Haggai 1:9
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Ye looked{H6437} for much,{H7235} and, lo, it came to little;{H4592} and when ye brought{H935} it home,{H1004} I did blow{H5301} upon it. Why? saith{H5002} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635} Because{H3282} of my house{H1004} that lieth waste,{H2720} while ye run{H7323} every man{H376} to his own house.{H1004}
Ye looked{H6437}{(H8800)} for much{H7235}{(H8687)}, and, lo, it came to little{H4592}; and when ye brought{H935}{(H8689)} it home{H1004}, I did blow{H5301}{(H8804)} upon it. Why? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}. Because{H3282} of mine house{H1004} that is waste{H2720}, and ye run{H7323}{(H8801)} every man{H376} unto his own house{H1004}.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Dette er ordene fra Herren over hærskarene: Dette folket sier, Tiden er ikke kommet for å bygge Herrens hus.
3 Så kom Herrens ord gjennom profeten Haggai og sa:
4 Er det tid for dere å bo i hus med tak, mens dette huset ligger i ruiner?
5 Av den grunn har Herren over hærskarene sagt, Gi akt på deres veier.
6 Mye er plantet, men lite er høstet; dere spiser, men har ikke nok; dere drikker, men blir ikke mette; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som jobber for lønn, legger det i en pung med hull.
7 Dette er hva Herren over hærskarene har sagt: Gi akt på deres veier.
8 Gå opp til fjellene og hent tømmer og bygg huset; så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
10 Av den grunn holder himmelen over dere duggen tilbake, og jorden avstår fra å bære frukt.
9 Hærskarenes Gud har sagt til meg i hemmelighet: Sannelig, mange store og vakre hus vil stå tomme, uten noen som bor i dem.
17 Og jeg sendte svie og fordømmelse og en regn av hagl over alt arbeid med deres hender; men dere vendte dere likevel ikke mot meg, sier Herren.
18 Og nå, tenk nøye over dette; fra denne dag og fremover, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den tid da fundamentet til Herrens hus ble lagt, tenk over det.
8 Og dette huset vil bli en ruinhaug, og hver den som går forbi vil bli forundret over det og pipe; og de vil spørre: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet og dette huset?
13 Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
9 Be nå om Guds nåde, så han kan være barmhjertig med oss. Dette har vært deres handling: Vil han gi sin godkjennelse til noen av dere? sier Herren over hærskarene.
10 Om bare noen blant dere ville se til at dørene ble lukket, så dere ikke ville tenne ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, og jeg vil ikke ta imot et offer fra deres hender.
21 Og dette huset skal bli en ruinhaug, og hver den som går forbi, vil bli fylt av undring og si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
8 Så kom Herrens ord til meg, og sa:
9 Serubabels hender har lagt grunnmuren til dette huset, og hans hender skal fullføre det; og da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
11 For se, på Herrens befaling vil det store huset bli fullt av sprekker, og det lille huset bli ødelagt.
15 Og jeg er meget vred på de nasjonene som lever uforstyrret, for da jeg bare var litt harm, gjorde de det onde verre.
16 Så dette er hva Herren har sagt: Jeg har kommet tilbake til Jerusalem med nåde; mitt hus skal bygges opp i henne, sier Herren, hærskarenes Gud, og en målesnor skal strekkes over Jerusalem.
15 Og de som er langt borte vil komme og være bygningsmenn i Herrens tempel, og det vil være klart for dere at hærskarenes Herre har sendt meg til dere.
13 Se, er det ikke Herrens glede at folkene arbeider for ilden og sliter seg ut for ingenting?
3 Er det noen blant dere som fortsatt husker dette huset i dets første prakt? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
6 For dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Om kort tid vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7 Og jeg vil ryste alle nasjoner, og det som er ønsket av alle nasjoner skal komme: og jeg vil fylle dette huset med min herlighet, sier hærskarenes Herre.
11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule for dere? Sannelig, jeg har sett det, sier Herren.
12 Men gå nå til stedet mitt i Shiloh, hvor jeg satte mitt navn først, og se hva jeg gjorde med det på grunn av Israels folks ondskap.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har sendt mitt ord til dere tidlig og ofte, men dere hørte ikke; og mitt kall kom til dere, men dere svarte ikke:
14 Derfor vil jeg gjøre med huset som er kalt med mitt navn, og som dere stoler på, og med stedet jeg ga til dere og deres fedre, som jeg gjorde med Shiloh.
9 Dette er hva hærskarenes Gud har sagt: La deres hender være sterke, dere som nå hører disse ordene fra profetenes munn, det vil si i de dager da fundamentet til hærskarenes Guds hus er lagt for byggingen av huset, det vil si tempelet.
9 Den senere herligheten i dette huset skal være større enn den første, sier hærskarenes Herre: og på dette sted vil jeg gi fred, sier hærskarenes Herre.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; så dere har gjort meg sint med deres henders verk, ved å påføre dere selv ondt.
8 Så dette sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har lyttet til mine ord,
4 Og jeg vil sende den ut, sier Herren over hærskarene, og den vil gå inn i tyvens hus og inn i huset til den som tar en falsk ed ved mitt navn, og den vil bli i hans hus og forårsake dets fullstendige ødeleggelse, med tømmerverk og steiner.
13 Og deres rikdom vil bli tatt med vold, og deres hus vil bli lagt øde: de vil bygge hus men aldri bo i dem, og plante vingårder men ikke drikke vinen.
15 Jeg vil legge vinterhuset i grus sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal styrte sammen, og de store husene skal få en slutt, sier Herren.
4 Selv om Edom sier, Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedsene, så sier Herren over hærskarene: De kan bygge, men jeg vil rive ned, og de vil kalles ondskapens land og folket som Herren alltid er harm på.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener frykter sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som ikke gir mitt navn verdi. Og dere sier, Hvordan har vi ikke gitt ditt navn verdi?
4 Dette skal du si til ham: Herren har sagt: Sannelig, det bygget jeg reiste opp vil bli brutt ned, og det jeg plantet vil bli rykket opp, og dette gjennom hele landet.
6 Jeg spurte ham: Hvor skal du? Han sa til meg: Jeg skal måle Jerusalem for å se hvor bredt og hvor langt det er.
12 Av denne grunn vil Sion bli pløyd som en åker på grunn av dere, og Jerusalem vil bli en haug med ruiner, og tempelberget som en høyde i skogen.
14 For Israel har glemt sin Skaper, og har satt opp kongens hus; og Juda har økt antallet av sine befestede byer. Men jeg vil sende en ild over byene hans og gjøre ende på hans store hus.
14 Dere har sagt: Det er til ingen nytte å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans bud og gå i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
11 Så fordi den fattige blir knust under føttene deres, og dere tar kornskatt fra ham: dere har bygget hus av hugget stein til dere selv, men dere vil ikke hvile i dem; de vakre vingårdene dere plantet vil ikke gi dere vin.
5 Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det finnes frelse, slik Herren har sagt, blant de som Herren har utvalgt.
6 Sannelig, det kommer dager da alt i ditt hus, og alt det dine fedre har samlet fram til denne dag, skal bli tatt med til Babylon: ingenting skal bli igjen.
11 Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket som jeg var tidligere, sier hærskarenes Gud.
9 Og Herrens ord kom til meg og sa,
2 Hærskarenes Herre, Israels Gud, har sagt: Dere har sett alt det onde jeg har sendt over Jerusalem og alle byene i Juda. Nå ligger de øde og ubefolket.