Dommerne 7:2
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
The LORD said to Gideon, "You have too many people with you for me to hand Midian over to them, lest Israel boast against me, claiming, 'My own strength has delivered me.'
Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
Og Herren sagde til Gideon: Folket er flere, som er med dig, end at jeg skulde give Midianiterne i deres Haand, at Israel ikke skal rose sig imod mig og sige: Min Haand haver frelst mig.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
And the LORD said to Gideon, The people with you are too many for me to hand the Midianites over to you, lest Israel boast against me, saying, My own hand has saved me.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Gideon,{H1439} The people{H5971} that are with thee are too many{H7227} for me to give{H5414} the Midianites{H4080} into their hand,{H3027} lest Israel{H3478} vaunt{H6286} themselves against me, saying,{H559} Mine own hand{H3027} hath saved{H3467} me.
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Gideon{H1439}, The people{H5971} that are with thee are too many{H7227} for me to give{H5414}{(H8800)} the Midianites{H4080} into their hands{H3027}, lest Israel{H3478} vaunt{H6286}{(H8691)} themselves against me, saying{H559}{(H8800)}, Mine own hand{H3027} hath saved{H3467}{(H8689)} me.
But the LORDE sayde vnto Gedeon: The people that be with ye are to many for me to delyuer Madian into their hande, lest Israel boost them selues agaynst me, and saye: My hande hath delyuered me.
And the Lord said vnto Gideon, The people that are with thee, are too many for me to giue the Midianites into their hands, lest Israel make their vaunt against me, and say, Mine hand hath saued mee.
And the Lord sayd vnto Gedeon: The people that are with thee, are to many for me to geue ye Madianites into their handes, lest Israel make their vaunt against me, and saye: Myne owne hand hath saued me.
And the LORD said unto Gideon, The people that [are] with thee [are] too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
And Jehovah saith unto Gideon, `Too many `are' the people who `are' with thee for My giving Midian into their hand, lest Israel beautify itself against Me, saying, My hand hath given salvation to me;
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, "The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, 'My own hand has saved me.'
The LORD said to Gideon,“You have too many men for me to hand Midian over to you. Israel might brag,‘Our own strength has delivered us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Kunngjør nå for folket at alle som er redde og skjelver kan vende tilbake fra Gilboafjellet. Så vendte 22 000 av folket tilbake, men det ble igjen 10 000.
4 Da sa Herren til Gideon: «Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg sile dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, skal gå, og den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.»
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Sett til side de som drikker vannet med tungen som en hund, og de som kneler ned for å drikke.»
6 Antallet av dem som tok vann opp med tungen var 300; alle de andre knelte ned for å drikke.
7 Herren sa til Gideon: «Ved disse 300 som drakk med tungen, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La alle de andre folket dra hjem.»
8 Så tok de folkets forsyninger og deres horn fra hendene deres og sendte dem bort til teltene, og beholdt bare de 300; midianittenes leir var nedenfor i dalen.
9 Samme natt sa Herren til ham: «Reis deg, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i dine hender.»
36 Da sa Gideon til Gud: Hvis du vil gi Israel frelse ved min hånd, som du har sagt,
37 Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
14 Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
15 Da Gideon hørte drømmen og tolkningen av den, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere! For Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.»
16 Deretter delte han de 300 mennene i tre grupper og ga hver mann et horn og et fat med et flammende bål inne i.
17 Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.»
18 Når jeg og de med meg blåser i hornene, skal dere også blåse i hornene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'»
19 Gideon og de 300 mennene som var med ham kom til utkanten av leiren ved begynnelsen av mellomvakten, nettopp da vaktmennene hadde tatt sine poster, og da blåste de i hornene og knuste karene.
20 De tre gruppene blåste i hornene og knuste karene. De holdt de brennende faklene i venstre hånd, hornene i høyre hånd klare til å blåse, og ropte: «For Herren og for Gideon!»
11 Nå kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, på marken til Joasj abiesritten; og hans sønn Gideon tråkket korn på vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du dyktige kriger.
13 Da sa Gideon til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans mektige gjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, og sagt: Tok ikke Herren oss ut av Egypt? Men nå har han overlatt oss, gitt oss i midianittenes makt.
14 Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
15 Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
16 Da sa Herren til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som om de var én mann.
1 Deretter sto Jerubbaal, det vil si Gideon, og alle folket med ham opp tidlig og slo opp teltene sine ved kilden Harod; midianittenes leir var nord for ham, under More-åsen i dalen.
22 Da sa Israels folk til Gideon: Bli vår hersker, du og din sønn og din sønns sønn etter deg; for du har reddet oss fra Midjans hender.
23 Men Gideon sa til dem: Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere: Herren skal herske over dere.
3 Gud har gitt Oreb og Zeeb, Midjans høvdinger, i deres hender; hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere? Da han sa dette, ble de roligere i sinnet mot ham.
4 Så kom Gideon til Jordan og krysset elven med sine tre hundre menn, utmattet og i behov for mat.
22 Da de 300 blåste i hornene, vendte Herren hvert manns sverd mot hans bror i hele hæren, som flyktet til Bet-Shitta nær Zereda, til kanten av Abel-Mehola nær Tabbat.
23 Israels menn samlet seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte bud gjennom hele Efraims fjell-land og sa: «Kom ned mot midianittene og steng veiene over Jordan før de kommer.» Så samlet Efraims menn seg og stengte veiene over Jordan.
25 De tok de to høvdingene av midianittene, Oreb og Zeeb; de drepte Oreb på Orebs klippe, og Zeeb i vinpressen til Zeeb, og forfulgte midianittene; men hodene til Oreb og Zeeb brakte de til Gideon over Jordan.
27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet å gjøre det om dagen, på grunn av sin fars hus og byen, gjorde han det om natten.
11 Når du hører hva de sier, vil du få mot til å gå ned mot leiren. Så gikk han ned med tjeneren Pura til utkanten av leiren til de væpnede mennene.
12 Nå dekket midianittene, amalekittene og hele folket fra øst dalen som gresshopper, og kamelene deres var som sanden ved havets bredd, uten tall.
22 Da ble Gideon viss på at det var Herrens engel; og Gideon sa: Jeg er i frykt, Herre Gud! for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
33 Da samlet alle midianittene og amalekittene og folkene fra øst seg sammen og slo opp leir i Jisreeldalen.
34 Men Herrens ånd kom over Gideon; og ved lyden av hornet hans samlet alle abiesrittene seg etter ham.
7 Da sa Gideon: Når Herren gir Sebah og Salmunna i mine hender, skal jeg straffe dere med ørkentorner og tornekvister.
47 Og alle som er til stede i dag skal vite at Herren ikke gir seier med sverd og spyd; for kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
17 Hvis du i ditt hjerte sier: Disse nasjonene er flere enn oss, hvordan skal vi kunne ta deres land fra dem?
17 (For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
11 Gideon dro opp langs veien de som bodde i telt brukte, øst for Nobah og Jogbeha, og overfalt hæren i et ubevoktet øyeblikk.
2 Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.
3 Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
7 Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem over i midianittenes hånd i syv år.
2 Og Midian var sterkere enn Israel; og på grunn av midianittene laget Israels barn hull for seg selv i fjellene, i klippene og på sterke steder.
2 La midjanittene få sin straff for den urett de gjorde mot israelittene. Etter det skal du bli forenet med ditt folk.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Å konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, det er, Efraims barn.
28 Midjan ble knust foran Israels barn, og midianittene gjenvant aldri sin styrke. Landet hadde hvile i førti år i Gideons dager.