Dommernes bok 6:37
Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger ut en ullfille på treskeplassen. Hvis det er dugg på filten alene, mens hele marken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel gjennom min hånd, som du har sagt.»
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
Look, I am placing a fleece of wool on the threshing floor. If dew is only on the fleece, and the ground remains dry, then I will know that you will deliver Israel by my hand, as you have said.
Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
see, da lægger jeg et Uldskind i Gaarden; dersom der vorder Dug paa Uldskindet alene, og tørt paa al Jorden, da vil jeg kjende, at du vil frelse Israel ved min Haand, saasom du haver sagt.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
se, jeg legger en ullfleece på treskegulvet. Dersom det er dugg på fleecen alene og det er tørt på hele jorden ellers, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Behold, I will put a fleece of wool on the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have said.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg en tøys av ull på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på buken, men tørt på hele bakken, skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.’
så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
behold, I will put{H3322} a fleece{H1492} of wool{H6785} on the threshing-floor;{H1637} if there be dew{H2919} on the fleece{H1492} only, and it be dry{H2721} upon all the ground,{H776} then shall I know{H3045} that thou wilt save{H3467} Israel{H3478} by my hand,{H3027} as thou hast spoken.{H1696}
Behold, I will put{H3322}{(H8688)} a fleece{H1492} of wool{H6785} in the floor{H1637}; and if the dew{H2919} be on the fleece{H1492} only, and it be dry{H2721} upon all the earth{H776} beside, then shall I know{H3045}{(H8804)} that thou wilt save{H3467}{(H8686)} Israel{H3478} by mine hand{H3027}, as thou hast said{H1696}{(H8765)}.
the wil I laye a flese of woll in the courte: yf ye dew be onely vpon ye flese, & drye vpon all the grounde, then wyll I perceaue, that thou shalt delyuer Israel thorow my hande, as thou hast sayde.
Beholde, I wil put a fleece of wooll in the threshing place: if the dewe come on the fleece onely, and it be drie vpon all the earth, then shall I be sure, that thou wilt saue Israel by mine hand, as thou hast said.
Beholde, I wil put a fleece of wool in the treashing place: And if the dewe come on the fleece onely, and it be drye vpon all the earth besyde, then shall I be sure that thou wilt saue Israel by my hand, as thou saydest.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; [and] if the dew be on the fleece only, and [it be] dry upon all the earth [beside], then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken.
lo, I am placing the fleece of wool in the threshing-floor: if dew is on the fleece alone, and on all the earth drought -- then I have known that Thou dost save Israel by my hand, as Thou hast spoken;'
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken."
Look, I am putting a wool fleece on the threshing floor. If there is dew only on the fleece, and the ground around it is dry, then I will be sure that you will use me to deliver Israel, as you promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
38 Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.
39 Da sa Gideon til Gud: Vær ikke vred på meg hvis jeg taler bare denne gang: la meg gjøre en ny prøve med fåreskinnet; la fåreskinnet nå være tørt mens jorden er dekket av dugg.
40 Og den natten gjorde Gud slik; for fåreskinnet var tørt, og det var dugg på hele jorden rundt det.
11 Nå kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, på marken til Joasj abiesritten; og hans sønn Gideon tråkket korn på vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du dyktige kriger.
13 Da sa Gideon til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans mektige gjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, og sagt: Tok ikke Herren oss ut av Egypt? Men nå har han overlatt oss, gitt oss i midianittenes makt.
14 Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
15 Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
16 Da sa Herren til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som om de var én mann.
17 Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
18 Ikke gå bort før jeg kommer tilbake til deg med min gave og legger den foran deg. Og han sa: Jeg vil ikke gå bort før du kommer tilbake.
1 Deretter sto Jerubbaal, det vil si Gideon, og alle folket med ham opp tidlig og slo opp teltene sine ved kilden Harod; midianittenes leir var nord for ham, under More-åsen i dalen.
2 Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
4 Da sa Herren til Gideon: «Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg sile dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, skal gå, og den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.»
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Sett til side de som drikker vannet med tungen som en hund, og de som kneler ned for å drikke.»
6 Antallet av dem som tok vann opp med tungen var 300; alle de andre knelte ned for å drikke.
7 Herren sa til Gideon: «Ved disse 300 som drakk med tungen, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La alle de andre folket dra hjem.»
22 Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23 Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke: du er ikke i fare for døden.
24 Da bygde Gideon et alter der til Herren og kalte det Jahve-Shalom; til denne dag er det i Ofra-n til abiesrittene.
25 Samme natt sa Herren til ham: Ta ti menn av dine tjenere og en okse på syv år, og etter å ha revet ned din fars Baal-alter og hugget ned det hellige treet ved siden av det,
26 Bygg et alter til Herren din Gud på denne klippen, på den rette måten, og ta oksen og gjør et brennoffer med treet fra det hellige treet som er hugget ned.
27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet å gjøre det om dagen, på grunn av sin fars hus og byen, gjorde han det om natten.
28 Og mennene i byen stod opp tidlig neste morgen, og de så at Baal-alteret var revet ned, og det hellige treet ved siden av det var hugget ned, og oksen som var ofret på det nybygde alteret.
29 Og de sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Så søkte de med omhu og sa: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
14 Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
15 Da Gideon hørte drømmen og tolkningen av den, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere! For Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.»
16 Deretter delte han de 300 mennene i tre grupper og ga hver mann et horn og et fat med et flammende bål inne i.
17 Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.»
18 Når jeg og de med meg blåser i hornene, skal dere også blåse i hornene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'»
7 Da sa Gideon: Når Herren gir Sebah og Salmunna i mine hender, skal jeg straffe dere med ørkentorner og tornekvister.
9 Samme natt sa Herren til ham: «Reis deg, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i dine hender.»
12 Så vil vi komme over ham på ethvert sted hvor han måtte være, og falle over ham som dugg på jorden: og av ham og alle mennene som er med ham, vil ikke én slippe unna med livet.
22 Da sa Israels folk til Gideon: Bli vår hersker, du og din sønn og din sønns sønn etter deg; for du har reddet oss fra Midjans hender.
20 Om hans rygg ikke velsignet meg, og ullen fra mine sauer ikke varmet ham;
11 Når du hører hva de sier, vil du få mot til å gå ned mot leiren. Så gikk han ned med tjeneren Pura til utkanten av leiren til de væpnede mennene.
4 Men se, når han går for å hvile, så legg merke til hvor han legger seg, gå inn der, løft av kappen hans ved føttene og legg deg ved siden av ham. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
33 Da samlet alle midianittene og amalekittene og folkene fra øst seg sammen og slo opp leir i Jisreeldalen.
34 Men Herrens ånd kom over Gideon; og ved lyden av hornet hans samlet alle abiesrittene seg etter ham.
3 Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
4 Så kom Gideon til Jordan og krysset elven med sine tre hundre menn, utmattet og i behov for mat.
27 Han svarte: Om ikke Herren hjelper deg, hvor skal jeg da hente hjelp fra? Fra treskegulvet eller vinpressen?
24 Gideon sendte bud gjennom hele Efraims fjell-land og sa: «Kom ned mot midianittene og steng veiene over Jordan før de kommer.» Så samlet Efraims menn seg og stengte veiene over Jordan.
31 Og Laban sa: Hva skal jeg gi deg? Og Jakob sa: Ikke gi meg noe; men hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg fortsette å ta vare på flokken din.
28 Og Israel lever i fred, Jakobs kilde for seg selv, i et land av korn og vin, med dugg som faller fra himlene.
7 Og når disse tegnene skjer, se til at du griper den anledning som gis deg, for Gud er med deg.
20 Og Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg dem på klippen der borte, og hell saften over dem. Og han gjorde så.
16 Og du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet; og det skal skje, i de siste dager, at jeg skal få deg til å komme mot mitt land, slik at nasjonene kan få kjennskap til meg når jeg gjør meg selv hellig i deg, Gog, for deres øyne.
30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du gir ammonittene i min hånd,