Lukas 1:29
Men hun ble forferdet over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
Men hun ble forferdet over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
Hun ble forferdet over hans ord og undret seg på hva slags hilsen dette kunne være.
Men hun ble forferdet over hans ord og undret seg på hva denne hilsenen skulle bety.
Hun ble forstyrret over ordene og undret seg over hva denne hilsenen kunne bety.
Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun undret seg i sitt sinn over hvilken hilsen dette kunne være.
Og hun ble grepet av frykt ved hans ord, og hun undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og vurderte i sitt sinn hvilken hilsen dette kunne være.
Men da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og tenkte over hva slags hilsen dette kunne være.
Men hun ble urolig over hans ord og overveide hva denne hilsen kunne bety.
Da hun så ham, ble hun urolig over hans ord og overveide hva slags hilsen dette var.
Da hun hørte dette, ble hun forundret over hilsenen og funderte over hva slags ord dette kunne være.
Men hun ble forferdet da hun så ham, og hun undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
Men hun ble forferdet da hun så ham, og hun undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
Men hun ble forferdet over ordene hans og undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
But she was deeply troubled by his words and wondered what kind of greeting this could be.
Men hun ble forvirret av hans ord og undret seg over hva denne hilsenen kunne bety.
Men der hun saae ham, forfærdedes hun over hans Tale, og hun tænkte, hvad denne skulde være for en Hilsen.
And when she saw him, she was troubled at his saying, and cast in her mind what manner of satation this should be.
Da hun så ham, ble hun forundret over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
When she saw him, she was troubled at his saying, and considered what manner of greeting this was.
And when she saw him, she was troubled at his saying, and cast in her mind what manner of salutation this should be.
Da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord og tenkte hva slags hilsen dette kunne være.
Hun ble forferdet over hans ord og overveide hva slags hilsen dette kunne være.
Men hun ble forferdet over budskapet, og undret seg over hva slags hilsen dette kunne være.
But{G1161} she was{G1492} greatly troubled{G1298} at{G1909} the{G846} saying,{G3056} and{G2532} cast in her mind{G1260} what manner of{G4217} salutation{G783} this{G3778} might be.{G1498}
And{G1161} when she saw{G1492}{(G5631)} him, she was troubled{G1298}{(G5681)} at{G1909} his{G846} saying{G3056}, and{G2532} cast in her mind{G1260}{(G5711)} what manner{G4217} of salutation{G783} this{G3778} should be{G1498}{(G5751)}.
When she sawe him she was abasshed at his sayinge: and cast in her mynde what maner of salutacion yt shuld be.
Wha she sawe him, she was abasshed at his sayenge, and thought: What maner of salutacion is this?
And when she saw him, she was troubled at his saying, and thought what maner of salutation that should be.
And when she sawe hym, she was troubled at his saying, and caste in her mynde what maner of salutation that shoulde be.
And when she saw [him], she was troubled at his saying, and cast in her mind what manner of salutation this should be.
But when she saw him, she was greatly troubled at the saying, and considered what kind of salutation this might be.
and she, having seen, was troubled at his word, and was reasoning of what kind this salutation may be.
But she was greatly troubled at the saying, and cast in her mind what manner of salutation this might be.
But she was greatly troubled at the saying, and cast in her mind what manner of salutation this might be.
But when she saw him, she was greatly troubled at the saying, and considered what kind of salutation this might be.
But she was greatly troubled by his words and began to wonder about the meaning of this greeting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Etter noen tid ble Elisabet sikker på at hun skulle bli mor, og hun holdt seg skjult i fem måneder, mens hun sa,
25 Herren har gjort dette for meg, for å ta bort min skam blant folk.
26 I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; og jomfruens navn var Maria.
28 Og engelen kom inn til henne og sa, Fred være med deg, du som er høyt benådet; Herren er med deg.
30 Og engelen sa til henne, Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31 Og se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor, og han skal kalles Den Høyestes Sønn; og Herren Gud skal gi ham Davids trone, hans far;
34 Og Maria sa til engelen, Hvordan skal dette gå til, da jeg ikke har vært nær noen mann?
35 Engelen svarte og sa til henne, Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal det hellige barnet som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, skal også få en sønn i sin alderdom; og dette er den sjette måneden for henne som kaltes ufruktbar.
37 For Gud er ingenting umulig.
38 Og Maria sa: Jeg er Herrens tjenerinne; la det skje med meg som du har sagt. Og engelen forlot henne.
39 Da reiste Maria seg og dro i all hast til fjellbygdene, til en by i Juda;
40 og hun kom til Sakarias' hus og hilste Elisabet.
41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, rørte barnet seg sterkt i hennes liv. Og Elisabet ble fylt med Den hellige ånd,
42 og sa med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
45 Salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt til henne, skal fullbyrdes.
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren;
47 og min ånd fryder seg over Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenerinnes ringhet; se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
49 For den mektige har gjort store ting for meg, og hellig er hans navn.
12 Da Sakarias så ham, ble han forvirret, og frykt kom over ham.
13 Men engelen sa, Ikke vær redd, Sakarias; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14 Og du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
18 Jesus Kristi fødsel skjedde slik: da hans mor Maria var trolovet med Josef, før de kom sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig og ønsket ikke å føre vanære over henne, så han ville skille seg fra henne i stillhet.
20 Men da han tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria til hustru, for det som er unnfanget i henne er av Den hellige ånd.
21 Hun vil føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt gjennom profeten,
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel, som betyr: Gud med oss.
24 Josef gjorde som Herrens engel hadde påbudt ham, og tok henne til hustru;
25 og han levde ikke med henne før hun hadde født en sønn; og han ga ham navnet Jesus.
18 Og Sakarias sa til engelen, Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19 Og engelen svarte og sa, Jeg er Gabriel, som står for Gud; jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledelige budskap.
17 Da de hadde sett det, fortalte de om det som var sagt dem om dette barn.
18 Og alle som hørte det, undret seg over det hyrdene fortalte dem.
19 Men Maria tok vare på alle disse ordene og grundet på dem i sitt hjerte.
33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
9 En Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble slått med stor frykt.
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede som skal bli for hele folket:
65 Og en frykt kom over alle dem som bodde rundt omkring, og det ble talt mye om disse tingene i hele fjellbygdene i Judea.
66 Og alle som hørte om det, tok det til sitt hjerte og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
56 Og Maria ble hos henne i omtrent tre måneder og vendte så tilbake til sitt hjem.
57 Da tiden kom for Elisabet til å føde, fikk hun en sønn.
58 Og hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vært svært god mot henne, og de gledet seg sammen med henne.
13 Og med engelen var en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sa,
14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har hans velbehag.