1 Mosebok 43:8
Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.
Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Så sa Juda til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så skal vi dra, at vi alle kan leve og ikke omkomme, du, vi og våre små.'
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Then Judah said to Israel his father, “Send the boy with me, and we will get up and go, so that we and you and our children may live and not die.
Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
Jeg, jeg vil være ansvarlig for ham, du maa kræve ham af min Haand; dersom jeg ikke fører ham (igjen) til dig og sætter ham for dit Ansigt, da vil jeg bære Skyld for dig alle Dage.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.
And Judah said to Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, you, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
And Judah{H3063} said{H559} unto Israel{H3478} his father,{H1} Send{H7971} the lad{H5288} with me, and we will arise{H6965} and go;{H3212} that we may live,{H2421} and not die,{H4191} both we, and thou, and also our little ones.{H2945}
And Judah{H3063} said{H559}{(H8799)} unto Israel{H3478} his father{H1}, Send{H7971}{(H8798)} the lad{H5288} with me, and we will arise{H6965}{(H8799)} and go{H3212}{(H8799)}; that we may live{H2421}{(H8799)}, and not die{H4191}{(H8799)}, both we, and thou, and also our little ones{H2945}.
Than sayde Iuda vnto Israell his father: Send the lad with me and we wyll ryse and goo that we maye lyue and not dye: both we thou and also oure childern.
Then sayde Iuda vnto Israel his father: Let the lad go with me, that we maye get vs vp and take oure iourney, and lyue, and not dye, both we and thou, and oure childre.
Then sayde Iudah to Israel his father, Send the boy with mee, that we may rise and goe, and that we may liue and not dye, both we, and thou, and our children.
The said Iuda vnto Israel his father: send the lad with me, that we may arise and go, and that we may liue, & not dye, yea both we & thou, & also our meany.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, [and] also our little ones.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we will arise and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
And Judah saith unto Israel his father, `Send the youth with me, and we arise, and go, and live, and do not die, both we, and thou, and our infants.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we'll get up and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
Then Judah said to his father Israel,“Send the boy with me and we will go immediately. Then we will live and not die– we and you and our little ones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og vi sa til min herre: Hans far vil ikke la ham dra, for hvis han drar, vil faren dø.
23 Men du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24 Og da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25 Og vår far sa: Gå igjen og skaff oss litt mat.
26 Og vi sa: Bare hvis vår yngste bror blir med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke se den mannens ansikt igjen uten vår yngste bror.
27 Og vår far sa til oss: Dere vet at min kone ga meg to sønner;
7 Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
2 Juda sa da til ham: Mannen sa til oss under ed at vi ikke måtte komme tilbake uten vår bror.
3 Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat.
4 Men hvis du ikke vil sende ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss at vi ikke måtte komme uten vår bror.
5 Israel sa: Hvorfor var dere så grusomme mot meg og fortalte mannen at dere hadde en bror?
30 Hvis jeg da vender tilbake til din tjener, min far, uten gutten, fordi hans liv og guttens liv er ett,
31 Når han ser at gutten ikke er med oss, vil han komme til å dø, og vår fars grå hode vil gå ned i sorg til underverdenen.
32 For jeg tok ansvar for gutten overfor min far, idet jeg sa: Hvis jeg ikke gir ham trygt tilbake til deg, må jeg bære skylden for alltid.
33 Så la meg nå bli min herres tjener i stedet for gutten, og la ham dra tilbake med brødrene sine.
34 For hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten gutten og se det onde som vil komme over min far?
9 Hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi ha vært tilbake en gang til nå.
37 Og Ruben sa: Drep mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg; la ham være i min varetekt, og jeg vil bringe ham trygt tilbake.
38 Men han sa: Min sønn får ikke dra ned med dere; for hans bror er død, og han er alt jeg har igjen. Om det skulle hende han noe på reisen, vil dere føre min gråhårede alderdom med sorg ned til dødsriket.
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en liten sønn, som han fikk da han var gammel; hans bror er død, og han er den eneste sønnen til sin mor, og han er svært kjær for sin far.
13 og at dere vil holde min far og mor og mine brødre og søstre og alt de eier trygge, så døden ikke kommer over oss.
28 Han hadde sendt Juda i forveien til Goshen, for å få beskjed fra Josef. Så kom de til landet Goshen.
13 Måtte Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet hos mannen så han lar dere få tilbake deres andre bror og Benjamin. Men hvis barna mine skal bli tatt fra meg, så er det ingen hjelp for det.
14 Så tok de gaven, dobbelt så mye penger og Benjamin, og dro til Egypt, der de trådte fram for Josef.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33 Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
2 Og han sa: Jeg har fått nyss om at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.
21 Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.
31 Josef sa til brødrene sine og sin fars folk: Jeg skal gå og gi beskjed til farao, og si til ham: Mine brødre og min fars folk fra Kanaans land har kommet til meg.