Jeremia 3:16
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
And it shall come to pass, when ye are multiplied{H7235} and increased{H6509} in the land,{H776} in those days,{H3117} saith{H5002} Jehovah,{H3068} they shall say{H559} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of Jehovah;{H3068} neither shall it come{H5927} to mind;{H3820} neither shall they remember{H2142} it; neither shall they miss{H6485} it; neither shall it be made{H6213} any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied{H7235}{(H8799)} and increased{H6509}{(H8804)} in the land{H776}, in those days{H3117}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}, they shall say{H559}{(H8799)} no more, The ark{H727} of the covenant{H1285} of the LORD{H3068}: neither shall it come{H5927}{(H8799)} to mind{H3820}: neither shall they remember{H2142}{(H8799)} it; neither shall they visit{H6485}{(H8799)} it; neither shall that be done{H6213}{(H8735)} any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 På den tiden skal Jerusalem kalles Herrens trone; og alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem; og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes tanker.
18 I de dager skal Judas folk gå sammen med Israels folk, og de skal komme sammen fra landet i nord inn i landet som jeg ga deres fedre som arv.
13 For denne grunnen vil jeg sende dere bort fra dette landet til et land som er ukjent for dere, for dere og deres fedre; der skal dere være tjenere for andre guder dag og natt, og dere vil ikke ha noen nåde fra meg.
14 For denne grunn, se, dagene kommer, sier Herren, når det ikke lenger vil bli sagt: Ved den levende Herren, som førte Israels barn opp ut av Egypts land.
33 Men dette er pakten jeg vil opprette med Israels folk etter de dager, sier Herren; jeg vil legge min lov i deres indre, skrive den i deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34 Og de skal ikke lenger lære hver mann sin neste og hver mann sin bror, og si: Kjenn Herren; for de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem, sier Herren: for jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke lenger minnes.
16 Og Egypt vil ikke lenger være håpet for Israels barn, og få synd til å komme i tankene når deres øyne blir vendt mot dem: og de vil være sikre på at jeg er Herren.
7 Og så, sannelig, dager kommer når de ikke lenger skal si: Ved den levende Herren, som førte Israels barn opp fra Egyptens land;
3 og ga folkene ordre og sa: Når dere ser Herrens paktkiste, båret av prestene, levittene, skal dere bryte opp fra stedene deres og følge etter den.
15 Og jeg vil gi dere voktere etter mitt hjerte, som vil gi dere kunnskap og visdom som mat.
11 Men nå vil jeg ikke være mot resten av dette folket som jeg var tidligere, sier hærskarenes Gud.
4 Og jeg vil sette over dem voktere som vil ta vare på dem: de skal aldri mer bli overvunnet av frykt eller uro, og ingen av dem skal gå tapt, sier Herren.
5 De vil spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt i dens retning, og si: Kom, la oss bli forenet med Herren i en evig pakt som vil bli husket for alltid.
31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels folk og med Judas folk:
10 Og det vil skje, når du sier alle disse ordene til folket, da vil de si til deg: Hvorfor har Herren gjort alt dette onde mot oss? Hva er vår urett og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forkastet meg, sier Herren, og de har fulgt andre guder og blitt deres tjenere og tilbedere, og de har forkastet meg og ikke holdt min lov;
24 Og det vil være slik at hvis dere med all omhu lytter til meg, sier Herren, og ikke tar noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid i den;
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke la ødeleggelsen din være fullstendig.
19 Og det vil skje, når dere sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alle disse tingene mot oss? vil dere si til dem: Fordi dere har gitt meg opp, og gjort dere selv til tjenere for fremmede guder i deres land, slik skal dere bli tjenere for fremmede menn i et land som ikke er deres.
18 Tenk ikke på det som har vært; la de tidligere tider gå ut av tankene dine.
6 De skal dra med sine flokker og hjorder for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
36 Hvis ordenen av disse tingene foran meg noen gang brytes, sier Herren, da vil Israels ætt opphøre å være en nasjon foran meg for alltid.
14 Se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord som jeg har sagt om Israels folk og Judas folk.
10 Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
12 Dette er hva hærskarenes Herre har sagt: Igjen vil det i dette stedet, som er en ødemark, uten mennesker og uten dyr, og i alle dets byer, være et hvilested der sauegjetere vil la flokkene deres hvile.
8 Og aldri mer vil jeg la Israels føtter bli rykket opp fra landet jeg har gitt deres fedre, bare hvis de tar seg i vare for å gjøre etter alle mine befalinger, inkludert hele loven, budene og forskriftene gitt dem av Moses.
34 Så til denne dag følger de sine gamle skikker. De frykter ikke Herren eller holder hans forskrifter, hans lover eller påbud, som Herren hadde gitt til Jakobs etterkommere, til hvem han ga navnet Israel.
26 Og fra nå av vil det ikke være behov for at Herrens hus, og redskapene som brukes i det, skal flyttes av levittene.
9 ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt; for de holdt ikke min pakt, og derfor forkastet jeg dem,» sier Herren.
10 For dette er den pakten jeg vil gjøre med Israels folk etter de dager, sier Herren: «Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
16 Herrens ansikt har spredt dem i alle retninger; han bryr seg ikke lenger om dem: de respekterte ikke prestene, viste ingen ære for de eldre.
31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
40 Og jeg vil gi deg et navn uten ære for alltid, og en uopphørlig skam som aldri vil gå ut av menneskenes minne.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? de lovkyndige kjente meg ikke: herskerne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte det som er verdiløst.
4 For Israels barn skal i lang tid være uten konge og uten fyrste, uten offergaver og uten steinhelligdommer, uten presteklær eller avguder.
5 Og etterpå skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David sin konge; og de skal komme skjelvende til Herren og hans barmhjertighet i de siste dager.
3 Og det skal skje, den dagen Herren gir deg hvile fra sorgen og besværet, og fra det harde åket de la på deg,
9 Og det skal skje den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal bli tomt, og ledernes hjerter også; prestene skal være overveldet av frykt, og profetene av undring.
9 På den dagen vil byene deres bli som de ødelagte stedene til hevittene og amorittene som Israels barn tok som arv, og de vil bli til øde.
17 For jeg vil ta Baals navn bort fra hennes munn, og de skal aldri mer bli nevnt.
8 Da skal det skje, sier hærskarenes Herre, at hans åk skal bli brutt av hans nakke, og hans bånd skal sprenges; fremmede skal ikke lenger bruke ham som sin tjener.
32 Og det som kommer inn i deres sinn vil aldri skje; når dere sier: Vi vil være som nasjonene, som familiene av landene, tjenere av tre og stein,
16 Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
12 Av denne grunn vil Sion bli pløyd som en åker på grunn av dere, og Jerusalem vil bli en haug med ruiner, og tempelberget som en høyde i skogen.
31 Se, dager kommer da jeg vil hogge av din og din fars slekts armer.
3 Han sa til levittene, som lærte hele Israel og var hellige for Herren: Se, den hellige paktsarken er i det huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde; den trenger ikke lenger bæres på ryggen deres. Vær nå Herrens, deres Guds, tjenere og hans folk Israel,
27 Og Israels barn spurte Herren (for Herrens paktkiste var der i de dager,
33 Og hvis dette folket, eller profeten, eller en prest, spør deg, sier de: Hva veier Herrens ord? så skal du si til dem: Dere er ordet, for jeg vil ikke lenger besvære meg med dere, sier Herren.
36 Og dere skal ikke lenger minne folk om Herrens ords vekt: for hver manns ord vil være en vekt på ham selv; for ordene til den levende Gud, til Herren over hærskarene, vår Gud, har blitt vridd av dere.
32 Derfor kommer dager, sier Herren, når det ikke lenger skal kalles Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Dødens dal; for de skal begrave de døde i Tofet, og det vil ikke være nok plass.