Du har sendt dine tjenere for å spotte Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg dratt opp til fjellets høyder, til Libanons innerste deler, jeg har hogget ned dets høyeste sedrer, de edleste trærne; jeg har nådd de fjerneste områdene, de tetteste skogene.
Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg besteget fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hogget ned de høyeste sedertrærne, dets ypperste sypresser. Jeg har nådd det fjerneste hvilested, den fruktrike skog.'
Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.
Ved dine tjenere har du vanæret Herren, og du har sagt: Med mengden av mine hestekjøretøyer har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons sider; jeg vil hogge ned de høye sedertreet der, og de utvalgte grantrærne; jeg vil gå inn i høyden av hans grense og inn i Karmels skog.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med de mangfoldige vognene mine har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons avkroker, og jeg vil felle dens høyeste sedertrær, dens ypperste sypresser; og jeg vil trenge inn i den ytterste høyde, til dens fruktbare mark.
Ved dine budbærere har du hånt Herren og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste høyder. Jeg har hugget ned dets høyeste sedrer, dets ypperste sypresser, og jeg har kommet til dets høyeste topp, til dets fruktbare skog.
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
«Gjennom dine tjenere har du irettesatt Herren og sagt: ‘Med min rikelige mengde stridsvogner har jeg nådd fjelltopper, på Leqbans skråninger; jeg skal hugge ned de høye sedertrærne og de fineste grantrærne, og jeg skal trenge inn i grenseområdene og i Karmels skoger.’
«Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.»
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
Through your servants you have mocked the Lord. You have said, "With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost parts of Lebanon. I have cut down its tallest cedars and its choicest cypress trees. I have reached its remotest heights, the densest of its forests.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.
Du bespottede Herren formedelst dine Tjenere og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed, ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme paa det Høie yderst paa den, til dens frugtbare Marks Støv.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, and the forest of his Carmel.
Ved dine tjenere spottet du Herren og sa: Med min mangesidige stridsvogner har jeg klatret til fjellenes høyder, til Libanons høyder; jeg vil felle dets høye sedertrær og dets utvalgte cypresstrær. Jeg skal nå dens høyeste topp, dens skogsland.
By your servants you have reproached the Lord, and have said, By the multitude of my chariots I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down its tall cedars and its choice fir trees: and I will enter the height of its border, the forest of its Carmel.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, and the forest of his Carmel.
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg inntatt fjellenes høyde, Libanons ytterste del. Jeg vil hugge ned de høyeste sedertrærne og de beste sypressene. Jeg vil trenge inn på deres ytterste høyder, til deres fruktbare skoger.
Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen.
By{H3027} thy servants{H5650} hast thou defied{H2778} the Lord,{H136} and hast said,{H559} With the multitude{H7230} of my chariots{H7393} am I come up{H5927} to the height{H4791} of the mountains,{H2022} to the innermost parts{H3411} of Lebanon;{H3844} and I will cut down{H3772} the tall{H6967} cedars{H730} thereof, and the choice{H4005} fir-trees{H1265} thereof; and I will enter{H935} into its farthest{H7093} height,{H4791} the forest{H3293} of its fruitful field;{H3760}
By{H3027} thy servants{H5650} hast thou reproached{H2778}{(H8765)} the Lord{H136}, and hast said{H559}{(H8799)}, By the multitude{H7230} of my chariots{H7393} am I come up{H5927}{(H8804)} to the height{H4791} of the mountains{H2022}, to the sides{H3411} of Lebanon{H3844}; and I will cut down{H3772}{(H8799)} the tall{H6967} cedars{H730} thereof, and the choice{H4005} fir trees{H1265} thereof: and I will enter{H935}{(H8799)} into the height{H4791} of his border{H7093}, and the forest{H3293} of his Carmel{H3760}.
Thou with thy seruauntes hast blasphemed the LORDE, and thus holdest thou of thyself: I couer the hie mountaynes, & sydes of Libanus with my horsmen. And there wil I cut downe the hie Cedre trees & the fayrest Fyrre trees. I will vp in to the heyth of it & in to the chefest of his timbre woddes.
By thy seruants hast thou railed on the Lord, and sayd, By the multitude of my charets I am come vp to the top of the mountaines to the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe vp to the heightes of his top and to the forest of his fruitfull places.
Thou with thy seruauntes hast blasphemed the Lorde, and thus holdest thou of thy selfe: I wyll couer the hye mountaynes and sydes of Libanus with my horsemen, and there wyll I cut downe the hye Cedar trees, and the fayrest Firre trees: I wyll vp in the heyght of it, and into the chiefest of his tymber woods.
By thy servants hast thou reproached the Lord, and hast said, By the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the height of his border, [and] the forest of his Carmel.
By your servants have you defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By the hand of thy servants Thou hast reviled the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of hills, The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the high place of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By thy servants hast thou defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field;
By your servants, have you defied the Lord, and have said, "With the multitude of my chariots I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon. I will cut down its tall cedars and its choice fir trees. I will enter into its farthest height, the forest of its fruitful field.
Through your messengers you taunted the Lord,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Hvem har du hånet og baktalt? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
23 Du har sendt dine tjenere for å håne Herren. Du har sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; jeg vil felle dets høye sedrer, dets ypperste sypresser; jeg vil trenge frem til de fjerneste høydene, til dets frodige skog.
24 Jeg har gravd brønner og drukket opp vann, og med mine fotsåler har jeg tørket opp alle Egyptens elver.
23 Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du hevet stemmen og løftet dine øyne mot høye? Mot Israels Hellige!
8 Ingen sedertrær var likt det i Guds have; grantrærne var ikke som dets grener, og platantrærne var som ingenting i sammenligning med dets armer; intet tre i Guds have var så vakkert.
9 Jeg gjorde det vakkert med dets mengde av grener: så alle trærne i Guds have var fulle av misunnelse mot det.
10 Derfor har Herren sagt: Fordi han er høy, og har satt sin topp blant skyene, og hans hjerte er fullt av stolthet fordi han er så høy,
11 Har jeg gitt ham i hendene på en sterk en blant nasjonene; han vil sikkert gi ham belønningen for hans synd, og drive ham ut.
6 For dette er hva Herren har sagt om kongens hus i Juda: Dere er som Gilead for meg og toppen av Libanon; men sant, jeg vil gjøre dere til en ødemark og byer uten folk.
7 Og jeg vil sette i stand dem som skal bringe ødeleggelse over dere, alle som er væpnet til krig; ved dem vil deres beste sedertre bli hugget ned og kastet i ilden.
8 Selv trærne i skogen er glade over deg, trærne i Libanon sier: Siden ditt fall har ingen hugger kommet mot oss med en øks.
3 Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
4 Om du hever deg som en ørn, om din bolig er blant stjernene, vil jeg likevel kaste deg ned derfra, sier Herren.
1 Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine seder.
2 Klag, du sypress, over de falne seder, for de mektige er blitt lave; klag, dere eiker i Basan, for den sterke skogen er felt.
13 Over alle de høye sedertrærne i Libanon, og over alle de sterke trærne i Basan.
33 Se, Herren, hærskarenes Gud, hugger ned hans grener med et stort ramaskrik, og hans sterke faller, og hans høye blir brakt ned.
34 Og han hugger de tette steder i skogen med en øks, og Libanon med sine høye trær faller.
22 Dette sier Herren: Videre vil jeg ta øverste toppen av sedertreet og plante det i jorden; klippe av den høyeste av dets unge grener en myk en, vil jeg plante det på et høyt og stort fjell.
23 Det vil bli plantet på Israels høye fjell: det vil sette ut grener og bære frukt og være et vakkert sedertre: Under det vil alle slags fugler lage sin bolig, hvile i skyggen av dets grener.
24 Og det vil være klart for alle markens trær at jeg Herren har gjort lavt det høye treet og gjort høyt det lave treet, uttørket det grønne treet og gjort det tørre treet fullt av vekst; jeg Herren har sagt det og har gjort det.
12 Derfor vil det skje at når Herrens hensikt mot Sions berg og Jerusalem er fullført, vil jeg sende straff over stoltheten i den assyriske kongens hjerte, og hans hovmodige blikk.
13 For han har sagt: Med min egen hånds styrke har jeg gjort det, og med min kunnskap, for jeg er klok, og jeg har fjernet folkets landegrenser, og rikdommen har blitt min; og jeg har lagt byene lave i støvet, ødeleggende dem som bodde der.
3 Se, et furutre med vakre grener og tett vekst, som gir skygge og er svært høyt; toppen var blant skyene.
13 For du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil sette min trone høyere enn Guds stjerner; jeg vil ta min plass på møtestedets fjell, i de innerste delene av nord.
24 Hvordan kan du da motstå den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for vogner og ryttere.
25 Og har jeg nå dratt opp for å ødelegge dette land uten Herrens befaling? Det var Herren som sa til meg: 'Gå opp mot dette landet og ødelegg det.'
18 Hvem er du da lik? for du vil bli sendt ned med Edens trær til jordens dypeste deler: der vil du bli strakt ut blant de uten omskjærelse, med dem som har blitt satt til sverdet. Dette er farao og hele hans folk, sier Herren.
9 Hvordan kan du håne den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere:
10 Har jeg nå kommet for å ødelegge dette landet uten Herrens tillatelse? Det var Herren selv som sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
16 Gjennom all din handel har du blitt full av voldelige veier, og gjort ondt; derfor sendte jeg deg ut, skamfullt, fra Guds fjell; den bevingede satte en stopper for deg blant ildens steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du gjorde din visdom ond gjennom synden din: jeg har sendt deg ned, ja, til jorden; jeg har gjort deg lav for kongene, så de kan se deg.
18 Ved all din synd, selv ved din onde handel, har du gjort dine hellige steder urene; derfor vil jeg gjøre ild komme ut fra deg, det vil fortære deg, og jeg vil gjøre deg til støv på jorden for øynene til alle som ser deg.
16 ... ditt hjertes stolthet har vært et falskt håp, du som bor i kløftene i steinen, som holder deg på høyden: selv om du bygde ditt bosted like høyt som ørnen, vil jeg få deg til å stige ned, sier Herren.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alt det onde du gjorde mot meg: for da vil jeg fjerne fra deg de stolte, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
13 Libanons herlighet vil komme til deg, sypressen, planetreet og sjerbin-treet sammen, for å gjøre mitt hellige sted vakkert; og hvilestedet for mine føtter vil være fullt av herlighet.
16 Jeg vil sende skjelving over nasjonene ved lyden av hans fall, når jeg sender ham ned til underverdenen med dem som går ned i dypet: og på jorden vil de trøste seg selv, alle Edens trær, det beste av Libanon, selv alle de vannet.
12 Og du vil se at jeg, Herren, har hatt kunnskap om alle de bitre tingene du har sagt mot Israels fjell, og sagt: De er blitt øde, de er gitt til oss for å ta som arv.
13 Og du har opphøyd deg mot meg med dine munns ord, og forsterket dine ord mot meg; og det har nådd mine ører.
13 Mat nok til sine små og sine løvinner ble dratt ned av løven; hullet hans var fullt av kjøtt og hvilestedet hans var fylt med mat.
5 Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
20 Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
31 Se, jeg er imot deg, Å stolthet, sier Herren, hærskarenes Herre, for din dag har kommet, tiden da jeg vil sende straff over deg.
14 For at intet tre ved vannene skal bli opphøyet i sin vekst, sette sine topper blant skyene; og at ingen trær som får vann, skal ta sin plass i høyden: for de er alle gitt opp til døden, til jordens dypeste deler blant menneskenes barn, sammen med dem som går ned i underverdenen.
19 Og jeg vil få deg tvunget ut av ditt autoritetssted, og dratt ned fra din posisjon.
5 Herrens røst bryter sedrene, selv Libanons sedrer brytes av Herren.
17 For hærskarenes Herre, som plantet deg, har avsagt sin dom for ondt mot deg, på grunn av det onde Israels folk og Judas folk har gjort ved å vekke min vrede ved å brenne røkelse til Baal.
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på guds trone midt i havet; men du er et menneske, ikke en gud, selv om du gjør hjertet ditt som et gudshjerte.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mitt fotspor har jeg tørket opp alle Nilens elver.
2 Så sier Herren: Fordi deres fiende har sagt om dere: Ha! De gamle ruinene er blitt vår arv, vi har tatt dem: