Johannes 12:5
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne olje solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
«Hvorfor er ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
«Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
"Why wasn’t this perfume sold for three hundred denarii and given to the poor?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Hvorfor blev denne Salve ikke solgt for tre hundrede Penninge og givet Fattige?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
Hvorfor ble ikke denne parfymen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
Why was this ointment not sold for three hundred pence and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
Why was{G5101} not{G3756} this{G5124} ointment{G3464} sold{G4097} for{G1223} three hundred{G5145} shillings,{G1220} and{G2532} given{G1325} to the poor?{G4434}
Why{G1302} was{G4097} not{G3756} this{G5124} ointment{G3464} sold{G4097}{(G5681)} for three hundred{G5145} pence{G1220}, and{G2532} given{G1325}{(G5681)} to the poor{G4434}?
why was not this oyntmet solde for thre hondred pence and geve to the poore?
Why was not this oyntment solde for thre hundreth pens, and geuen to the poore?
Why was not this oyntment sold for three hundreth pence, and giuen to the poore?
Why was not this oyntment solde for three hundred pence, and geuen to the poore?
Why was not this ointment sold for three hundred pence, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii,{300 denarii was about a year's wages for an agricultural laborer.} and given to the poor?"
`Wherefore was not this ointment sold for three hundred denaries, and given to the poor?'
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
Why was not this ointment sold for three hundred shillings, and given to the poor?
"Why wasn't this ointment sold for three hundred denarii, and given to the poor?"
“Why wasn’t this oil sold for three hundred silver coins and the money given to the poor?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Mens Jesus var i Betania i huset til Simon den spedalske,
7 kom det til ham en kvinne med en flaske kostbar parfyme, og hun helte parfymen over hodet hans mens han satt til bords.
8 Da disiplene så det, ble de sinte og sa: «Hvorfor dette sløseriet?»
9 «Vi kunne ha solgt denne for mye penger og gitt det til de fattige.»
10 Men Jesus, som merket dette, sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
11 «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
12 «For når hun helte denne parfymen over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til graven.»
13 «Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst i verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde bli nevnt til minne om henne.»
14 Da gikk en av de tolv, ved navn Judas Iskariot, til øversteprestene
15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å overgi ham til dere?» Og de fastsatte prisen til tretti sølvmynter.
2 Men de sa: Ikke mens høytiden pågår, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en flaske kostbar nardusolje. Hun brøt flasken og helte oljen over hodet hans der han satt til bords.
4 Da ble noen av dem opprørt og sa til hverandre: Hvorfor denne sløsingen med oljen?
5 Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7 De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8 Hun har gjort det hun kunne. Hun har salvet kroppen min på forhånd til begravelsen.
9 Sannelig, jeg sier dere: Uansett hvor evangeliet blir forkynt i verden, skal det hun har gjort fortelles til minne om henne.
10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk da til overprestene for å forråde ham til dem.
11 Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham.
6 Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde nemlig pengeposen og tok av det som ble lagt i den.
7 Da sa Jesus: La henne være. Hun har spart denne oljen til min begravelsesdag.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
3 Maria tok derfor en halv kilo kostbar nardusolje, salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår; og huset ble fylt av duften fra oljen.
4 En av disiplene, Judas Iskariot (som skulle forråde ham), sa da:
28 Ingen ved bordet forsto hvorfor han sa dette til ham.
29 Noen trodde at siden Judas hadde pengeposen, sa Jesus til ham å kjøpe det de trengte til festen, eller at han skulle gi noe til de fattige.
41 Og han satte seg ved kisten der pengene ble lagt, og så hvordan folk la penger i kassene. Mange rike ga mye.
42 Og en fattig enke kom og la to små kobbermynter, som tilsvarer en kvart.
43 Og han kalte sine disipler til seg og sa til dem: Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de som gir til kassen:
12 Og jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, gi meg min betaling, og hvis ikke, så la være. Så ga de meg min betaling, tretti sølvstykker.
13 Og Herren sa til meg: Kast det i skattkammeret, den verdien de vurderte meg til. Så jeg tok de tretti sølvstykker og kastet dem i Herrens hus, i skattkammeret.
2 (Maria, hvis bror Lasarus var syk, var den samme Maria som salvet Herren med olje og tørket føttene hans med sitt hår.)
5 Og de ble glade og lovet å gi ham penger.
3 Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og tok de tretti sølvstykkene tilbake til øversteprestene og de med myndighet.
46 Du smurte ikke mitt hode med olje, men hun har smurt føttene mine med salve.
47 Og mens han ennå talte, kom det en flokk, og Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
5 Da Jesus løftet blikket og så en stor mengde komme til ham, sa han til Filip: Hvor kan vi kjøpe brød så alle disse får noe å spise?
9 Da ble det oppfylt som ble sagt gjennom profeten Jeremia: Og de tok de tretti sølvstykkene, den pris som ble verdsatt av Israels barn,
7 Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.
6 Øversteprestene tok sølvet og sa: Det er ikke riktig å legge det i tempelkisten, fordi det er blodpenger.
1 Og han så opp og la merke til de rike som la sine gaver i tempelkisten.
5 Noen snakket om tempelet, hvordan det var utsmykket med vakre steiner og offergaver, men han sa:
25 Han lente seg da mot Jesu bryst og spurte: Herre, hvem er det?
26 Jesus svarte: Det er han som jeg gir dette brødstykket etter at jeg har dyppet det. Da dyppet han brødstykket og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
47 Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, med en stor flokk væpnet med sverd og stokker, fra øversteprestene og folkets eldste.
37 Og det var en kvinne i byen som var en synder, og da hun fikk høre at han var gjest i fariseerens hus, tok hun med seg en flaske med salve.
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper hånd sammen med meg i fatet.
37 solgte en åker han eide, og brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.