1 Mosebok 33:9
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Esau sa: Jeg har mye; behold det som er ditt, min bror.
Esau sa: 'Jeg har nok, bror. La det som er ditt, være ditt.'
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
But Esau said, 'I already have plenty, my brother. Keep what you have for yourself.'
Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
Og Esau sagde: Jeg har Meget; min Broder, behold du, hvad dit er.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
And Esau said, I have enough, my brother; keep what you have for yourself.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
Esau sa, Jeg har nok, min bror; behold det du har.
And Esau sayde: I haue ynough my brother kepe that thou hast vnto thy silf.
Esau sayde: I haue ynough my brother, kepe that thou hast.
And Esau said, I haue ynough, my brother: keepe that thou hast to thy selfe.
And Esau saide: I haue inough my brother, kepe that thou hast vnto thy selfe.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
And Esau saith, `I have abundance, my brother, let it be to thyself that which thou hast.'
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
But Esau said,“I have plenty, my brother. Keep what belongs to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Jacob sa: Ikke slik; men hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot dem som et tegn på min kjærlighet, for jeg har sett ditt ansikt som man kan se Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
11Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
15Og Esau sa: Da la noen av mine menn bli igjen med deg. Men han sa: Hva er det behov for det, om min herre er fornøyd med meg?
16Så vendte Esau den dagen tilbake og dro til Se'ir.
30Esau sa til Jakob: Gi meg litt av den røde suppen, for jeg er utsultet: og derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: Først må du gi meg din førstefødselsrett.
32Esau svarte: Jeg er like ved å dø; hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?
33Jakob sa: Først må du sverge til meg; da sverget han, og gav sin førstefødselsrett til Jakob.
34Så ga Jakob ham brød og linsesuppe; og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei, og brydde seg lite om sin førstefødselsrett.
33I stor frykt sa Isak, Hvem er da han som har fanget kjøtt og satt det foran meg, og jeg har spist alt før du kom, og gitt ham velsignelsen? Det er gjort.
34Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
35Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Og Esau sa, Er det fordi han heter Jakob at han to ganger har tatt min plass? Han tok min førstefødselsrett, og nå har han tatt min velsignelse. Og han sa, Har du ikke spart noen velsignelse for meg?
37Da svarte Isak, Jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere; jeg har styrket ham med korn og vin: Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa da til sin far, Er det bare den ene velsignelse du har, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau gråt høyt.
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham, Borte fra jordens fruktbare steder og borte fra himmelens dugg vil din bolig være.
8Og han sa: Hva var alle disse hjordene som jeg så på veien? Jacob svarte: De var en gave for at jeg kunne finne nåde i min herres øyne.
41Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt Jakob, og han sa i sitt hjerte, Dagene for sorgen over min far nærmer seg; da skal jeg drepe min bror Jakob.
30For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
31Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
30Da Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob så vidt hadde forlatt sin far Isak, kom Esau inn fra marken.
31Da gjorde han klar en rett, god på smak, og tok det til sin far og sa til ham, Reis deg, far, og spis av din sønns kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
19Og Jakob sa, Jeg er Esau, din eldste sønn; jeg har gjort som du sa: Sett deg nå, og spis av mitt kjøtt, så du kan gi meg din velsignelse.
5Ikke angrip dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fotbredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som hans arv.
13Så oppholdt han seg der den natten, og han tok ut gaver til sin bror Esau fra alt han eide,