Jeremia 7:19
Er det min vrede de vekker? sier Herren. Er det ikke sin egen skam?
Er det min vrede de vekker? sier Herren. Er det ikke sin egen skam?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?
Er det meg de vekker til harme? sier Herren. Er det ikke seg selv, til sin egen skam?
Er det meg de krenker? sier Herren. Er det ikke seg selv – til sin egen skam?
Er det meg de vekker harme i, sier Herren, er det ikke seg selv til skam for sine ansikter?
Er det meg de gjør vred? sier Herren. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?
Provokerer de meg til sinne? spør Herren: Provokerer de ikke seg selv til sin egen forvirring?
Gjør de meg ondt ved å gjøre dette? sier Herren. Er det ikke seg selv de skader til sin egen skam?
Er det meg de forarger? sier Herren. Er det ikke seg selv til skam i sitt eget ansikt?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Fremprovoserer de min vrede, sier HERREN? Er det ikke de selv som bringer skam over sine egne ansikter?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
Is it me they are provoking? declares the LORD. Is it not themselves, to their own shame?
Er det meg de vekker harm i, sier Herren, er det ikke snarere til deres egen skam?
Monne de, de gjøre mig Fortræd (dermed)? siger Herren, monne de ikke (gjøre) sig (selv Fortræd) til deres Ansigters Blusel?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam i sine egne ansikter?
Do they provoke me to anger? says the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; provoserer de ikke seg selv, til forvirring i eget ansikt?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke dem selv, til skam for deres egne ansikter?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; vekker de ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Do they provoke me to anger?{H3707} saith{H5002} Jehovah;{H3068} [do they] not [provoke] themselves, to the confusion{H1322} of their own faces?{H6440}
Do they provoke me to anger{H3707}{(H8688)}? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: do they not provoke themselves to the confusion{H1322} of their own faces{H6440}?
How be it they hurte not me (saieth the LORDE) but rather confounde, and shame them selues.
Doe they prouoke me to anger, sayeth the Lorde, and not themselues to the confusion of their owne faces?
Howbeit they hurt not me saith the Lord, but rather confounde and shame them selues.
Do they provoke me to anger? saith the LORD: [do they] not [provoke] themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Me are they provoking to anger? an affirmation of Jehovah, Is it not themselves, For the shame of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; `do they' not `provoke' themselves, to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
But I am not really the one being troubled!” says the LORD.“Rather they are bringing trouble on themselves to their own shame!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
18 Barna samler ved, fedrene tenner ilden, kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmeldronningen, og drikkofre øses ut til andre guder og vekker min vrede.
6 Følg ikke etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem, og gjør meg ikke sint med deres henders verk, ved å påføre dere selv ondt.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; så dere har gjort meg sint med deres henders verk, ved å påføre dere selv ondt.
17 Fordi de har vendt seg bort fra meg, brent røkelse til andre guder og vekket min vrede med sine gjerninger. Derfor vil min sinne være tent mot dette stedet, og det vil ikke bli slukket.
8 Dere utfordrer min vrede med deres henders verk, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har kommet for å bo, slik at dere kan bli en forbannelse og en skam blant alle jordens nasjoner.
25 fordi de har forlatt meg ved å brenne ofre til andre guder og hisset meg til vrede med sine handlinger; derfor er min vrede sluppet løs over dette stedet og kan ikke slukkes.
20 Dette er derfor hva Herren Gud har sagt: Se, min vrede og lidenskap vil bli sluppet løs på dette stedet, over mennesker og dyr, og over markens trær og jordens avlinger; den vil brenne og ikke bli slukket.
3 På grunn av det onde de har gjort, har de vekket min vrede ved å brenne røkelse til andre guder som verken var deres egne guder eller fedrenes.
21 De har gitt min ære til det som ikke er Gud, og vakte min vrede med falsk tilbedelse: jeg vil gi deres ære til dem som ikke er et folk, vekker dem til vrede med et tåpelig folk,
3 Et folk som gjør meg sint hver dag, som ofrer i hagene og brenner røkelse på murstein.
29 Og kaldeerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og sette den i brann, brenne den sammen med husene, på takene av hvilke det har blitt brent røkelse til Baal, og hvor drikkofre har blitt utøst til andre guder, som egger meg til vrede.
30 For Israels barn og Judas barn har ikke gjort annet enn det som er ondt i mine øyne fra sin tidligste tid: Israels barn har bare egget meg til vrede med sine hendelsers verk, sier Herren.
31 For denne byen har vært til meg en årsak til vrede og flammet harme fra dagen den ble bygget til denne dag, så jeg vil rydde den bort fra mitt åsyn:
32 På grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg vred, de og deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
17 Og de lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, de brukte okkulte kunster og søkte spådom, og de hengav seg til det som var ondt i Herrens øyne, slik at han ble veldig sint.
11 De brente sine offer på alle høyene, som de folkene gjorde som Herren hadde jaget ut foran dem, og de gjorde onde ting, og vakte Herrens vrede.
16 Og jeg vil avsi min dom mot dem for all deres ondskap; fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres hender har laget.
16 Den ære som var hans ga de til fremmede guder; gjennom deres motbydelige handlinger vakte de hans vrede.
2 De tenker ikke på at jeg husker all deres synd; nå omgir deres onde gjerninger dem på alle kanter; de er foran mitt ansikt.
7 Å Herre, rettferdighet tilhører deg, men skammen er vår, som det er i dag; og på mennene i Juda og folket i Jerusalem, og på hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor du har sendt dem på grunn av synden de har gjort mot deg.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.
58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder.
31 Og jeg slapp løs min lidenskap på dem, og har utslettet dem i ilden av min vrede: Jeg har brakt straffen for deres veier over deres hoder, sier Herren.
6 Derfor ble min vrede utøst, og min harme brant i byene i Juda og i Jerusalems gater; de ligger øde og uten innbyggere, som det er i dag.
9 Deres respekt for en manns posisjon vitner mot dem; og deres synd er åpenlyst for alle; som Sodoma er den ikke skjult. Forbannelse over deres sjel! for syndens mål er fullt.
17 Han sa til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas barn å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold og gjør meg stadig sint: og se, de løfter grenene opp til min nese.
19 Men jeg sier: Hadde ikke Israel noen kunnskap? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg gjøre dere sinte.
7 Dere legger uren mat på mitt alter. Og dere sier, Hvordan har vi gjort det urent? Ved å si, Herrens bord er uten verdi.
8 Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
29 Hvorfor vil dere føre saker mot meg? Dere har alle gjort ondt mot meg, sier Herren.
18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt,
7 Hvordan er det mulig for deg å få min tilgivelse for dette? deres barn har gitt meg opp, de sverger ved dem som ikke er guder: når jeg har gitt dem mat i overflod, var de utro mot sine koner, og de koste seg i de løse kvinners hus.
22 Og svaret vil være: Fordi de vendte seg bort fra Herren, deres fedres Gud, som førte dem ut av Egypt, og tok seg andre guder og tilba og tjente dem; derfor har han sendt all denne ulykken over dem.
7 Mitt ansikt vil være mot dem; selv om de kommer seg ut av ilden, vil de bli fortært av den, og dere skal vite at jeg er Herren når mitt ansikt er mot dem.
7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil prøve dem i ild og teste dem; dette vil jeg gjøre på grunn av deres onde gjerninger.
17 Dere har gjort Herren trett med deres ord. Og likevel sier dere, Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si, Hver den som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han har glede i dem; eller, Hvor er Gud dommeren?
16 Herrens ansikt har spredt dem i alle retninger; han bryr seg ikke lenger om dem: de respekterte ikke prestene, viste ingen ære for de eldre.
27 For denne årsak, menneskesønn, si til Israels barn: Dette sier Herren: På denne måte fornedret deres fedre mitt navn enda mer ved å gjøre ondt mot meg.
30 For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyelige bilder i huset som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
17 For hærskarenes Herre, som plantet deg, har avsagt sin dom for ondt mot deg, på grunn av det onde Israels folk og Judas folk har gjort ved å vekke min vrede ved å brenne røkelse til Baal.
32 Ikke for deres skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud; la det være klart for dere: skam dere og kryp sammen for deres gjerninger, Israels hus.
19 Og Herren så med avsky på sitt folks misgjerning, han så på sine sønners og døtres ondskapsfulle handlinger.
9 Skal jeg ikke gi straff for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel kreve oppgjør fra et slikt folk som dette?
10 Dette skal bli deres skjebne på grunn av deres stolthet, fordi de har sagt ondt og hevet seg opp mot Herren over hærskarenes folk.
14 De har ikke bedt til meg i sine hjerter, men de roper høyt i sine senger; de skjærer seg selv for mat og vin, de vender seg mot meg.
7 Kanskje vil deres bønn om nåde stige opp til Herren, og at hver mann vil vende seg fra sin onde vei: for stor er vreden og lidenskapen gjort kjent av Herren mot dette folket.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel ta oppgjør med et slikt folk som dette?
27 Så Herrens vrede ble vendt mot dette landet, for å sende over det alle forbannelsene skrevet i denne boken.
17 Da skal min vrede reise seg mot dem, og jeg vil vende meg bort fra dem, skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli fortært av ulykker. Og mange onde og vanskelige ting skal ramme dem, slik at de vil si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er med oss?