Jeremia 31:18
Sannelig, Efraims ord med klage har nådd mine ører: Du har gitt meg opplæring, og jeg har blitt tukta som en ung kalv uvant med åket: la meg vende om og komme tilbake, for du er Herren min Gud.
Sannelig, Efraims ord med klage har nådd mine ører: Du har gitt meg opplæring, og jeg har blitt tukta som en ung kalv uvant med åket: la meg vende om og komme tilbake, for du er Herren min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage slik: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en ung okse uvant med åk. Vend du meg, så skal jeg bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
Jeg har hørt Efraim sørge: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble straffet som en ustyrlig kalv. Omvend meg, så jeg kan vende om, for du er Herren min Gud.'
Jeg har nok hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuket, som en ung okse som ikke er vant til å bære åk; vend meg, og jeg skal bli vendt, for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: ‘Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en unget okse som ikke er vant til å bære åket. Vend meg igjen, så jeg kan omvende meg, for du er Herren min Gud.’
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud.
Jeg har hørt Efraim klage: 'Du har tuktet meg, og jeg er blitt tuktet som en uvant kalv. Vend meg om, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud.'
I have surely heard Ephraim’s lamenting: 'You disciplined me, and I was disciplined, like an untrained calf. Restore me, and I will return, for you are the LORD my God.'
Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg som en ustyrlig kalv, og jeg har blitt tukten lydig. La meg vende tilbake, og jeg skal vende tilbake, for du er Herren, min Gud.
Jeg haver tilfulde hørt Ephraim, som beklager sig (ynkeligen), sigende: Du haver tugtet mig, og jeg er tugtet som en Kalv, der ikke var lært; omvend mig, saa bliver jeg omvendt, thi du, Herre, er min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv som ikke er vant til å bære åk: vend om meg, så skal jeg bli omvendt; for du er Herren min Gud.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; You have chastised me, and I was chastised, as a bull not accustomed to the yoke: turn me, and I shall be turned; for you are the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself thus; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed to the yoke: turn thou me, and I shall be turned; for thou art the LORD my God.
Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: 'Du har refset meg, og jeg er refset som en uvant okse. Vend meg, og jeg skal vende om, for du er Herren, min Gud.'
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.
I have surely{H8085} heard{H8085} Ephraim{H669} bemoaning{H5110} himself [thus], Thou hast chastised{H3256} me, and I was chastised,{H3256} as a calf{H5695} unaccustomed{H3808} [to the yoke]: turn{H7725} thou me, and I shall be turned;{H7725} for thou art Jehovah{H3068} my God.{H430}
I have surely{H8085}{(H8800)} heard{H8085}{(H8804)} Ephraim{H669} bemoaning{H5110}{(H8711)} himself thus; Thou hast chastised{H3256}{(H8765)} me, and I was chastised{H3256}{(H8735)}, as a bullock{H5695} unaccustomed{H3808}{H3925}{(H8795)} to the yoke: turn{H7725}{(H8685)} thou me, and I shall be turned{H7725}{(H8799)}; for thou art the LORD{H3068} my God{H430}.
Morouer I herde Ephraim, (that was led awaye captyue) complayne on this maner: O LORDE, thou hast correcte me, and thy chastenynge haue I receaued, as an vntamed calfe. Conuerte thou me, and I shalbe conuerted, for thou art my LORDE God.
I haue heard Ephraim lamenting thus, Thou hast corrected me, and I was chastised as an vntamed calfe: conuert thou me, and I shalbe conuerted: for thou art the Lord my God.
Moreouer, I hearde Ephraim that was led away captiue complayne on this maner: O Lorde thou hast correct me, & thy chastenyng haue I receaued, as an vntamed calfe, conuert thou me and I shalbe conuerted: for thou art my Lorde God.
¶ I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus]; Thou hast chastised me, and I was chastised, as a bullock unaccustomed [to the yoke]: turn thou me, and I shall be turned; for thou [art] the LORD my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn you me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself, `Thou hast chastised me, And I am chastised, as a heifer not taught, Turn me back, and I turn back, For thou `art' Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself `thus', Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed `to the yoke': turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], Thou hast chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke] : turn thou me, and I shall be turned; for thou art Jehovah my God.
I have surely heard Ephraim bemoaning himself [thus], You have chastised me, and I was chastised, as a calf unaccustomed [to the yoke]: turn me, and I shall be turned; for you are Yahweh my God.
I have indeed heard the people of Israel say mournfully,‘We were like a calf untrained to the yoke. You disciplined us and we learned from it. Let us come back to you and we will do so, for you are the LORD our God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Sannelig, etter at jeg hadde vendt meg, angret jeg på mine veier; og etter at jeg hadde fått kunnskap, uttrykte jeg sorg: jeg ble satt i skam, sannelig, jeg var dekket av skam, fordi jeg måtte bære skammen fra mine tidlige år.
20 Er Efraim min kjære sønn? er han barnet jeg har glede av? for når jeg taler mot ham, holder jeg ham fortsatt i minnet: så mitt hjerte er bekymret for ham; jeg vil visselig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg redde deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Admah og behandle deg som Seboim? Mitt hjerte skjelver i meg, det er fylt av medlidenhet.
10 Jeg vil komme og straffe dem; og folkeslagene vil samles mot dem når jeg gir dem belønningen for deres to synder.
11 Efraim er en trent kvige som liker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre hals; jeg vil sette en rytter på ryggen av Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal vende jorden.
19 Dine egne ondskaper vil straffe deg, og dine feil vil dømme deg: forviss deg om at det er et ondt og bittert ting å forlate Herren din Gud, og å ikke lenger frykte meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For i fortiden ble ditt åk brutt av dine egne hender og dine bånd revet i stykker; og du sa, Jeg vil ikke være din tjener; for på enhver høyde og under hvert frodig tre drev du hor.
1 Samaria vil bli lagt øde, for hun har gått imot sin Gud: de vil bli drept med sverd, deres små barn vil bli knust på klippene, deres gravide kvinner vil bli skåret opp.
2 Israel, vend tilbake til Herren din Gud; for det er på grunn av dine onde gjerninger at du har falt.
21 En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
22 Kom tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil ta bort deres trang til å vandre omkring. Se, vi har kommet til deg, for du er Herren vår Gud.
3 Men jeg veiledet Efraim på hans steg; jeg løftet dem opp i mine armer, men de innså ikke at jeg var rede til å helbrede dem.
4 Jeg dro dem etter meg med menneskelige bånd, med kjærlighetsbånd; jeg var som en som løfter åket fra deres munn, og gir dem mat.
21 Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om; gjør dagene nye for oss som i tidligere tider.
1 Kom, la oss vende tilbake til Herren; for han har gitt oss sår, men han vil helbrede oss; han har slått oss, men han vil gi oss hjelp.
16 Herre, i vanskeligheter har våre øyne vært vendt mot deg, vi løftet opp en bønn når din straff var over oss.
9 De vil komme gråtende, og jeg vil gå foran dem som deres veileder: jeg leder dem ved vannstrømmer i en rett vei hvor det ikke er noen fall: for jeg er en far for Israel, og Efraim er den førstefødte av mine sønner.
10 Lytt til Herrens ord, dere nasjoner, og fortell det i kystlandene langt borte, og si: Han som sendte Israel bort skal samle ham og vokte ham som en hyrde gjør med sin flokk.
12 Men nå, sier Herren, vend tilbake til meg med hele deres hjerte, fastende, gråtende og sørgende.
4 Vil du ikke nå be til meg og rope: Min far, du er min ungdoms venn?
41 Så jeg gikk mot dem og sendte dem ut i fiende land: hvis så stoltheten i deres hjerter er brutt og de aksepterer straffen for deres synder.
19 Av denne grunn har Herren sagt: Hvis du vil vende tilbake, så vil jeg igjen la deg stå foran meg; og hvis du bringer frem det som er verdifullt og ikke det som er verdiløst, skal du være som min munn: la dem vende tilbake til deg, men ikke gå tilbake til dem.
3 Og du skal si til dem: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så skal jeg vende tilbake til dere.
17 Og det er håp for fremtiden, sier Herren; og dine barn vil vende tilbake til sitt eget land.
28 Fordi din raseri mot meg og din hovmodige tale har nådd til mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg vil få deg til å vende tilbake den veien du kom fra.
18 Jeg har sett hans veier, og jeg vil gjøre ham vel: Jeg vil gi ham hvile, trøste ham og hans folk som er triste.
14 Kom tilbake, dere frafalne barn, sier Herren; for jeg er en ektemann for dere, og jeg vil ta dere, en fra byen og to fra familien, og føre dere til Sion.
16 For Israel er som en ukontrollert ku, nå vil Herren gi dem mat som et lam på et stort beite.
4 Assyria skal ikke være vår frelse; vi vil ikke ri på hester; vi vil ikke lenger si til det vi har laget, Dere er våre guder; for hos deg er det barmhjertighet for den farløse.
6 Vend tilbake til ham som har blitt så dypt krenket av Israels barn.
5 Husk at Herren din Gud disiplinerer deg, slik en far disiplinerer sin sønn.
21 Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.
9 For hvis dere vender tilbake til Herren, vil de som førte bort deres brødre og barn, ha medlidenhet med dem og la dem komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er full av nåde og barmhjertighet, og hans ansikt vil ikke bli vendt bort fra dere hvis dere kommer tilbake til ham.
15 Jeg vil vende tilbake til mitt sted til de blir ødelagt; i sin nød vil de søke meg tidlig og vil lete etter meg.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å være din frelser: jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag hvor jeg har spredt deg, men jeg vil ikke gjøre ende på deg helt og holdent: med klok hensikt vil jeg rette dine feil, og ikke la deg gå helt uten straff.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt tilbake: derfor strekker min hånd seg ut mot deg for å ødelegge deg; jeg er lei av å endre min hensikt.
18 Herren har straffet meg hardt, men han ga meg ikke over til døden.
5 Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
13 Så nå, gjør en forbedring i deres veier og gjerninger, og hør på Herrens, deres Guds, røst; da vil Herren ombestemme seg om beslutningen han har tatt mot dere for ulykke.
12 Gå og forkynn disse ord til nord, og si: Kom tilbake, Israel, selv om du har vendt deg bort fra meg, sier Herren; mitt ansikt vil ikke vende seg mot deg i vrede: for jeg er full av nåde, sier Herren, jeg vil ikke være sint for alltid.
11 Efraim er i nød; han er knust av sine dommere, fordi han hadde glede av å følge bedrag.
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt og bli ikke sint på hans tilrettevisning.
20 Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
19 Og jeg vil føre Israel tilbake til hans hvilested, og han vil få sin føde på Karmel og Bashan, og ha sitt ønske i fullt mål på Efraims høyder og i Gilead.
18 Dine veier og dine gjerninger har ført dette over deg; dette er din ondskap; virkelig er den bitter, dyptgående i ditt hjerte.
15 Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
16 Vend deg til meg, og ha barmhjertighet med meg; for jeg er ensom og hjelpeløs.
31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?