunst hos Farao, kongen av Egypt, som satte ham til leder over Egypt og hele hans hus. 11 Men det ble hungersnød i hele Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre kunne ikke finne mat. 12 Men Jakob hørte at det var korn i Egypt og sendte våre fedre av sted første gang. 13 Og andre gang gjorde Josef seg kjent for sine brødre, og Farao fikk kjennskap til Josefs slekt. 14 Så sendte Josef bud etter sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem personer. 15 Og Jakob dro ned til Egypt, og han døde der, han selv og våre fedre;
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro velsignet Jakob ved sin død hver av Josefs sønner og tilba, lent til toppen av sin stav. 22 Ved tro talte Josef, like før han døde, om Israels barns utgang fra Egypt, og ga ordre om hva som skulle skje med hans ben.
  • Åp 7:8 : 8 Fra Sebulons stamme tolv tusen; fra Josefs stamme tolv tusen; fra Benjamins stamme var det tolv tusen beseglede.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Da brødrene hans så at Josef var mer kjær for faren enn alle de andre, ble de fulle av hat mot ham og ville ikke si et vennlig ord til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egypter som var en høytstående offiser i faraos hus, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Og Herren var med Josef, og han gjorde det godt; han bodde i huset til sin herre, egypteren. 3 Og hans herre så at Herren var med ham, og gjorde at alt han gjorde lyktes. 4 Og han hadde stor respekt for Josef som sin tjener, så han satte ham over sitt hus og ga ham ansvar for alt han eide. 5 Fra den tiden han satte ham til forvalter og ga ham ansvar for all eiendommen, var Herrens velsignelse over egypteren, på grunn av Josef; Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken. 6 Og han ga Josef kontroll over all sin eiendom, uten å holde rede på noe, bortsett fra maten han selv spiste. Nå var Josef meget vakker både i skikkelse og ansikt. 7 Og etter en tid begynte hans herres hustru å kaste sine øyne på Josef og sa til ham: Vær min elsker. 8 Men han nektet og sa til henne: Min herre holder ikke rede på hva jeg gjør i huset, og har satt all sin eiendom under min kontroll. 9 Ingen har mer myndighet i dette huset enn jeg; han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud? 10 Og dag etter dag fortsatte hun å be Josef komme til henne og være hennes elsker, men han ville ikke høre på henne. 11 En dag gikk han inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og det var ingen av husets menn inne. 12 Og mens hun holdt i kappen hans, sa hun: Kom til min seng; men han slapp kappen og løp sin vei. 13 Da hun så at han hadde flyktet, lot hun henne beholde kappen hans, 14 Kalte hun til husets menn og sa til dem: Se, han har latt en hebreer komme hit for å gjøre narr av oss; han kom til min seng, og jeg ropte høyt. 15 Da han hørte det, løp han ut uten kappen sin. 16 Og hun holdt kappen hans hos seg til hans herre kom hjem. 17 Deretter fortalte hun ham den samme historien, og sa: Den hebraiske tjeneren du har tatt inn i vårt hus, kom for å gjøre narr av meg. 18 Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin. 19 Da hans herre hørte sin kones beretning om hva tjeneren hadde gjort, ble han meget sint. 20 Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger ble holdt, og han var der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef, og var god mot ham, og gjorde fengselsvokteren til hans venn. 22 Og fengselsvokteren satte alle fangene under Josefs ansvar, og han var ansvarlig for alt som ble gjort der. 23 Og fengselsvokteren brydde seg ikke om noe som var under hans tilsyn, fordi Herren var med ham; og Herren gjorde at alt han gjorde lyktes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Josef var da hersker over hele landet, og det var han som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter dette fikk Josef beskjed om at faren var syk, så han tok med seg sine sønner, Manasse og Efraim. 2 Da de sa til Jakob: Din sønn Josef kommer for å se deg, samlet Israel all sin kraft og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud, den Allmektige, kom til meg i en visjon i Luz i Kanaans land og velsignet meg. 4 Og sa til meg: Jeg skal gjøre deg fruktbar og gi deg mange etterkommere, og gjøre deg til en stor folkeslekt. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig arv. 5 Nå er de to sønnene dine som ble født i Egypt før jeg kom hit til deg mine; Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon er det. 6 Og eventuelle etterkommere du får etter dem, skal være dine, og de skal nevnes etter sine brødre i deres arv. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel på veien, mens vi ennå var et stykke fra Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem. 10 Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn. 12 Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden. 13 Deretter tok han Efraim med sin høyre hånd og satte ham på Israels venstre side, og Manasse med sin venstre hånd på Israels høyre side, og brakte dem nær ham. 14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han krysset bevisst hendene, for Manasse var den eldste. 15 Og han velsignet Josef og sa: Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak tilbad, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har frelst meg fra alt ondt, gi sin velsignelse over disse barna. Måtte mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og måtte de bli en stor nasjon på jorden. 17 Da Josef så at faren hadde lagt sin høyre hånd på hodet til Efraim, syntes han det var upassende. Så forsøkte han å flytte farens hånd til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, far, for dette er den eldste; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt. 20 Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse. 21 Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land. 22 Jeg gir deg en større del enn dine brødre, Sikem, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og bue.
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.» 18 Men da hun ga opp ånden (for så døde hun), kalte hun gutten Ben-Oni, men faren ga ham navnet Benjamin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 30:19-23
    5 vers
    80%

    19 Og igjen ble Lea med barn, og hun fødte Jakob en sjette sønn.

    20 Og hun sa: Gud har gitt meg en god gave; nå vil mannen min bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner; og hun ga ham navnet Sebulon.

    21 Etter det fikk hun en datter, som hun ga navnet Dina.

    22 Da husket Gud Rakel, og han hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar.

    23 Og hun ble med barn og fødte en sønn, og hun sa: Gud har tatt bort min skam.

  • 1 Mos 30:25
    79%

    25 Nå, etter at Josef var født, sa Jakob til Laban: La meg dra til mitt eget sted og mitt eget land.

  • 1 Mos 35:24
    77%

    24 Rakels sønner: Josef og Benjamin;

  • 1 Mos 46:19
    76%

    19 Jakobs kone Rakel hadde sønnene Josef og Benjamin.

  • 1 Mos 29:32-35
    4 vers
    75%

    32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. Hun sa: «Herren har sett min nød, nå vil min mann elske meg.»

    33 Hun ble igjen gravid og fødte en sønn; hun sa: «Herren har hørt at jeg er mindre elsket, så han har gitt meg denne også.» Hun kalte ham Simeon.

    34 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn, og sa: «Nå vil min mann knytte seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Så han ble kalt Levi.

    35 Hun ble igjen med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda; etter dette sluttet hun å få barn for en tid.

  • 1 Mos 30:1-12
    12 vers
    74%

    1 Nå hadde Rakel ingen barn og var full av misunnelse mot sin søster. Hun sa til Jakob: Hvis du ikke gir meg barn, vil jeg ikke leve videre.

    2 Men Jakob ble sint på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har hindret deg fra å få barn?

    3 Da sa hun: Her er min tjenestekvinne Bilha, gå inn til henne, så hun kan føde et barn på mine knær, og jeg kan få en familie gjennom henne.

    4 Så ga hun ham sin tjenestekvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.

    5 Og Bilha ble med barn og fødte en sønn.

    6 Da sa Rakel: Gud har vært min dommer, har hørt min stemme og gitt meg en sønn; derfor kalte hun ham Dan.

    7 Og igjen ble Bilha, Rakels tjenestekvinne, med barn og fødte en annen sønn.

    8 Og Rakel sa: Jeg har hatt en stor strid med min søster og har vunnet; og hun ga ham navnet Naftali.

    9 Når Lea så at hun ikke lenger fikk barn en tid, ga hun Jakob sin tjenestekvinne Silpa til kone.

    10 Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte en sønn.

    11 Og Lea sa: Det har gått meg vel; og hun ga ham navnet Gad.

    12 Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte en annen sønn.

  • 1 Mos 41:50-52
    3 vers
    74%

    50 Før hungeren kom, fikk Josef to sønner, som Asenat, datter av Poti-Fera, presten i On, fødte ham.

    51 Den første kalte han Manasse, for han sa: Gud har latt meg glemme all min nød og hele min fars hus.

    52 Den andre kalte han Efraim, for han sa: Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.

  • 1 Mos 30:17
    74%

    17 Og Gud hørte henne, og hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.

  • 1 Mos 35:17-18
    2 vers
    72%

    17 Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»

    18 Men da hun ga opp ånden (for så døde hun), kalte hun gutten Ben-Oni, men faren ga ham navnet Benjamin.

  • 1 Mos 48:9
    70%

    9 Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.

  • 1 Mos 29:16
    70%

    16 Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

  • 1 Mos 33:7
    69%

    7 Og Lea kom nær med sine barn, og etterpå Josef og Rakel, og de gjorde det samme.

  • 1 Mos 29:12
    69%

    12 Da Rakel hørte fra Jakob at han var en slektning av hennes far og Rebekkas sønn, løp hun for å gi faren beskjed.