Og du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du er kledd i rødt, selv om du gjør deg vakker med gullsmykker, selv om du gjør dine øyne brede med sminke, er det forgjeves at du gjør deg fin; dine elskere har ikke lenger trang til deg, de har planer om ditt liv.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, om du pryder deg med gullsmykker, om du maler øynene dine med sminke – forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil stå deg etter livet.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? For selv om du kler deg i skarlagen og pryder deg med gullsmykker, hjelper det ikke; dine elskere har forlatt deg og søker ditt liv.
Og når du er plyndret, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullsmykker, selv om du maler øynene dine med sminke, til ingen nytte vil du gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er blitt ødelagt, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i dyprødt, og pynter deg med gullsmykker, vil du likevel ikke bli vakker; dine elskere vil forakte deg; de vil ta livet ditt.
Og du som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du klær deg i purpur, setter på deg gullsmykker, og maler ansiktet ditt med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerene dine har foraktet deg, de søker ditt liv.
Og du, som er ødelagt, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gull, selv om du maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Elskerne dine forakter deg, de søker ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og når du er ødelagt, hva skal du da gjøre? Om du kler deg i purpur, pynter deg med gullornamenter og maler ditt ansikt, vil alt være forgjeves for å gjøre deg vakker; dine elskere vil forakte deg og søke ditt liv.
Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
And you, devastated one, what will you do? Though you dress in scarlet, adorn yourself with gold jewelry, and enlarge your eyes with makeup, you beautify yourself in vain. Your lovers reject you; they seek your life.
Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
Og du Forstyrrede! hvad vil du gjøre? om du end iførte dig Purpur, om du end prydede dig med Guldprydelse, om du end vilde gnide dit Ansigt med Sminke, skal du dog smykke dig forgjæves; (thi) de, som brændte af Kjærlighed imod dig, have foragtet dig, de skulle søge efter dit Liv.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
And when you are ruined, what will you do? Though you clothe yourself with crimson, though you adorn yourself with ornaments of gold, though you paint your face, in vain shall you make yourself beautiful; your lovers will despise you, they will seek your life.
And when thou art spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; thy lovers will despise thee, they will seek thy life.
Du, når du er gjort øde, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du smykker deg med gullpynt, selv om du sminker dine øyne, i fånytte gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
Og du, du ødelagte, hva gjør du? For du kler deg i skarlagen, du pynter deg med gullsmykker, og du river med smerte øynene dine, forgjeves gjør du deg vakker, de som var forelsket i deg har vendt seg bort, de søker ditt liv.
Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
And thou, when thou art made desolate,{H7703} what wilt thou do?{H6213} Though thou clothest{H3847} thyself with scarlet,{H8144} though thou deckest{H5710} thee with ornaments{H5716} of gold,{H2091} though thou enlargest{H7167} thine eyes{H5869} with paint,{H6320} in vain{H7723} dost thou make thyself fair;{H3302} [thy] lovers{H5689} despise{H3988} thee, they seek{H1245} thy life.{H5315}
And when thou art spoiled{H7703}{(H8803)}, what wilt thou do{H6213}{(H8799)}? Though thou clothest{H3847}{(H8799)} thyself with crimson{H8144}, though thou deckest{H5710}{(H8799)} thee with ornaments{H5716} of gold{H2091}, though thou rentest{H7167}{(H8799)} thy face{H5869} with painting{H6320}, in vain{H7723} shalt thou make thyself fair{H3302}{(H8691)}; thy lovers{H5689}{(H8802)} will despise{H3988}{(H8804)} thee, they will seek{H1245}{(H8762)} thy life{H5315}.
What wilt thou now do, thou beinge destroyed? For though thou clothest thy self with scarlet, & deckest ye with gold: though thou payntest thy face wt colours, yet shalt thou trymme thy self in vayne. For those that hither to haue bene thy greate fauourers, shal abhorre the, and go aboute to slaye ye.
And when thou shalt be destroyed, what wilt thou doe? Though thou clothest thy selfe with skarlet, though thou deckest thee with ornaments of golde, though thou paintest thy face with colours, yet shalt thou trimme thy selfe in vaine: for thy louers will abhorre thee and seeke thy life.
What wylt thou nowe do, thou being destroyed? For though thou clothest thy selfe with scarlet, and deckest thee with golde, though thou payntest thy face with colours nowe, yet shalt thou trimme thy selfe in vayne: For those that hitherto haue ben thy louers, shall abhorre thee, and go about to slay thee.
And [when] thou [art] spoiled, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with crimson, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou rentest thy face with painting, in vain shalt thou make thyself fair; [thy] lovers will despise thee, they will seek thy life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And thou, O spoiled one, what dost thou? For thou puttest on scarlet, For thou adornest thyself `with' ornaments of gold. For thou rendest with pain thine eyes, In vain thou dost make thyself fair, Kicked against thee have doting ones, Thy life they do seek.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; `thy' lovers despise thee, they seek thy life.
And thou, when thou art made desolate, what wilt thou do? Though thou clothest thyself with scarlet, though thou deckest thee with ornaments of gold, though thou enlargest thine eyes with paint, in vain dost thou make thyself fair; [thy] lovers despise thee, they seek thy life.
You, when you are made desolate, what will you do? Though you clothe yourself with scarlet, though you deck you with ornaments of gold, though you enlarge your eyes with paint, in vain do you make yourself beautiful; [your] lovers despise you, they seek your life.
And you, Zion, city doomed to destruction, you accomplish nothing by wearing a beautiful dress, decking yourself out in jewels of gold, and putting on eye shadow! You are making yourself beautiful for nothing. Your lovers spurn you. They want to kill you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Og hun sendte til og med etter menn som kom fra fjernt, til hvem en tjener ble sendt, og de kom: for hvem hun vasket kroppen og malte sine øyne og gjorde seg vakker med smykker.
36 Dette er hva Herren har sagt: Fordi din urene oppførsel ble sluppet løs og din kropp avdekket i dine løse måter med dine elskere og med dine avskyelige bilder, og for blodet av dine barn som du ga til dem;
37 For denne grunn vil jeg samle alle dine elskere som du har gledet deg med, og alle de som du har gitt din kjærlighet til, sammen med alle dem som du har hatet; jeg vil til og med få dem til å komme sammen mot deg fra alle kanter, og jeg vil få deg avdekket foran dem, slik at de kan se din skam.
38 Og du vil bli dømt av meg slik kvinner blir dømt som har vært troløse mot sine ektemenn og har tatt liv; og jeg vil slippe løs mot deg lidenskap og bitter følelse.
39 Jeg vil gi deg i hendene deres, og dine hvelvede rom vil bli veltet, og dine høye steder revet ned; de vil ta dine klær av deg og ta bort dine fine smykker: og når de er ferdige, vil du være avdekket og skammet.
40 Og de vil samle et møte mot deg, steine deg med steiner og såre deg med sine sverd.
41 De vil brenne deg med ild, sende straffer over deg foran øynene til mange kvinner; og jeg vil sette en stopper for dine løse veier, og du vil ikke lenger gi betaling.
26 Og de vil ta av deg alt ditt tøy og ta bort dine smykker.
11 Jeg smykket deg med pryd og satte ringer på dine hender og halskjede rundt din hals.
12 Jeg satte en ring i nesen din, øredobber i dine ører og en vakker krone på hodet ditt.
13 Du ble utsmykket med gull og sølv, og klærne dine var av det fineste lin, silke og broderier; maten din var det fineste mel, honning og olje: og du ble meget vakker.
14 Du var så vakker at ryktet om deg nådde alle nasjoner; du var fullkommen vakker på grunn av min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren.
15 Men du stolte på din skjønnhet og handlet som en løs kvinnene fordi du var berømt, og bød din billige kjærlighet til enhver som gikk forbi, hvem det enn måtte være.
16 Du tok dine klær og laget forhøyede plasser pyntet med allslags farger, handlet som en løs kvinne der, uten skam eller frykt.
17 Du tok de fine smykkene, mitt sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget mannsbilder, handlet som en løs kvinne med dem;
18 Du tok dine broderte klær for deres klær, og satte min olje og min parfyme foran dem.
33 Med hvilken omsorg er dine veier lagt når du leter etter kjærlighet! så ... dine veier.
14 De fruktene du lengtet etter, er borte for deg, og alt delikat og glitrende er gått tapt fra deg, og det skal aldri mer finnes.
1 Å, dere som ødelegger uten å selv bli ødelagt; som svikter dem som ikke har sviktet dere. Når dere er ferdige med å ødelegge, skal dere selv bli ødelagt, og etter deres falske gjerninger, skal det bli gjort det samme mot dere.
24 Og i stedet for søte krydder vil det være en vond lukt, og for et fint bånd en tykk snor; for et velstelt hode vil det være kutting av håret, og for en vakker kappe vil det være sorgens klær; fangens merke i stedet for de frie smykker.
25 Dine menn vil falle for sverdet, og dine krigere vil gå til grunne i kampen.
29 Og de vil ta deg med hat, og ta bort all frukt av ditt arbeid, og la deg være naken og uten klær: og skammen over dine løse måter vil bli avslørt, dine onde hensikter og dine løse veier.
30 De vil gjøre disse tingene mot deg fordi du har vært utro mot meg, og har gått etter nasjonene, og har gjort deg uren med deres bilder.
7 Se, jeg sender fremmede mot deg, fryktede blant nasjonene: de vil svinge sine sverd mot din glitrende visdom, de vil gjøre din herlighet vanlig.
4 Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
31 En røst har kommet til mine ører som stemmen til en kvinne med fødselssmerter, smerten til en som gir liv til sitt første barn, stemmen til Sions datter, som kjemper for å puste, som rekker ut hendene og sier: Nå er sorgen min! for styrken har forlatt meg for dem som tar liv.
14 Dine elskere tenker ikke lenger på deg, de følger ikke lenger etter deg; for jeg har gitt deg skaden fra en fiende, til og med grusom straff;
15 Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
16 Av denne grunn vil alle som fortærer deg, selv bli fortært; og alle dine angripere, hver eneste av dem, vil bli tatt til fange; og de som fører ødeleggelse over deg, vil selv møte ødeleggelse; og alle som tar dine eiendeler med makt, vil oppleve det samme selv.
29 Hele landet flykter på grunn av lyden av ryttere og bueskyttere; de har søkt dekning i skoger og på steiner: hver by har blitt forlatt, ikke en mann bor i dem.
20 Gå opp til Libanon og rop; la din stemme være høy i Basan, rop fra Abarim; for alle dine elskere har blitt ødelagt.
17 Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du gjorde din visdom ond gjennom synden din: jeg har sendt deg ned, ja, til jorden; jeg har gjort deg lav for kongene, så de kan se deg.
18 Ved all din synd, selv ved din onde handel, har du gjort dine hellige steder urene; derfor vil jeg gjøre ild komme ut fra deg, det vil fortære deg, og jeg vil gjøre deg til støv på jorden for øynene til alle som ser deg.
15 Om Juda. Hva har du å gjøre i mitt hus? Tror du at eder og hellig kjøtt vil redde deg fra trøbbel? Vil du bli trygg på denne måten?
8 Så legg merke til dette, du som lever i nytelse, uten frykt for noe ondt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen som meg; jeg skal aldri bli enke eller miste barna mine.
4 Du er ansvarlig for blodet som er utgytt av deg, og du er uren gjennom de bildene du har laget; du har nærmet dagen din egen tilintetgjørelse, og dommens tid har kommet; derfor har jeg gjort deg til et navn til skam blant nasjonene og til latter for alle land.
5 De som er nær og de som er langt borte fra deg vil gjøre narr av deg; ditt navn er urent, du er full av fryktens lyder.
30 Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
22 Og i all din avskyelige og falske oppførsel, husket du ikke dine første dager, da du var naken og uten klær, liggende i ditt blod.
9 Og du gikk til Melek med olje og mye parfyme, og du sendte dine representanter langt av sted, og gikk ned til underverdenen.
22 Alle dine gjeter vil bli mat for vinden, og dine elskere vil bli tatt som fanger: virkelig, da vil du bli vanæret og ydmyket på grunn av all din ondskap.
26 Så vil jeg ha dine skjørter avdekket foran ditt ansikt, for at din skam skal bli sett.
30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren, når du gjør alle disse tingene, som en løs og herskesyk kvinne;
7 Og det skal skje at alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: Nineve er lagt øde: hvem vil sørge for henne? Hvor skal jeg finne trøstere for henne?
25 Du satte opp dine høye steder på hjørnet av hver gate og gjorde din forms nåde til en avskyelig ting, ved å åpne dine føtter for enhver som gikk forbi, og økte dine løse måter.
14 Og hennes løse oppførsel ble verre; for hun så menn avbildet på en vegg, bilder av kaldere malt i skarpe rødfarger,
22 Og dere vil gjøre urene det som dekker deres bilder av sølv og overleggene deres av gull: dere vil kaste dem bort som en uren ting, si: Bort med dem!
5 Se, jeg er mot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil la din skjørtekant trekkes opp over ansiktet ditt, og la folkeslagene se deg naken, og riker din skam.
21 Gled deg og vær glad, datter av Edom, som bor i landet Us: kalken vil bli overlevert til deg også, og du skal bli beruset og din skam vil bli sett.
8 Fordi du har tatt fra mange folkeslag, vil resten av folkene ta fra deg; på grunn av menneskenes blod og voldelige handlinger mot landet og byen og alle som bor i den.